Den løse, bevegelige delen av verden / Silje Linge Haaland

Flyktningene som forlater det krigsherjede Ukraina for å søke beskyttelse, tilhører en mer omfattende form for unntakstilstand. Tiltakende migrasjonsstrømmer har preget politikken og mediebildet i mange år. Mye tyder på at massemigrasjon også de kommende årene vil være den synligste og mest politisk utfordrende konsekvensen av den pågående ødeleggelsen av planeten. En tallrik global underklasse tvinges på flukt av tørke, krig, ressursknapphet og stigende havnivå. En liten global overklasse foregriper katastrofescenarioer ved å sikre seg landområder på New Zealand eller drømme om en ny start på andre planeter. Samtidig brer det seg en epidemi av nostalgi og romantiserende forestillinger om naturlig stedstilhørighet, som kan ramme både migrantene selv og de som føler seg truet av dem. Med grensekonfliktene i Europa ser vi dessuten konturene av en ny form for ondskap, der desperate flyktninger blir brukt som politisk våpen i kyniske maktspill.

Hvordan endrer flyktningene fra Ukraina europeernes selvforståelse? Mens mange ukrainere håper på at en ny verden skal oppstå i ruinene av fortiden – hvilke av dagens fortellinger bærer vitnesbyrd om migrantenes tidsalder? Hvordan forandrer ideer om hjem og tilhørighet seg i vår tid? Hvordan ville våre ideer om politikk og fellesskap arte seg om vi tok utgangspunkt i migranten i stedet for borgeren? Hva slags utopisk og frihetlig potensial kan migrasjon romme? Og hva kan dette si oss om fremtidens muligheter?

Forfatternes klimaaksjon har invitert fire forfattere til å reflektere over disse store spørsmålene i ulike sjangre. I dag, poeten og kunstneren Silje Linge Haaland:

1.

Her er det andpustne
mellom sprikende, bladfellende trær

her er den løse, bevegelige delen av verden

jeg holder fast
til tomrom
uten former, uten konturer

forstår du
dette vil aldri ta slutt

dette som tømmer fugler
som tømmer morgenen

det er så vidt
dette er en morgen

2.

Sakte nedlagte sti gjennom skogen

flommen fyller fem daler, fire generasjoner haner galer

trestammer
i munn mot munn

det våte og det tørre
fortapt i en svamp

3.

Vi raser gjennom byen
som høsten raser gjennom treet

det tørre og det visne
kleber ikke til hu

kleber hvile
til våre mindre og mindre sirkler

4.

Blomstens lysfangst
i sonde gjennom stilken

5.

Morgenen ligger og lengter i vannkanten
har båret den tunge og ødelagte
som skulle komme til liv
i bølgevann, kanskje lyse

6.

Elvekantens runde steiner
og glitresopp

vannet fyller seg med folk, drar ansikter flate
vi er i opptellingens tempo

har en pil
en flue og en gråtehest

er dette en test?
som kan bevise om vi er krevende eller evakuerende

å, lille gjenlevende der borte

det må være nå vi skal bære
hverandres unger

jeg tar din
her er mine, forsiktig

7.

Gress av varme
rom av tåke

husker du
fra mennesket
og ned?

i mindre og mindre tall
og inn
i 0

8.

Jeg leser høyt
fra en bok
om å ta til seg lærdom
og ikke glemme

ungens halspulsåre trer frem

9.

Hjernen og knyttneven

10.

Glassmaneter
glir gjennom ansiktet

sneglene samles
i tusentals, hviner til fjellet
som raser
innover i seg selv
blir til glass

11.

Denne viltvoksende byens
minste kratt
bærer noe, så vidt levende

ikke i stillhet
noe annet lytt

som er varmt
i nærheten av det visne

/

Silje Linge Haaland (f. 1984, Bergen) vokst opp på Fitjar, bosatt på Nesodden med atelier i Oslo. Billedkunstner utdannet ved Gerrit Rietveld-akademiet, Amsterdam, Kunstakademiet i Oslo, Städelschule i Frankfurt og Skrivekunstakademiet i Bergen. Haaland arbeider med bilder og tekst, i form av video, skulpturer, lyd, koreografi og utgivelser, hun underviser og er aktiv i en rekke styrer og verv i kunstfeltet. De siste års utstillinger inkluderer In Extenso Art Space (Clermont-Ferrand, Frankrike), GL-strand (København), Henie Onstad Kunstsenter (Bærum) og Papay Gyro Nights (Tokyo). Kommende utstillinger inkluderer separatutstilling på Galleri K (Oslo) og utsmykning i Stavanger kommune. I 2022 skal hun delta i en omfattende utstilling på det nye Munchmuseet.

Foto: Julie Pike

Vi takker Fritt Ord for støtten!