Jeg skriver og skriver om viktige tema. Jeg bryr meg om denne verdens utfordringer. Men den litteraturen som «vekket» meg kan i korrekthetens tid virke sjokkerende. I dag setter vi gjerne «problemer under lupen», også i en god del barne- og ungdomslitteratur. Men en del av det jeg leste var det litteraturvitere kaller «kiosk-litteratur». Lærdommen er kanskje at all litteratur har potensialet til å inspirere og å få oss til leve oss inn i større verdener?