Is the Western world mentally dizzy and socially desperate after months of lock-down among all of us, and amongst the vulnerable, even break-down? While humans held their breath, nature was breathing deeper. 

Refugees and poor people are still suffering more than most of us can understand under this “climate pandemic”. It is among these individuals and groups that all of us can learn about surviving and hope. Take note of it. This learning can only take place when we resolutely stretch out our hand and share of our time and money. Etymologically “suffering” means to “bear, resist, undergo”, so we must bluntly declare our will to co-suffer with both man & nature. Otherwise we will stop to mature and grow, and there will be no peaceful revolution. How come?

I was an artist in residency in Kjøllefjord, Norway for 6 weeks. 

During my artist in residence, I investigated the possible use of materials found in the local environment in textile design and art. When I arrived, there was still snow and frost. So, the landscape was covered up. But as it started to melt, the landscape and materials started to appear. I soon became aware of the fact that in the north of Norway they are also challenged with plastic waste, as the Faroe Islands is. This is a global issue. But what is plastic? When did it start as a material? How is our behaviour as humans towards and with this material? We are the one who created the material, so is it not our responsibility. There were lots of questions that I needed to address. I set out to start PLASTIC DIALOGUES where I engaged a conversation with my hands in the material. 

The residency was supported by Nordic Culture Point and was organized by Arctic Culture Lab.

.

In the maritime setting of Fredrikstad, at the mouth of the Glomma, Norway’s longest river, a unique building is now floating on a raft. It bears the name of the Hope Cathedral and is an interfaith, sustainable art project, led by the artist Solveig Egeland.

“Inspired by Norway’s famous stave churches, the structure rises majestically on its 120 m2 barge made of timber and roots and built in traditional fashion. The roof is a 300 m2 multi-coloured work of art made of plastic taken from the ocean and subjected to an innovative transformation process. More than 1000 fish boxes have been washed, granulated and turned into 4000 roof tiles in more than 50 different colours.

Our point of departure is the ocean, which is borderless and binds us together – nations, continents and people, regardless of our religion. Hope and the ocean belong to us all!” (Source: https://www.hopecathedral.no)

Here you can read the sermon given under the Inauguration by the Dean of Fredrikstad Cathedral, rev. Kari Mangrud Alvsvåg:

// Melissa Helton Jørgenrud was born in the Great Lakes region of the US and lives in the Appalachian Mountains of Kentucky, where she writes, teaches, and raises a family. Her degrees span from environmental studies, to creative writing, to education. Her work has appeared or is forthcoming in Anthology of Appalachian Writers, Shenandoah, Still: The Journal, Appalachian Review, and more. Her chapbooks include Inertia: A Study (Finishing Line Press, 2016) and Forward Through the Interval (Workhorse, 2021). She is a dual citizen in the UK and her great-grandparents emigrated from Norway to the US in 1904.

Alle ting rundt mennesket er produsert et sted og skal sorteres og kastes et sted, samles i forskjellige søppelberg langt unna. Like deilig som å kjøpe noe nytt, er det å rydde bort noe gammelt, kjøre til korpsets loppemarked med en henger med møbler og klær, å vite at restene fra markedet kjøres i trailere til land lenger nede i Europa og kommer til nytte der, er det plass til nye gjenstander i stuene her. Alle mennesker har noen gjenstander rundt seg, og plagg på seg, alle mennesker må spise mat for å overleve, må tisse og bæsje den ut. I størstedelen av verden forsvinner kroppens avfall fra bevisstheten idet knappen på toalettet trykkes ned og ti liter vann skyller avføringen bort. Vannet etterlater doskålen hvit og innbydende til den neste som må bæsje eller bare kaste fra seg noe snytepapir, kunne vært brukt til så mye annet. Jeg prøvde . ikke tenke på det mens jeg håpet det snart kom et alternativ til vannklosettet, kom det snart, ville det komme våtservietter som kunne oppløses til luft etter bruk, bare forsvinne helt, kom det snart.

Det finnes kun minner fra den tida, ingen fotografier. De fleste er omskiftelige, løser seg opp og samler seg, løser seg opp igjen. Nesten ingenting av det som fantes da, varte. Et av de klareste minnene jeg ennå har fra da vi var naboer, er av henne i badekaret. Hun snur seg mot meg som står i den lille gangen rett utenfor baderommet. Brystene flytende i det melkehvite vatnet, hofta ei øy for seg selv. Hun smiler. Jeg hadde gått opp vindeltrappa fra min etasje da det sluttet å regne, banket på ytterdøra, ventet mens ei ny byge kom drivende, pisket opp jord i de vintertomme pallekarmene i hagen nedenfor. Hun ropte kom inn, og da jeg åpnet døra og gikk inn i gangen, kunne jeg se henne der, på badet, smilende i vatnet. Det lange svarte håret hennes hadde allerede da fått noen sølvfargede striper. Jeg tenkte alltid at hun var så mye eldre enn meg, og først da jeg selv ble eldre enn hun var, forstod jeg at hun slett ikke var gammel den gang. Det var bare jeg som ennå ikke hadde noe begrep om tid, eller at de grå hårene hennes kunne ha andre forklaringer enn aldring.

Nothing has worked. It’s time for political revolution. 

Dear fellow citizens of Earth.

We invite you to do something which governments and supporters of the status quo traditionally fear and hate. We invite you to join a political revolution. With other paths closed and all other options exhausted, we see this as the only way to catapult humankind onto effecting change on the grand scale our planet requires. 

We all know what led us to where we are. For the last four decades, governments have failed to halt the almost constant rise of greenhouse gases in the atmosphere. As a result, the last six years have been the hottest on record. 

In 2019 the UN Environment Programme came to the discouraging conclusion that the last ten years have been “a lost decade”. We have done far, far too little – and as a consequence, the world is heading for 3.5°C of global warming by the end of the century. This is far beyond the limits of the Paris Agreement. If the signatory nations were to meet the stated goal of limiting warming to 1.5°C, they would need on average to quintuple the climate pledges they made in Paris. 

En art som er kreativ og brutal nok til å fyre med pingviner, for å lage lampeolje av hval, en art som opplever kraftigere ereksjon dess mer utrydningstruet hornet, pungen, pikken den spiser er, bør være forberedt på at artens væren i verden, får konsekvenser.

Siri Amalie Oftestad (f. 1976) bor i Oslo, er lyriker og skolebibliotekar. Hun ga ut første diktsamling i 2005 under tittelen De andre sirkler, og jeg en strek. Har etter det utgitt tre diktsamlinger. Den siste, Soloppgang i Nord, var inspirert av Nord-Korea med dets store leder og hvordan mennesker kan ha det i et totalitært samfunn. Ellers har Oftestad vært med i antologien Bibeldikt (Verbum forlag).

På de følgende sidene kan du lese og høre to dikt hun har skrevet for oss. Vi takker Fritt Ord for støtten!

…

Pages: 1 2

Erling Kittelsen debuterte med diktsamlingen Ville fugler i 1970 og har utgitt dikt, fabler, et par romaner, gjendiktninger og dramatikk. Han har fått mange litterære priser og utmerkelser. Hans seneste diktsamling, Diktet løper som en by, utkom i 2010, og i 2013 kom romanen Jeg, Jako. Kittelsen er kalt motstandsdikter, at han kommer med nødvendig motkraft til vår økonomiserte kultur. Samtidig finner han innganger til mytologi og urgammel erfaring som bærer og viderefører vår menneskelighet. Det mørkeste sted er der det skjer, midt i verden, sier han. Han peker på det som kan bli framtidas kollektive bilder, det som binder folkeslagene sammen.
Han har vært en pionér når det gjelder samarbeid med eksilpoeter og har gjendiktet deres lyrikk til norsk. I tillegg har han gjendiktet sammen med språkeksperter, latvisk folkediktning og klassiske tekster fra persisk, sumerisk og koreansk. Sentralt i forfatterskapet står hans litterære dialoger med egne gjendiktninger av norrøn poesi. 

Erling Kittelsen er aktuell med utgivelsen Dikt i samling (2021). / Forfatternes klimaaksjon takker!
                                  

                                                        

Kristin Berget (f. 1975) debuterte i 2007 med diktsamlingen loosing louise. Hun har siden det gitt ut fem diktsamlinger, samt miniatyr-romanen Sonja Sacre Coeur. Kristin Bergets poesi er oversatt til en rekke språk. Hun har vært innstilt til flere litterære priser, bl.a. Brage-prisen i 2017 for samlingen og når det blir lyst blir det helt fantastisk. I 2012 mottok hun Tanums kvinnestipend, og i 2014 ble hun tildelt Stig Sæterbakkens minnepris.

Over kan du høre poeten lese diktene hun har skrevet for Forfatternes klimaaksjon, og på de følgende sidene kan du lese dem. Vi takker Fritt Ord for støtten!

Pages: 1 2 3 4

Canisia Lubrin is a writer, editor, and teacher. Her work is published widely and has been frequently anthologized, including translations into French, German, Italian and Spanish. Lubrin’s most recent poetry collection, The Dyzgraphxst, was awarded the OCM Bocas Prize for Caribbean Literature, named a finalist for the Derek Walcott Poetry Prize and the Griffin Poetry Prize, and longlisted for the Raymond Souster Award and the Pat Lowther Memorial Award. Her debut poetry collection Voodoo Hypothesis, was named a CBC Best Poetry Book, longlisted for the Gerald Lambert Award, the Pat Lowther Award, and a finalist for the Raymond Souster Award. She was a finalist for the Toronto Book Award for her fiction contribution to The Unpublished City: Vol 1 and twice longlisted for the Journey Prize. In 2019, she was Writer in Residence at Queen’s University, and was named a Writers Trust 2020 Rising Star. In 2021, Lubrin was a recipient of the Windham-Campbell Prize. She holds an MFA in Creative Writing from the University of Guelph. Her fiction debut Code Noir is forthcoming from Knopf Canada.

/

NWCC says thank you for the poem!