7 ting du må vite om århundrets rettssak

Det historiske klimasøksmålet går helt til Høyesterett. Greenpeace og andre miljøorganisasjoner møter staten i landets øverste domstol 4. november 2020. Her er syv ting du må vite om klimasøksmålet.

1. Hvorfor har vi saksøkt staten for brudd på Grunnlovens miljøparagraf?
Grunnlovens miljøparagraf, § 112, sier at enhver har rett til et levelig miljø og at det er myndighetenes ansvar å sørge for at denne retten innfris.
Denne retten trues av klimakrisen vi står midt oppe i. Klimakrisen vil føre til mer ekstremvær, drive millioner av mennesker på flukt, begrense tilgangen til rent vann og mat og redusere livsgrunnlaget til mennesker.
Continue reading “7 ting du må vite om århundrets rettssak”Restar av ungdom / Line Nagell Ylvisåker
//
Line Nagell Ylvisåker er journalist og bur i Longyearbyen med mann og to born. Ho jobba i Svalbardposten frå 2006 til 2018, og gav våren 2020 ut sakprosaboka Verda mi smeltar. Å leve med klimaendringar på Svalbard.
Foto: Ragnhild Utne/Samlaget
Bilder fra Moria / Knut Bry

COVID-19 HAR KOMMET TIL MORIA /
Afghanske kvinners kraft
Elisabeth Eide (tekst og foto)
Landskapet er nakent, gulbrunt og steinete; knapt et tre er å se. Til landsbyen Pestay Kalan kommer du bare i sakte fart via knudrete veier, gjennom piplende bekker og langs stupbratte, nakne åsrygger. Her ivaretar kvinnene spirer til liv i små kjøkkenhager, der frø skal bli til nyttige trær i det karrige landskapet.
Nickole Brown / A Jonah
You can read the poem here: A Jonah
//
Nickole Brown is an American poet who lives in North Carolina. Her first book, Sister, was originally published in 2007h, but a new edition was reissued by Sibling Rivalry Press in 2018. Her second, Fanny Says, came out from BOA Editions and won the Weatherford Award for Appalachian Poetry in 2015. The audiobook of that collection became available in 2017. She teaches at a number of places, including the Sewanee School of Letters MFA Program. She lives with her wife, poet Jessica Jacobs in Asheville, where she periodically volunteers at three different animal sanctuaries. Currently, she’s at work on a bestiary of sorts about these animals, but it won’t consist of the kind of pastorals that always made her (and most of the working-class folks she knows) feel shut out of nature and the writing about it—these poems speak in a queer, Southern-trash-talking kind of way about nature beautiful, damaged, dangerous, and in desperate need of saving. A chapbook of these poems called To Those Who Were Our First Gods won the 2018 Rattle Chapbook Prize, and another sequence called The Donkey Elegies was published as a chapbook by Sibling Rivalry Press in early 2020.
Kva er det vi driv med? / Gaute Eiterjord
Foto: Thor Due
Alle har rett til eit helsesamt miljø og ein natur der produksjonsevna og mangfaldet blir haldne ved lag. Naturressursane skal disponerast ut frå ein langsiktig og allsidig synsmåte som tryggjer denne retten òg for kommande slekter.
Borgarane har rett til kunnskap om korleis det står til med naturmiljøet, og om verknadene av planlagde og iverksette inngrep i naturen, slik at dei kan tryggje den retten dei har etter førre leddet.
Dei statlege styresmaktene skal setje i verk tiltak som gjennomfører desse grunnsetningane.
«Miljøparagrafen», §112 i Kongeriket Noregs grunnlov
/
5. november 2019 sit eg i ein vitneboks i Borgarting lagmannsrett. Klimasøksmålet mot staten går av stabelen for andre gang, denne gongen som ankesak. Framføre meg sit tre dommarar med steinansikt.
Continue reading “Kva er det vi driv med? / Gaute Eiterjord”
Poems / Randi Ward
Dam
Lonesome
lock whistles
never know
why
they’re wailing
but blame
the river.
Klimaflyktninger på en begrenset klode / Odin Lysaker
Jo mer kunnskap vi har om selve klimaendringene så vel som deres alvorlige, gjennomgripende, irreversible og langvarige konsekvenser, dess tydeligere blir det at vi sammen må bære det moralske ansvaret for klimaflyktningkrisen. Dette skyldes at dagens planetære klimakrise er menneskeskapt.
I lys av kunnskapen om klimakrisen er dessuten alle mennesker moralsk sett berørte parter når det gjelder denne krisens konsekvenser, herunder folk som må flykte fra sitt hjemsted på grunn av klimaendringene.
Continue reading “Klimaflyktninger på en begrenset klode / Odin Lysaker”
Julia Cimafiejeva (Юля Цімафеева): My European Poem
/
This poem should be written in English.
This poem should be written in German.
This poem should be written in French,
In Swedish, in Spanish,
In my adorable Norwegian,
Maybe in Finnish, Danish and Dutch.
Baltic languages should decide for themselves.
No Belarusian version for the poem,
No Russian version for the poem,
No Ukrainian version for the poem.
The rest are at your choice.
This poem should be written in the languages
Of human rights organizations,
Of those multiple expressed concerns
by European politicians.
So
Shall I get used to the thought
That I could be taken to prison
By the men wearing black,
By the men in plain clothes,
By the men with four fat letters
On their fat black backs?
Otherwise, my country
Won’t gain any freedom.
And it could not work anyways,
As usual.
Continue reading “Julia Cimafiejeva (Юля Цімафеева): My European Poem”
Korona som en kuriositet? / Kathleen Rani Hagen
Våren 2020: Ut av hjemmekontorene for å sanke ramsløk
Populasjoner med ramsløk rives opp fra jorda i naturreservater for å bli til ramsløkspesto og ramsløksmør. Et bilde i avisen viser bakken i Ekebergskråninga i Oslo rasert etter at matentusiastene har vært på besøk. Artsdatabanken, et verktøy opprettet for det biologiske mangfoldets gode, brukes for å finne fram til områder med ramsløk. På nettsidene legger biologer og lekfolk inn artsobservasjoner, og etterpå kan alle kikke på kartet og se hvor populasjonene finnes.
…..Ramsløken lokaliseres, plukkes og spises. Om området er fredet eller ikke, ser ikke ut til å spille noen rolle. Å la ramsløken stå, ville for noen være det samme som å la den gå til spille, eller å overlate den til andre sankere. Da kan en likegodt plukke den selv?
Continue reading “Korona som en kuriositet? / Kathleen Rani Hagen”
Fredy Chicangana / Two poems
Translated from Spanish by Lawrence Schimel, © 2017 / Foto tomada por Festival Internacional Poesía, Medellín, Colombia. //
Fredy Chicangana is an indigenous poet who writes in both Spanish and Quechua. His indigenous name, Wiñay Mallki, means “rooted in time.” A member of the Yanakuna Mitmak Nation in Sur-Oriente del Cauca, Colombia, he received the National University of Colombia “Humanity & the Word” Prize in 1993. In 2008, he received the Nosside de Poesía Global Multilingüe Prize in Italy. His poems have been published in various magazines and journals in Colombia and abroad. His poetry collections include Kentipay Llattantutamanta/El colibrí de la noche desnuda (2008) and Samay Pisccok pponccopi muschcoypa/Espiritu de pájaro en pozos del ensueño (2010). Chicangana is involved in several initiatives to preserve and promote Yanakuna identity and preserve spaces sacred to the Yanakuna. (www.wordswithoutborders.org)
Billedlig talt fra India, III
Jentene har selv laget farger: gulbrunt av knust gurkemeie, rødt av en blomst, grønt av erteplanten, svart av kull, blått av en blomst hvis navn jeg ikke husker.
KEYA
Kvinnen går med vannkrukken. Hun må hente «dråpe for dråpe» vann, hver dag. Ikke noe hus å se i bildet. Bare horisont. Vannet ligger på bladene. Fuglen vet det og drikker. Keya viser oss det.
Wera Sæther
// Les mer om dette kunstprosjektet HER.
Og hør sangen fra Bangladesh: Et “koronakor”, sammensatt av barna som bor aller nærmest til et sangsted (gurugriho, som betyr: mesterens hus) nord i landet. De synger en sang av mystiker-poeten Lalan fakir.
BREVSKRIVERNE / Siri Hjelm Jacobsen
// Photo credit: Kajsa Gullberg
Siri Ranva Hjelm Jacobsen er skønlitterær forfatter og debuterede i 2016 med romanen Ø. Bogen er solgt til udgivelse i Italien, Frankrig, England og Ungarn, og blev i 2019 præmieret med den internationale kunst- og litteraturpris MARetica. Havbrevene, som udkom i december 2018, var året efter blandt de fem nominerede til Schadeprisen. Siri Ranva Hjelm Jacobsen er også litteraturanmelder på Weekendavisen, oversætter og foredragsholder.
Mulighetenes tid / Freddy Fjellheim
Lenge har vi kunnet lese hvordan folk av alle slag hyller butikkansatte, helsepersonell, renovasjonsarbeidere og andre som løp stor risiko da samfunnet erfarte den første naturbetingede unntakstilstanden. Mens beredskapen før neste pandemibølge skjerpes og vi forsøker å forklare hverandre at vi aldri kommer tilbake til «normalen», står nå disse modige yrkesgruppene tilbake med en historisk opphopning av tomme ord og varm applaus?
En tragedie i et uendelig antall akter / Tommy Olsson
Når du ikke vet sikkert hvorvidt du er blitt dyslektisk eller fargeblind – en tragedie i et uendelig antall akter.
Når jeg skriver dette er det gått ti uker siden jeg yrvåkent løftet hodet, midt i en selvpålagt avrusning, og liksom i det fjerne fikk det med meg at nå stenger jammen samfunnet. Ikke gå ut hvis det ikke er nødvendig. Ikke stå for nært. Hold kjeft. Slutt å stirre sånn ut av vinduet. Ikke hold på.
Continue reading “En tragedie i et uendelig antall akter / Tommy Olsson”