«Σα—ν α—, απόκληρος γυρίζω—

στην κα-, κακούργα ξενιτιά»

«So—m ein a—-, arvelaus streifar eg omkring—, 

i dette voon-, vonde framandlandet [eksilet]». Eitt kjennemerke for den greske utøvaren Sotiría Béllou (1921-1997) sin songkunst er den særeige evna til å vakkert lemleste ord, bryte dei på uventa plassar, la brotstykka kime kvar for seg i uttrykksfull meiningsløyse, eller lyde draumeaktig kort, for å så samle dei, la dei sameinast til heile ord igjen. Det er eigentleg ikkje alltid Béllou som bestemmer om visse ord skal delast opp eller liksom-synkoperast. I songen «Ένας αλήτης πέθανε» til dømes («Ein uteliggjar har døydd», datert 1949, skriven av Kóstas Mánesis og komponert av Kóstas Kaplánis), der det «von-, vonde samfunnet»,  κακού-, κακούργα κοινωνία, blir tiltalt, førekjem synkoperinga også i tolkingane til andre utøvarar: Ho inntreffer kvar gong og på same plass. Inngår brytinga i dette høvet i den skrivne versjonen av songen, eller har ho blitt etablert gjennom ei form for mimesis, ein uskriven avtale musikarane seg i mellom – slik ting også skjer hjå songfuglar?

Anne Sverdrup-Thygeson er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBU på Ås. Hun spesialiserer seg på insekter og skogsbiologi og er kjent for en serie populærvitenskapelige bøker for voksne og barn som er oversatt til 25 språk.

Nehmen wir an, wir lebten wie dünne Bären

und der Hunger triebe uns dem Feind zu.

Flyktningene som forlater det krigsherjede Ukraina for å søke beskyttelse, tilhører en mer omfattende form for unntakstilstand. Tiltakende migrasjonsstrømmer har preget politikken og mediebildet i mange år. Mye tyder på at massemigrasjon også de kommende årene vil være den synligste og mest politisk utfordrende konsekvensen av den pågående ødeleggelsen av planeten. En tallrik global underklasse tvinges på flukt av tørke, krig, ressursknapphet og stigende havnivå. En liten global overklasse foregriper katastrofescenarioer ved å sikre seg landområder på New Zealand eller drømme om en ny start på andre planeter. Samtidig brer det seg en epidemi av nostalgi og romantiserende forestillinger om naturlig stedstilhørighet, som kan ramme både migrantene selv og de som føler seg truet av dem. Med grensekonfliktene i Europa ser vi dessuten konturene av en ny form for ondskap, der desperate flyktninger blir brukt som politisk våpen i kyniske maktspill. 

Hvordan endrer flyktningene fra Ukraina europeernes selvforståelse? Mens mange ukrainere håper på at en ny verden skal oppstå i ruinene av fortiden – hvilke av dagens fortellinger bærer vitnesbyrd om migrantenes tidsalder? Hvordan forandrer ideer om hjem og tilhørighet seg i vår tid? Hvordan ville våre ideer om politikk og fellesskap arte seg om vi tok utgangspunkt i migranten i stedet for borgeren? Hva slags utopisk og frihetlig potensial kan migrasjon romme? Og hva kan dette si oss om fremtidens muligheter?

Forfatternes klimaaksjon har invitert fire forfattere til å reflektere over disse store spørsmålene i ulike sjangre. I dag, poeten og kunstneren Silje Linge Haaland:

Når et stort dyr pisser, gøder det jorden. Når et stort dyr skider, gøder det jorden. Når et stort dyr falder om og dør, gøder det jorden. Når et lillebitte dyr pisser, gøder det jorden. Når et lillebitte dyr skider, gøder det jorden. Når et lillebitte dyr dør, gøder det jorden. De er alle sammen en del af Jordens kredsløb.

Det er lett å tenke at behov og begjær er det samme, men det er som sagt viktig å skjelne mellom de to. Alle mennesker trenger mat og drikke, husly og helse, og slike behov er fundamentale for å leve. Men konsumsamfunnet dekker ikke denne type behov.

The celebrated Indian novelist Amitav Ghosh has a university background in Social Anthropology. He is best known for the award winning ecologically themed novel The Hungry Tide (2004) set in the archipelago of the Sundebarans, as well as his trilogy of historical fiction about the Opium Wars and colonialism, The Ibis Trilogy (2008-2015). He recently came out with a fable about the Anthropocene called The Living Mountain (2022). In his non-fiction masterpiece The Great Derangement: Climate Change and the Unthinkable (2016), he discusses the problem of representing climate change in realist fiction and in culture at large. His book The Nutmeg’s Curse: Parables for a Planet in Crisis (2021) deepens his critical analysis of colonialism and discusses how its dark legacy haunts our world in the age of environmental disasters.

A conversation with Australian environmental lawyer and theorist Dr Bronwyn Lay, who currently works with climate litigation and legal rights for communities made vulnerable by climate change-related disasters. Known for her important work to help ecocide gain recognition in international courts together with Polly Higgins and Baltasar Garzón, she also has a background as a fire-fighter – or pompier – in France and as a philosopher with European Graduate School in Saas-Fee, Switzerland. Her groundbreaking book, Juris Materiarium – Empires of Soils, Earth and Dirt (2016), explores law, the material foundations for life and our relation to nature. She combines direct experience on the ground in areas struck by disasters with theoretical reconsideration of national and international law, exploring its shaking foundations and deeper roots in a time of planet-wide climate change. With gigafires and floods, new uninhabitable zones have begun to appear and expand widening the gap between the state and its vulnerable inhabitants.

An interview with science writer and Gaia theorist Dorion Sagan – whose many books on evolution, Gaia theory and thermodynamics can help us see how our urgent ecological challenges are prefigured in the long evolution of life on the planet.