/ Foto: Anna Csösz

Dette er huset mitt, dette er rommet mitt.

Alt dette er bare en samling feilslåtte ord.

I løpet av et eneste øyeblikk kan alt gå under.

Jeg skal bygge et solid hus av murstein

leve der i stor lykke.› (Det var slik jeg tenkte.)

Glemsomme sjel, for hva er det som skjer

når du blir fraktet til likbrenningsstedet.

Hva skal jeg gjøre, hva er det jeg gjør.

Båten min er lastet med synd.

Bølgen ligger tung foran meg, sier Lalan

                                               Les mer «Vannet / Wera Sæther» →

//

Mette Moestrup (f. 1969) debuterede som forfatter med digtsamlingen ”Tatoveringer” i 1998. Senere fulgte digtsamlingerne ”Golden Delicious” (2002), ”kingsize” (2006) og ”Dø, løgn, dø” (2012). I 2009 udgav hun romankollagen ”Jævnet med jorden”, og i 2014 kom fællesbogen ”Frit flet”, som hun skrev sammen med Naja Marie Aidt og Line Knutzon. I 2016 var Mette Moestrup aktuel med digtsamlingen «Omina» sammen med Naja Marie Aidt.

Moestrups poesi er oversat til bl.a. svensk og engelsk, og hun har for længst slået sit navn fast i Skandinavien som både nyskabende digter og intellektuel debattør, ligesom hun er kendt for sin performative oplæsningsstil. Hun har bl.a. modtaget Montanas Litteraturpris og Statens Kunstfonds treårige arbejdslegat, hertil Aarestrup Medaljen og Beatrice Prisen.

Digtet til Forfatternes klimaaksjon er gendigtet af Lars Haga Raavand. Vi takker poet og gendigter!

HERE YOU CAN READ METTE MOESTRUP’S POEM IN ENGLISH AND NORWEGIAN

Vi var mange som løp rundt i sagmuggen på Kulturrådets årskonferanse. Lyden av ulike hover slo mot underlaget. Noen vrinsket eller knegget litt, mens de fleste la seg stillferdig ned i folden. Mangfold av individer i gruppe, pent på rekke og rad. De ville menneskene. Temmet.

Les mer «Lisa Nøttseter: En sirkushests bekjennelser / Video» →

Foto / Sofie Amalie Klougart

En frostklar novembermorgen vandrer Madame Nielsen nordover ut av byen Maribor i det østligste hjørnet av Slovenia, gjennom parken, hvor nattens rim fortsatt ligger som et hvitt teppe oppover skråningene, i vannets speil blendes Narcissa før hun kan se seg selv, og så videre oppover de skogkledde åsene, her går hun seg vill og må vandre tilbake og gjøre et nytt forsøk via utfartsveien, som snart blir en motorvei hvor skogen er felt og overalt erstattet av skrikende kjempereklamer for bildekk, mobiltelefoner, autoplastikk og «Lord of the Dance», verre kan det ikke bli, og det gjør det: en motorveisinfiltrasjon hun må passere under gjennom oversvømte rør hvor vannet gløder som rust, før hun endelig, som ved et trylleslag, vandrer bortover Landeveien, den, vet dere, hvor Tuborg-mannen stanser støvende opp og tørker svetten av pannen.

Les mer «Slovenia – Østerrike / Madame Nielsen» →

Foto: Finn Ståle Felberg

Og det finnes noen luftaktige planter, og disse er lett fordøyelige, fordi de er av en lett og munter natur, slik at de gjør de menneskene som spiser av dem, muntre og tørre til sinns. Men noen andre vekster ligner svarte skyer fordi de

Les mer «Om vekster og menneskers tristhet og munterhet / Aina Villanger» →

Foto: Tom Egil Hverven

I januar 2017 ble en seks meter lang gåsenebbhval funnet på grunt vann utenfor øya Sotra, vest for Bergen. Da levde den fremdeles. Lokale viltmyndigheter og brannvesenet forsøkte derfor å lede den ut igjen på åpent hav, men det store pattedyret vendte stadig tilbake.

Hvalen virket syk og ble avlivet. Deretter ble den fraktet med lastebil til Universitetet i Bergens marinbiologiske stasjon på Espegrend i Bergen kommune. Undersøkelsene av magesekken viste at magen på dyret var full av plast. Over 40 plastposer, plastsekker og større plastflak tok opp nesten all plassen i magesekken. Hvalen sultet og ble syk fordi fordøyelsessystemet var tilstoppet av plastsøppelet.          Les mer «Mennesket i hvalfiskens buk / Sigurd Hverven» →

Av Thomas Hylland Eriksen og Arne Johan Vetlesen / Foto: Rune Eraker

Ifølge FNs flyktningkonvensjon finnes ikke kategorien ‘klimaflyktninger’, men det betyr ikke at de ikke eksisterer. Samtidig som internasjonale organisasjoner vegrer seg mot å anerkjenne ofre for klimaendringer som genuine flyktninger, forlater folk i mange land alt de eier som et resultat av akselererende klimaendringer. Fremdeles snakker mange som om klimaflukt er noe vi vil måtte forholde oss til i en udefinert fremtid, mens sannheten er at flukten er i gang, fra Alaska til Bangladesh, fra Kiribati til Andes.

Det er primært administrative og politiske årsaker til at klimaflyktninger ikke anerkjennes. For det første ville det ta mange år å forhandle frem en internasjonal konsensus om fenomenet. For det andre er det en reell fare for at man åpnet en Pandoras eske dersom det internasjonale samfunnet innrømmet at millioner av mennesker er på flukt, eller snart vil være det, på grunn av globale klimaendringer.

Les mer «Klimaflukt som moralsk utfordring» →

II

Jordkloden

observert fra ringene rundt Saturn

via et kamera plassert i en romsonde

Les mer «Ansiktet, håret, lyset i huden / Halvard Foynes» →

Von Herta Müller/ Foto: imago/viadata

Vor zwei Jahren – so lange ist das schon her – ist Peter Esterhazy gestorben. Und er fehlt nicht nur hier. Er konnte so leicht über die Abgründe Osteuropas erzählen, ohne im Witz abzustürzen.

Was wollen die Länder Osteuropas, hat er sich 2014 gefragt. „Vormittag Freiheitskampf gegen Brüssel, Nachmittag die von Brüssel gekommenen Gelder zusammenzählen? Und am Abend?“ Damals – so muss man heute sagen, obwohl nur vier Jahre vergangen sind – damals ging er davon aus, dass „die Länder Europas zur Zeit zugleich getrennt und zusammen sein wollen, sie haben die gemeinsame Form ihres Egoismus noch nicht gefunden“.

Les mer «Nachts, wenn die Zäune wandern / Herta Müller» →

Foto: Tove Sivertsen

Preposisjonene feilnavigerer

med hyppigere mellomrom.

De som alltid pleide bevege seg

grasiøse og nesten usynlige

gjennom alle nivåer i språket

oppe i lyset, nede i dypet

Les mer «Preposisjonene / Endre Ruset» →

Redaksjonell kommentar/ Foto: Rune Eraker

I tiden framover ønsker vi at våre forfattere skal ta inn over seg de redselsfulle betingelsene mennesker på flukt lider under. Generasjoner med barn og unge folk ydmykes med arbeidsløshet, sykdom og meningstømte liv. Arbeidskraft, talenter og menneskeverd blir brutalt krenket. På samme tid synker fødselstallene i Europa og velferdsstaten er truet.

Klimaaksjonens viktigste oppgave er å bevisstgjøre språkbruken under de store miljøkrisene og inspirere til handling blant skrivende folk. Siden oppstarten har nettsidens redaksjon arbeidet med å endre klimasakens retorikk i retning av litterære skrivemåter og sivilpolitiske perspektiver:

Les mer «Uskyldige menneskers flukt fra naturødeleggelse» →

Når flyktningene kommer fram til grensene våre, tror vi at vi allerede kjenner dem. Vi har sett de sønder­bombede byene deres på skjermen, vi har sett dem dra over havet i overfylte, knapt nok sjødyktige båter. Enkelte ikoniske bilder har blitt hengende, en druk­net treåring i brenningene med ansiktet skjult i den våte sanden, et forbrent barn på et stolsete, med tomme, stirrende øyne.

Et øyeblikk rykker vi til av ubehag, et stikk av medlidenhet, en raskt overstått for­skrekkelse. Skjermen er ikke netthinnen. Den er en skjerm i mer enn én forstand, ikke bare et vindu til verdens tragedier, men også en beskyttelse mot dem, et slør av uvirkelighet skapt av avstander som ikke bare er geografiske og kulturelle. For oss, som i generasjo­ner bare har kjent til fred, er krigens ofte flyktige, omflakkende skygger med søndersprengte liv i ruine­nes kulisser noe vi ikke makter å leve oss inn i. De kommer på besøk i stuene våre, men følelsesmessig er de flere planeter unna.

Les mer «Kjellermennesker / Carsten Jensen» →

Uppkommen och inläst i telefon under skidtur med barn i sele, Stockholms kommun, vintern 2018.

I

Traditionell naturlyrik är inte längre möjlig att skriva.

Traditionell naturlyrik är inte längre möjlig att läsa.

Traditionell naturlyrik är inte längre möjlig.

Les mer «Traditionell naturlyrik / Jonas Gren» →

Hva skjer om du nekter å akseptere distansen og dissonansen i klimapolitikken, og går inn for «urealistisk» og «moralistisk» klimapolitikk i Norge? I så fall trår du inn i et farlig farvann. Dissonansen er nemlig tett knyttet til nordmenns identitet.

Under den rolige overflaten til tilsynelatende ubekymrede nordmenn ulmer det både usikkerhet og raseri.

Les mer «Identitet, og hatet mot miljøbevegelsen / Eivind Trædal» →

Credit/ Robert Hass

            The spirits stand round

   in their bristly ovals. They don’t

really know what to do. A bobcat

            hunts on the oblong

hill, its tan hunger ruffling

   the saturn grasses.  A day

   brings velvet fog to the warm

    ground. The wren with the n

       at the edge of its nest

         makes all sounds eat

from earth while lost things turn

   & circulate. Stuck

Les mer «Brenda Hillman / In Some Senses of the Word // Ecopoetics Minifesto: A Draft for Angie» →