Efter fasten / Jonas Eika

At afstå fra føde, drikke og behovsopfyldelse, ikke for at blive i stand til at leve ulegemligt, dvs. uden tingene der giver mig livet og nydelsen, men for at muliggøre et andet forhold til dem: at de ikke er der for min skyld, ikke kun eksisterer som genstand for min tanke, berøring, indtagelse, men som levende væsner også uden for min brug af dem. At de lige så godt kunne gå i kontakt med andre end mig, vise andre sider af sig selv end dem de viser mig. Gribbene lader de nedfaldne frugter ligge og rådne, til de bliver gærende søde.

*

Clarice Lispector forstår ”den pludseligt ubetvivlelige nådegave, det er, mirakuløst og materielt at være til.” Nye myter, informeret af det der er. Det mirakuløse i det materielle (evolution: nåden i nødvendigheden) og miraklets materialitet. Jeg tror, det er det, jeg leder efter. Miraklet er ikke noget der sker på trods eller på tværs af materialiteten, men opstår af en hidtil ukendt side af den, et usynligt forbund. At slå vand af klippen er at lokke det bløde, engang-flydende i stenene frem.

Les mer «Efter fasten / Jonas Eika»

Ville dyr jeg har sett / Inghill Johansen

Foto: Pernille Marie Walvik /

 

Elg: en gang kom det en elg gående ut av småskogen nedenfor huset vi bodde i. Jeg sto i et vindu og så den komme mot meg. For å få enda et glimt av den, løp jeg til kjøkkenet, men da hadde den allerede gått forbi. Jeg så rett inn i øyet på den, sa moren min og snudde seg mot meg.

Selv husker jeg best måten den beveget seg på, både langsom og fort på samme tid.

Flaggermus: de pleide å komme fram om kveldene og fløy i usikre sirkler over oss. De orienterte seg etter lyder vi ikke kunne høre. Det var usikkert hvor de holdt hus. På dagtid var de helt usynlige.

Ringduer: dem så man alltid i par. Når den ene landet på en av ledningene som gikk inn til huset, duvet ledningen veldig.  Rett etterpå kom alltid den andre og satte seg og ledningen duvet enda mer. Fuglene hadde en litt trist lyd som man særlig hørte om morgenen når man ville sove.

Les mer «Ville dyr jeg har sett / Inghill Johansen»

Du förstår / Mats Söderlund

/ Fotograf: Göran Segeholm 2017

 

efteråt såg vi tillbaka på sommaren,

och minnet skälvde som en het hägring,

marken stod i lågor men vi märkte inte att

elden också förtärde skogarna inuti oss,

det var som på teve, värmerekorden

fyllde våra kroppar med glödbränder,

och under helikoptrarna sprang det vilda,

bredde ut sig åt alla håll, hägringen

luktade myrstarr, tjärtall och grankåda,

vi lärde oss nya arter som svedjenäva,

och att koldioxid varken har färg eller lukt,

men jordarna hostade blod i kvällsljuset

Les mer «Du förstår / Mats Söderlund»

What do you see? / Easterine Kire

On Svalbard, 78 degrees, we were told that the permafrost is steadily melting.

And in the far edges of India, Nagaland (26 degrees), is reeling from surface overheating. One of the world’s richest biodiversity spots is under grave threat as only 11 percent of the forest areas can be considered government property, while the remaining 89 percent are privately owned. Environmentally damaging activities such as slash and burn cultivation and forest burning, illegal logging, coal mining, an uncontrolled stone quarrying has been going on in the privately-owned lands. Large scale cutting of mountains by the government to make way for roads has added to the highly increased temperature in the region. Protection of biodiversity continues to be a great challenge because of the human hindrances.

Les mer «What do you see? / Easterine Kire»

deponier / Kathleen Rani Hagen

Foto: Pernille Walvik /

 

1

havørnen flyr over fjorden

nettene sirkler inn laksen

 

pigghåen svømmer strømlinjeformet

 

forbi

de skinnende

kroppene, prikkene over

sidelinjen –

målt i biomasse

eksportert til kina i tonn

Les mer «deponier / Kathleen Rani Hagen»

Å tenke utenfor boksen men innenfor byen/ Tommy Olsson

«Begrepet byøkologi beskriver en spesiell miljøinnsats som med utgangspunkt i et bestemt byområde og borgernes deltakelse søker å fremme helhetlige løsninger på problemer knyttet til områdets ressursforbruk, miljøpåvirkning og dyre- og naturmangfold»

– Wikipedia

Les mer «Å tenke utenfor boksen men innenfor byen/ Tommy Olsson»

The «Climate Refugee» / Jenna Coughlin

/ The Figure of the “Climate Refugee” in Inger Elisabeth Hansen’s Å resirkulere lengselen: avrenning foregår (2015).

This article addresses the Norwegian response to global climate change and increased human migration through an analysis of the figure of the “climate refugee” in Inger Elisabeth Hansen’s 2015 poetry collection, Å resirkulere lengselen, avrenning foregår. In addition to situating the work in the context of the so-called “refugee crisis,” the author also discusses the origins of the term “climate refugee” and the conceptual and ethical problems surrounding such a designation. The article examines notions of aesthetics and poetics in the text, arguing that Hansen draws attention to the ubiquity of risk in the history of cultural exchange between humans. Rather than a poetics that attempts to manage mobile bodies or eliminate risk, the author argues that Hansen advocates for a poetics of relation that takes its inspiration from dynamic forms in nature.

Les mer «The «Climate Refugee» / Jenna Coughlin»

Er skam og dulter effektive virkemidler? / Kjell Arne Brekke

Foto: Økonomisk institutt, UiO

2019 har blitt et skammens år i Norge. «Flyskam» ble årets nyord i Sverige i 2018. I år har også norrbaggarna lært seg ordet, sammen med ord som «kjøttskam» og andre former for skam. Men kan vi nå klimamålene ved å appellere til skammen? Eventuelt i kombinasjon med dulter, som hjelper oss å endre adferd nesten uten at vi merker det eller tenker over det.

For å begrense skadevirkningene av klimaendringene ble et flertall av nasjonene i FN, gjennom Paris-avtalen, enige om å begrense økningen i den globale middeltemperatur til maksimalt to grader over førindustrielt nivå, helst ikke mer enn halvannen grad. Om vi skal nå dette målet trengs det betydelige endringer i adferden.

Les mer «Er skam og dulter effektive virkemidler? / Kjell Arne Brekke»

Benyamin Farnam / Last night

Foto: Tine Poppe/Aschehoug

 

Last night was not pleasant

The world was curiously tight and vomited all of men 

The hushed sound of razors rubbed its throat

All roads were one-way

Les mer «Benyamin Farnam / Last night»

Nyliberalisme og økologiske ødeleggelser / Linn Stalsberg

Foto: Eivind Volder Rutle /

Vi vet etter hvert mye om økonomisk ulikhet mellom mennesker som konsekvens av nyliberal praksis og politikk. Vi innser at for de fleste er kapitalismens drømmer bare det: drømmer som aldri blir realitet. Kritikken av nyliberalismens økonomiske ødeleggelser og hva denne ideologien gjør med oss mennesker og synet på andre mennesker, har så langt vært anliggendet i denne boken.

Men de siste årene har en ny og akutt konsekvens av tøylesløs kapitalisme kommet på agendaen: Økologisk krise forårsaket av kapitalismens krav om evig vekst. Det er i dag umulig å snakke om nyliberalisme uten å snakke om den største av alle dens konsekvenser – destruksjonen av selve livsgrunnlaget vårt. Det er i grunnen umulig å snakke om noe som helst uten å samtidig etterspørre konsekvenser for klima og miljø, så altoverskyggende har dette temaet blitt.

Les mer «Nyliberalisme og økologiske ødeleggelser / Linn Stalsberg»

– Økonomene har tatt for lett på klimapolitikken  

Foto: Håkon Sparre (NMBU) /

Arktis er et av områdene i verden som bør skånes for oljevirksomhet, mener professor i samfunnsøkonomi Knut Einar Rosendahl. Han mener økonomene har tatt for lett på hva som er god klimapolitikk.

 

Av Erik Martiniussen

 

Kostnadseffektivitet er et viktig prinsipp for økonomifaget. Samfunnets ressurser skal brukes på en slik måte at man får mest mulig igjen for pengene. Men i klimapolitikken har mange samfunnsøkonomer lenge tenkt for snevert, mener Knut Einar Rosendahl, professor i samfunnsøkonomi ved Norges miljø og biovitenskaplige universitet (NMBU).

– Vi har tenkt at avgifter og klimakvoter automatisk ville gi tilstrekkelig med klimakutt. Men så enkelt har det ikke vært. Politikerne har ikke turt å trå til med høye nok CO2-priser, og samfunnet er mer komplisert enn man har trodd. Dermed trengs andre virkemidler i tillegg. Mange økonomer har nok vært for treige til å innse det, sier han.

Les mer «– Økonomene har tatt for lett på klimapolitikken  «

Immigrant Sea / Forest/ Post / Post-fire Forest

By Forrest Gander / Photo: Ashwini Bhat

NWCC is honored to publish three poems by Forrest Gander. The poems can be read HERE.

Forrest Gander is an American poet, translator, essayist, and novelist. Gander, who has a degree in geology, won the Pulitzer Prize for Poetry in 2019 for Be With. The poem included here is part of Twice Alive, a book focused on human intimacy, ecological crisis, and lichens. 

 

Å venne seg til å se i mørket / Tommy Olsson

(Timothy Morton)

 

Dark Ecology

Barentsregionen

Norge/ Russland

2014 – 2016

 

Med utgangspunkt i de teorier og strategier som tegnes opp i boken med samme navn, Dark Ecology – For a Logic of Future Coexistence, av Timothy Morton, foretok Hilde Methi fra Kirkenes, i samarbeid med Sonic Acts i Amsterdam, sammen med et imponerende antall aktører, dette tre år lange geografisk fokuserte prosjektet, med nedslag forskjellige steder på begge sider av grensen mellom Norge og Russland. Like mye geopolitisk ekskursjon og forelesningsrekke som definert kunstprosjekt, med sikte like mye på de faktiske forandringer planeten gjennomgår, som nødvendigheten av å gå i dybden med hvordan vi tenker om vår tilstedeværelse på den, er dette beistet fortsatt i bevegelse. Det fortsatte å tilkomme sted-spesifikke arbeider i 2017, og i 2018 ble det videreført under navnet Living Earth som en serie diskusjoner med fokus på de arbeider som var effekten av det opprinnelige prosjektet.

Les mer «Å venne seg til å se i mørket / Tommy Olsson»

Vem kallar på oss / Athena Farrokhzad

Copyright/fotograf: Khashayar Naderehvandi 

 

I

 

Vem säger att vi verkligen väntar

på att alla datum utan resonans i anden

ska kastas på historiens soptipp

och ersättas av nya, som är våra

och inte dem vi utan invändning

ärvt av våra dåraktiga förfäder

Les mer «Vem kallar på oss / Athena Farrokhzad»

Sony Kapoor: Faneberar for den grøne kapitalismen

Økonom og tenketank-leiar Sony Kapoor tenker butikk, ikkje etikk, når han ber Oljefondet droppa oljeaksjar. Han trur på vekst, velstand og fornybar-boom, alt innanfor kapitalismens rammer.

 

Av Maria Lavik                                                    

 

– Eg vart heilt sjokkert over det eg såg.

Sony Kapoor minnest då han kom til Noreg i 2007 for å gje regjeringa råd om forvaltninga av pensjonssparegrisen vår – Oljefondet. Det som sjokkerte han, var å oppdaga kor sårbart fondet var.

– Så mykje av den noverande og framtidige formuen dykkar er knytt opp til fossilindustrien. Først, ved at inntektene til Oljefondet kjem i frå produksjon av olje og gass. Så, ved at Oljefondet investerer i og får avkasting frå olje- og gass-selskap.

Les mer «Sony Kapoor: Faneberar for den grøne kapitalismen»

hvis ikke oss hvem / Amalie Kasin Lerstang

en sau har forsvunnet på fjellet

et rødt lys har blitt kasta på himmelen

en død kreps er funnet i tjønna

en bil har kollidert med en elg

en katt har drept fuglen til naboen

ei jente har ønska seg en ny

en mekaniker har dobla lånet

en trestamme har knekt i to

et maleri har flydd over havet

en bonde har ønska seg alt godt

et pølsebrød har blitt brent på en pinne

et motorsportsenter har blitt anlagt i skogen

en sti har mista retningen sin

et verna bygg har blitt påtent og borte

en patron har blitt bygd av en rynkete hånd

Les mer «hvis ikke oss hvem / Amalie Kasin Lerstang»

Carsten Jensen: Når vi bliver skabningens herre, detroniserer vi os selv

Vi lever i en tidsalder, vi selv har døbt den antropocæne, forstået som menneskets tidsalder. Udtrykket blev introduceret af atmosfærekemikeren og nobelpristageren Paul J. Crutzen i 2000. «At navngive vor tid Antropocæn kan befordre en erkendelse af det afgørende, verdenshistoriske ansvar for klodens fremtid, som det moderne industrielle menneske har pådraget sig, ” skriver Crutzen i sin begrundelse. Han mener, at mennesket er blevet en geologisk kraft på lige fod med vulkaner, meteornedslag og forskydning af tektoniske plader. «En anerkendelse af Antropocæn vil veje meget tungt i den vægtskål, der fastslår menneskers påvirkning af miljøet som en videnskabelig kendsgerning,» fortsætter han.

Hvis den antropocæne tidsalder gjorde menneskets levevilkår lettere, ville den være et vidnesbyrd om vores succes som art.  Vi ville i sandhed have etableret os som skabningens herre, ikke blot enevældige hersker over det organiske liv, men også over de uorganiske stoffer. Gud havde vist sig på Jorden i solsystemets tredje bane mellem Venus og Mars, og han havde vores ansigt. Vi var ikke længere blot hans udtrykte billede. Vi var ham. Men det modsatte er tilfældet. Den antropocæne tidsalder er ikke er vidnesbyrd om vores succes, men om vores fejltagelser. Den demonstrerer grænsen for vores magt. Eller rettere, den demonstrerer den destruktive kraft i vores magt. Vi er endnu et meteornedslag i klodens historie. Menneskeheden er den inkarnerede naturkatastrofe. Hvis vi er Gud, er vi en Gud, der er blevet sindssyg.

Les mer «Carsten Jensen: Når vi bliver skabningens herre, detroniserer vi os selv»

Ove Jacobsen: Kunsten å drøyma ei ny verd

Professorpioner Ove Daniel Jakobsen tyr til anarkismen når han får lokalsamfunn til å drøyma om ei ny framtid.

 

Tekst: Maria Lavik

 

– Det brenn i Amazonas. Det brenn i Afrika og Sibir også, men det får mindre merksemd.

Det seier Ove Daniel Jakobsen, professor i økologisk økonomi. Han jobbar ved Senter for økologisk økonomi og etikk ved Nord Universitetet, eit av få utdanningsprogram av sitt slag i Noreg.

Ein gong var kanskje naturens toleevne eit tema for spesielt interesserte. Men no ser me brotstykke av klimakrisa når me ser ut vindauget eller opnar ei avis. Ekstremvêr, tørke, ras, skogbrannar i Amazonas. Og motsvaret: Eit miljøparti som gjorde eit brakval i kommunevalet i år.

I ei verd som brenn, meiner Jakobsen at me må tora å ty til utopiane.

Les mer «Ove Jacobsen: Kunsten å drøyma ei ny verd»

Blogg på WordPress.com.

opp ↑