Begrepet antropocen sammenlignes iblant med en ny kopernikansk revolusjon. Kopernikus var en vitenskapsmann fra renessansen som formulerte en teori om at jorden kretser rundt solen. Dermed gikk han imot den rådende oppfatningen om at jorden – og dermed menneskene – befant seg i sentrum av universet. Om den første kopernikanske revolusjonen lot menneskene forstå at verden ikke kretser rundt dem, har antropocen minnet oss på at vi har et ansvar for det livet som finnes på planeten. Med antropocen er mennesket plassert i sentrum, på godt og vondt, og i denne sammenhengen har det blitt vekket en ny interesse for et åndelig, religiøst og særlig kristent menneskesyn.[i] Ikke fordi vi fortsatt følger befalingen fra Første Mosebok om å legge jorden under oss, men snarere på grunn av den bredere kristne tradisjonens åndelige levesett. Denne interessen gjelder ikke bare blant teologer, men også filosofer og kulturteoretikere. I en interessant del av antropocen-debatten, har kulturteoretikere og journalister tatt utgangspunkt i nylesninger av blant annet ørkenfedrene og tidlig kristen mystikk, og et viktig stikkord er nedvekst.

Photo: Sebastian Nevols

Naomi Klein is a Canadian author, journalist, filmmaker, scholar and social activist. She is renowned for her meticulously researched and internationally bestselling books that take on pressing issues such as consumer culture, globalization, neoliberalism, and climate change. She typically combines investigative journalism and first-person narration with critical analysis of developments in recent history, as well as her own striking conceptualizations. 

Klein first gained widespread acclaim with No Logo – Taking Aim at the Brand Bullies (1999), a powerful critique of the fashion industry, the neo-colonialism of global corporations and the all-pervasive ideology of branding. 

Her subsequent work, The Shock Doctrine: The Rise of Disaster Capitalism (2007) explores how neoliberal ideologies exploit crises—both local and global—to advance agendas that prioritize profit over people. In particular, she explores how neoliberalism has expanded by exploiting vulnerable populations rattled by chaotic events. Klein is currently professor in Climate Justice at the University of British Columbia.

Klein has played a pivotal role in shaping the climate justice movement through her influential books, including This Changes Everything – Capitalism vs. the Climate (2014) and On Fire: The (Burning) Case for a Green New Deal (2019). She argues that climate policies must be intrinsically linked to social equity, emphasizing the need for grassroots activism, international solidarity, and resistance to the dominance of free-market ideologies, capitalist extractionism. She also offers insights on the cultural logic of conservative climate denial as well as new forms of eco-fascism. 

In her latest book, Doppelganger – A Trip into the Mirror World (2023), Klein examines our current moment, grappling with the aftershocks of the COVID-19 pandemic and the rise of far-right politics. Through a complex first-person narrative, she unpacks how social media, conspiracy culture, and alternative health movements create distractions – which together with legitimate concerns over geopolitics and regional conflicts like the one in Palestine tend to overshadow urgent environmental issues. 

/ ZOOM: NORDLYD #5

Oslo flermediale – Nordic Multimedia Poetry Festival ba 5 poeter om å utforske forholdet mellom natur og kultur, gjennom å skrive et dikt og lage en video, samt gi sine innspill rundt hvordan poesien kan brukes til refleksjon over disse store temaene. Her er den femte videoen, laget av Morten Søndergaard.

Morten Søndergaard er en prisvinnende dansk dikter og kunstner. Han har utgitt en rekke diktsamlinger, oversatt verk av Jorge Luis Borges til dansk, vært redaktør for tidsskriftet Hvedekorn og medstifter av den eksperimentelle dikterfellesskapet Øverste Kirurgiske. Hans kunstneriske praksis beveger seg mellom poesi og visuell kunst, med fokus på grenselandet mellom mening og materialitet. Hans arbeider inkluderer lydkunst, kunstnerbøker, performative installasjoner og konkrete poetiske verk som «Ordapotek» (2010) og «Suture» (2015). Hans kunst og poesi dreier seg om samspillet mellom kropp og språk, og diktsamlingene hans er oversatt til mer enn ti språk.

/ ZOOM: NORDLYD #4

Oslo flermediale – Nordic Multimedia Poetry Festival ba 5 poeter om å utforske forholdet mellom natur og kultur, gjennom å skrive et dikt og lage en video, samt gi sine innspill rundt hvordan poesien kan brukes til refleksjon over disse store temaene. Her er den fjerde videoen, laget av Lina Ekdahl.

Lina Ekdahl er poet og dramatiker, født og oppvokst i Gøteborg. Siden 80-tallet har hun fremført dikt. 1994 debuterte hun med diktsamlingen Fram på dagen. De siste diktsamlingene er Du är inte full du är fylld (2022) og Hur var det i Söderköping (2024), sammen med Thomas Tidholm. Hennes poesi er oversatt til en rekke språk, som engelsk, tysk, ukrainsk og spansk. Lina har et bredt reportoar og har skrevet alt fra barnebøker til libretto for kor, drama for Folkteatern og Stadsteatern i Gøteborg og tekster for Sveriges Radio. Hun har fått en rekke utmerkelser og priser, blant annet Gerard Bonniers lyrikkpris, Samfundet de nios særskilte pris og Sveriges Radios novellpris. I 2019 ble hun årets Brunnslockspoet. Diktet «Fakta» er å finne på 133 kumlokk. 

/ ZOOM: NORDLYD #3

Oslo flermediale – Nordic Multimedia Poetry Festival ba 5 poeter om å utforske forholdet mellom natur og kultur, gjennom å skrive et dikt og lage en video, amt gi sine innspill rundt hvordan poesien kan brukes til refleksjon over disse store temaene. Her er den andre videoen i serien, laget av Ida Helene Benonisen.

Ida Helene Benonisen (hun/de) er en samisk-norsk slampoet. Sammen med Asha Abdullahi driver de slamscenen Blue Monday på SALT i Oslo. Her holdes det både workshops, skrivestunder og poesikvelder. Hun har også et aktivt virke som utøvende slampoet. Ida er opptatt av å bruke poesien både som et utrykk for det personlige og nære, men også som et virkemiddel og verktøy i sin aktivisme og politiske engasjement. Ida sin poesi blei en sentral del av demonstrasjonene under Fosen-aksjonen da hun tok seg inn på Ole- og energidepartementet for å vise motstand mot det pågående menneskerettighetsbruddet mot Fosen-samene.

/ ZOOM: NORDLYD #2

Oslo flermediale – Nordic Multimedia Poetry Festival ba 5 poeter om å utforske forholdet mellom natur og kultur, gjennom å skrive et dikt og lage en video, samt gi sine innspill rundt hvordan poesien kan brukes til refleksjon over disse store temaene. Her er den andre videoen, laget av Johan Sandberg McGuinne.

Johan Sandberg McGuinne er en sørsamisk og skotsk gælisk poet, tradisjonell joiksanger, forfatter, litteraturviter og språkaktivist. Han jobber som lærer og oversetter i Lïkssjuo (Lycksele), svenske Sápmi, hvor han også holder til. Han fungerer for tiden som president for Bágo Čálliid Siebrie, Samisk forfatterforening i Sverige, og som regional representant for Sápmi i det svenske forfatterforbundet. I tillegg er han medlem av det svenske biblioteksrådet, som fungerer som et ekspertorgan og rådgiver for styret i det svenske forfatterforbundet i bibliotekspørsmål.

/ ZOOM: NORDLYD #1

Oslo flermediale – Nordic Multimedia Poetry Festival ba 5 poeter om å utforske forholdet mellom natur og kultur, gjennom å skrive et dikt og lage en video, amt gi sine innspill rundt hvordan poesien kan brukes til refleksjon over disse store temaene. Her er den første videoen, et tredelt verk av Freddy Fjellheim.

Freddy Fjellheims (f. 1957) forfatterskap er preget av en stadig utprøvning av litterære uttrykksformer. Fjellheim har gjennom mange år undersøkt og kritisert det nyrike Norge ut fra en økologisk tenkning, og er initiativtaker til og leder av Forfatternes Klimaaksjon. Han har også etablert festivalen POESI I GRENSELAND og introdusert sakpoesi som en aksjonistisk sjanger

De siste ukene har Øystein Sjølie gått sin seiersgang i norske medier, med store intervjuer i  Morgenbladet, Nettavisen og Dag og Tid. Imens har Kjetil Rolness tatt rollen som våpendrager på kommentatorplass i Aftenposten, etter først å ha vært konsulent på boka.

Jo oftere Sjølie og hans medsammensvorne får gjenta at klimaendringene ikke innebærer dramatiske problemer, desto større fare er det for at det setter seg som en sannhet i den offentlige samtalen. En sånn omvei til framtida har vi simpelthen ikke tid til. 

For selv om Sjølie er enig i at det vil bli flere hetebølger, og mer flom og tørke i en verden som i gjennomsnitt er 3 grader varmere, koker det hele ned til at velstanden «om 76 år [vil] være 3 prosent mindre enn den ellers ville vært».

/ Foto Kate Raworth

Asabiya og biofili er to grunnleggende søyler vi kan bruke til å tilpasse oss i stedet for å bukke under i den store forenklingen. De gir menneskene forankring i solidaritet både med hverandre og med andre arter, slik at vi kan skape stabile og forente samfunn som respekterer jordklodens biofysiske begrensninger. Men å drive dem frem i stor målestokk er en langsom prosess. Nye verdier og verdensanskuelser kan bare innføres gjennom mange år, til og med generasjoner. Så vi må også utvikle en evne til å reagere raskt på en helt unik miljøkrise som allerede har rammet oss. David Attenborough har beskrevet det helt tydelig: «Det høres kanskje skremmende ut, men vitenskapen forteller oss at hvis vi ikke har innført drastiske tiltak i løpet av det neste tiåret, kan vi stå overfor irreversible ødeleggelser av naturen og samfunnets kollaps.»^[i]

         Hvordan kan vi handle raskt nok til å motvirke denne krisen og – ideelt sett – bruke den som en mulighet til å velge en radikalt ny vei mot en økologisk sivilisasjon? Et svar ligger i å tenke historisk på hva «krise» egentlig betyr, og forstå hvilke forhold som skal til for at samfunn klarer å gjennomgå radikale omveltninger. 

8

Når får jeg bli ett
med mitt hjertes menneske?

Natt og dag
som en svale
ser jeg etter den svarte månen

for å bli dens tjener.
Men dette er ikke gitt meg.

Slik en lynflerre forsvinner i skyen
og ikke lenger er til å spore,
akkurat slik blir min elskede Kala borte.

Brått mistet jeg den jeg så i et syn.

Når jeg husker dette synet,
faller frykten og skammen fra meg.

Arme Lalan gjentar for bestandig:

Å, det er den som elsker, som vet.

Eva Joly ble født på Grünerløkka i Oslo i 1943 og har tilbrakt sitt voksne liv med en allsidig og imponerende karriere som dommer, korrupsjonsjeger i Frankrike og Norge, fransk presidentkandidat for De grønne, parlamentsmedlem i EU og forfatter. Internasjonalt er Joly særlig kjent for sin rolle som forhørsadvokat og etterforsker av korrupsjonsskandalen i Frankrikes ledende oljeselskap Elf Aquitaine. Som følge av sin rolle i denne saken opplevde Joly både drapstrusler, sjikane, overvåking og bakvaskelser, og måtte leve under streng beskyttelse.

Blant hennes mest kjente titler er Notre affaire à tous, (2000), Korrupsjonsjeger: Fra Grünerløkka til Palais de Justice, (2001), Er det en slik verden vi vil leve i? (2003) og thrilleren Høyt henger de (2017) Hun er aktuell med boken Det blåøyde riket – Norske Tillitspatologier (2024) skrevet sammen med Nina Witozek, prosjektlederen for Arne Næss programmet ved SUM. Sammen har de to har også utviklet og undervist kurset Capitalism, Corruption and the Climate Crisis ved Universitetet i Oslo.

AD: Forfatternes Klimaaksjon tok utgangspunkt i Grunnlovens §112 med et opprop mot Statoils tjæresandutvinning i Canada, og vi engasjerte oss senere i klimasøksmålet mot den norske staten. Jeg vet du også har engasjert deg i dette, blant annet gjennom arbeidet i partiet ditt Europe Écologie. Hvor står vi nå og hvilken plass har det norske klimasøksmålet i et større europeisk landskap?

/ Author Photo by Carlos David

Flash Light
 
How, hiker, pick out a route 
that ascends from the human body 
to the rest of the universe
 
Work up from twig to worship 
of the tree god, irate sea to total
emotive range the ocean evokes
 
Most literal level to smell of smoke 
seasoned especially to advance 
a single question? From the path chosen

Les mer «Two poems / Leonard Schwartz» →

DU KAN LYTTE TIL PROGRAMMET HER

Before delving into the profound layers of Taiwanese poetry, let us first revisit the historical context of Taiwan. The period of Japanese rule in Taiwan, which spanned from 1895 to 1945, was a time governed by the Japanese Empire. As the 19th century drew to a close, Japan, as the last nation to join the ranks of new imperialism, expanded in a manner distinctly different from the Western powers. Taiwan, this island, was seen as a pillar of Japanese industry and also a stepping stone for its southward expansion policy. Under Japanese rule, Taiwan underwent a baptism of modernization, yet its external economic relations were tightly bound to Japan. At that time, Taiwan became a testing ground for the standardization of the Japanese language, and the seeds of literary modernization quietly sprouted here. The local customs and culture of Taiwan became popular subjects in Japanese colonial literature, with works like Haruo Sato’s «Travelogue of Sun Moon Lake» and «Wushe» not only implying criticism of Japanese ruling policies but also enriching the Japanese imagination of this land. Natsume Sōseki’s «I Am a Cat» occasionally mentioned the indigenous people of Taiwan, and the poet Hakushū Kitahara personally set foot on this land, promoting his love for folk songs. Against such a backdrop, modern Taiwanese literature was first born as a product of post-war colonial literature.