I den græske mytologi er det titanen Prometheus, der røver ilden fra guderne og bringer den til mennesket. Zeus straffede ham ved at lænke ham til en klippe, hvor han dagligt blev angrebet af ørne, der åd løs af hans lever. Hvad Zeus ikke tænkte over var, at han med sin ubarmhjertige straf gjorde Prometheus til martyr. Prometeus ville gøre mennesket en tjeneste.Men nu blev han pludselig symbol på den frihed, de vilkårlige, selvtilstrækkelige guder ikke undte os. Når de første mennesker tændte et bål, sende de ikke guderne, der jo havde skabt alt, også ilden, en taknemmelig tanke. De tændte ilden i trods. I flammernes dans fødtes den første tanke på oprør. 

Norsk versjon ved Anders Dunker, se neste side / Photo: Joshua Yospin

Michael E. Mann is Presidential Distinguished Professor of Earth and Environmental Sciences at The University of Pennsylvania and director of the Pennsylvania University Center for Science Sustainability and the Media. In the early 2000s he contributed to the work of the  Intergovernmental Panel on Climate Change and in 2008 together with Lee Kump he published the book Dire Predictions, a visual and popularized presentation of the reports from the Intergovernmental Panel on Climate Change.

After becoming at the center of a heated debate about climate science’s predictions, he wrote The Hockey Stick and the Climate Wars (2012)  and  in collaboration with cartoonist Tom Toles he published the illustrated book  The Madhouse Effect: How Climate Change Denial Is Threatening Our Planet, Destroying Our Politics, and Driving Us Crazy (2016  ) which was followed by The New Climate War (2021).

Mann is a central voice in the climate debate both in the United States and internationally. At the center of Mann’s scientific work is paleoclimatology, which reconstructs climate in earlier periods of Earth history, contributing to the models that describe current climate and future changes. Mann’s new book Our Fragile Moment: How Lessons from Earth’s Past Can Help Us Survive the Climate Crisis (2023) elaborates on this theme and discusses different interpretations of climate historical turning points.

Jeg tar forbehold om at jeg kan ha lest meg blind på klimaendringer, tap av artsmangfold og landareal, m.m. den siste tiden, og hvordan alt dette er knyttet til KAPITAL, men jeg klarer ikke fri meg fra å se det samme mønsteret i bokbransjen.

Når man først begynner å tenke sånn, kommer spørsmålene på løpende bånd: Hvem bestemte egentlig at fremtiden for litteraturen var strømming og bokhandlerkjeder? Hvem tok avgjørelsen om at det beste var å ha noen få store eierskapskonstellasjoner, som kjøper opp småforlag og bokhandlere fortløpende? Hvem har funnet ut at vi trenger skyhøye direktørlønninger for å tiltrekke de rette menneskene til bokbransjen? 

Et bidrag til Forfatternes Klimaaksjon   

De sagde, at du var et øde sted—endda åndsfraværende, endda stillestående, og med det mente de tilbagestående. De sagde, at du var nærig og mager, og med det mente de fattig. De sagde, at du var som en ørken og ufrugtbar, og med det mente de uden liv. Men for dem, der levede her, var du dem nær, både levende og generøs med det du havde at give. 

Photo: Alina Ruda, The Ukrainians

You can read the English translation below:

Оригінали віршів українською — нижче на цій сторінці.

Nou Dhufáyyá Mazí

Soiddó dinna sañdor foórót giyyé dhuli dórí
Hál farayyá háñçi gíló zaga dui ek kuni

Bowór bóíné háñci háñci, maijjé añiçá faní
Fúu hórí yé dójje hóoñlá, gayyé rok dórí

Razar zérfúá bou banayyé, anér bonnout gorí
Tal bazoya bunzaáñz bazar, kiyé marer tali

Thándha boyar uñrai loizar, sañdot mazé bari
Mazí thaner foñi fuñhayya, hírár fúçá zórí

Golot thane hálor gúlát, nou giló góí dhufí
Bicáyá fúl mozi zargóí zaáñlámátár hárí

Jorie Graham is a tenacious fighter who has been building up her liberating poetic arsenal for two decades.

The meeting with Jorie Graham’s (b. 1950) new poetry book TO 2040, published in April 2023, leaves marks, and the highly necessary and rejoicing celebration of this great authorship already started in the fall 2022 with the publication (TO) THE LAST (BE) HUMAN. The book gathers her four groundbreaking poetry collections Sea change (2008), Place (2012), Fast (2017) and Runaway (2020). Notice that the rate of publication increases along with title choice, and the American poet’s acute poetry also increases in intensity. Readers and authors – a culturotope threatened with extinction? – will with these books be allowed to enter a poetic world where linguistic form and rhythm become the bearers of a mystical hope from an unknown future, like a disenchanted Elysium. It is the slightness of this hope which seizes in Jorie Graham’s new book TO 2040, where the poetic voice shows the way to the musica practica of reading.Have we lost both the ancient languages and the shared songs in the madness of nature loss? Song can show to be liberating, like the children’s songs we learnt became liberating for the voice and the imagination, the «song treasure» (sangskatten) as we say in Norwegian about folk songs, which once gave us historical belonging and the experience of generations for free, or like the songs we sing along with masters like Bob Dylan or Alicia Keys. This said, it doesn’t mean that Graham’s poems are singable, but the reading is.

English version, see next page / Photo: Claudio Cambon

Naomi Oreskes er professor i vitenskapshistorie ved Harvard University. Bøkene hennes sammen med kollegaen Erik M. Conway om klimavitenskap og mediepolitikk har gjort henne til en viktig referanse i miljødebatten. Boken Merchants of Doubt: How a Handfull of Scientists Obscured the Truth on Issues from Tobacco Smoke to Global Warming (2010) viser hvordan politiske interesser kan kommer i veien for forskningsformidling og demokratisk konsensus om avgjørende samfunnsspørsmål.

De to skrev også en fiktiv fremtidshistorie fortalt fra året 2393, The Collapse of Western Civilization – A view from the Future (2014) som skildrer hvordan politisk nøling og konflikter omkring grunnleggende fakta bidrar til en full klimakatastrofe gjennom det 21. og 22. århundret. Deres siste bok sammen er The Big Myth (2023) som handler om deregulering som ideologi og idealiseringen av frie markeder.

Det handler om å reise seg; på med sko og ut døra, før presserende oppgaver har rukket å holde deg igjen, eller de utallige kranglevorne stemmene i hodet: før man blir demotivert av det moderne livet. Løpe uten å vente, fortsette rett inn i Østmarka, i samspill med terrenget. Vende blikket opp mot trærne og ned mot den ujevne stien. Skanne kroppsholdningen: hodet opp, skuldrene ned, ryggen rett, armbevegelsene jevne og rytmiske, knærne i lett bøy, fotlandinger i jevn avstand. Puste sakte inn med nesen, helt ned i magen, sakte ut fra munnen.

Putin-regimets terrorkrig i Ukraina har skapt en humanitær katastrofe. De menneskelige lidelsene er enorme: Minst åtte millioner ukrainere er drevet på flukt ut av landet og seks millioner ukrainere er internt fordrevne.[1] Regimets forakt for menneskeliv er uforbeholden og grotesk. Listen over brudd på menneskerettighetene forlenges daglig. Regimets råskap mot sivile ukrainere er barbarisk.

Ringvirkningene i resten av Europa, som økte priser på mat og energi, har i sin tur utløst en politisk vilje til å gjøre seg uavhengig av russisk gass. EU har gitt marsjordre til at det utvikles mer fornybar energi, gradvis, men i et forrykende tempo – og mye raskere enn noen så for seg før krigen.

Lige fra begyndelsen af arbejdet på et oprør, hvor der typisk kun er ret få aktivister, kan man med fordel lave aktioner og udøve civil ulydighed. Selv om aktionerne her kun kan være små og symbolske, kan de alligevel tjene et formål. De kan skabe og skærpe opmærksomhed om sagen, hvilket forhåbentlig kan trække flere aktivister og tilhængere til, der kan danne grundlag for større aktioner og mere opmærksomhed. Det kan især gøre sig gældende, hvis kendte og anerkendte personer – f.eks. forfattere, skuespillere, sangere og forskere – deltager, lader sig arrestere m.m. Desuden kan aktionerne give aktivister træning, erfaring og mod, som kan spille en væsentlig rolle i det videre oprørsarbejde, f.eks. i uddannelsen af nye aktivister og planlægningen af nye aktioner.

Photography: Ria Mishaal

Helen Scales er marinbiolog, forfatter og populærvitenskapelig formidler. Hun har skrevet bestselgeren Spirals in Time, som beskriver livet i havet med utgangspunkt i skjell og sneglehus, samt barnebøkene The Great Barrier Reef og What a Shell can Tell. Hun skriver blant annet for National Geographic Magazine, Guardian og New Scientist og underviser ved Universitetet i Cambridge. Hun er også ambassadør og historieforteller i foreningen Save Our Oceans og vitenskapelig rådgiver for naturvernorganisasjonen Sea Changers. Hun tilbringer tiden delt mellom Cambridge, England og Frankrikes ville atlanterhavs-kyst.

Ett år har gått sedan Ryssland invaderade Ukraina. Poeterna Lesyk Panasiuk och Daryna Gladun befann sig i hemstaden Butja, en stad som drabbades hårt av den ryska arméns hänsynslösa krigföring. Chockerande bilder på döda människor och flera massgravar väckte starka reaktion från omvärlden.

Dokumentärdikterna vi publicerar skrev poeterna tillsammans efter den 24:e februari 2022.

ÖVERSÄTTNING FRÅN UKRAINSKA: NADJA KANDRUSEVITJ-SJIDLOVSKAJA OCH MIKAEL NYDAHL

1

Et ark uten farge, uten skygge. Et absolutt tomrom. Mørke trer gradvis fram, i form av ord. Det kommer til liv, tar form og taler. Ingenting spesielt har skjedd. Mørket er blitt opplyst, kanskje det har en beskjed til meg: uten maleriene og tekstene dine har du intet territorium, uten historier har du intet hjem. Du er avbildningen av et mørke, og hvis ikke du uttrykker deg  blir du begravd i en navnløs grav. Du skal også vite at menneskelige fantasier og drømmer har rotfeste i vann og jord, og at ikke hvert frø spirer i all slags jord. Skrivingen adlyder de samme prinsippene. Hver penn har sitt eget domene, sitt eget vann, sin egen sol.