Flyktningene som forlater det krigsherjede Ukraina for å søke beskyttelse, tilhører en mer omfattende form for unntakstilstand. Tiltakende migrasjonsstrømmer har preget politikken og mediebildet i mange år. Mye tyder på at massemigrasjon også de kommende årene vil være den synligste og mest politisk utfordrende konsekvensen av den pågående ødeleggelsen av planeten. En tallrik global underklasse tvinges på flukt av tørke, krig, ressursknapphet og stigende havnivå. En liten global overklasse foregriper katastrofescenarioer ved å sikre seg landområder på New Zealand eller drømme om en ny start på andre planeter. Samtidig brer det seg en epidemi av nostalgi og romantiserende forestillinger om naturlig stedstilhørighet, som kan ramme både migrantene selv og de som føler seg truet av dem. Med grensekonfliktene i Europa ser vi dessuten konturene av en ny form for ondskap, der desperate flyktninger blir brukt som politisk våpen i kyniske maktspill.
Hvordan endrer flyktningene fra Ukraina europeernes selvforståelse? Mens mange ukrainere håper på at en ny verden skal oppstå i ruinene av fortiden – hvilke av dagens fortellinger bærer vitnesbyrd om migrantenes tidsalder? Hvordan forandrer ideer om hjem og tilhørighet seg i vår tid? Hvordan ville våre ideer om politikk og fellesskap arte seg om vi tok utgangspunkt i migranten i stedet for borgeren? Hva slags utopisk og frihetlig potensial kan migrasjon romme? Og hva kan dette si oss om fremtidens muligheter?
Forfatternes klimaaksjon har invitert fire forfattere til å reflektere over disse store spørsmålene i ulike sjangre. I dag, poeten og kunstneren Silje Linge Haaland:
Les mer «Den løse, bevegelige delen av verden / Silje Linge Haaland»
