Ti refleksjoner om fremtiden

«Å fryse i hjel i sin egen seng i en millionby i Øst-Europa burde ikke være en del av noe menneskes livshorisont», sa Serhij Zjadan fra talerstolen under årets sikkerhetskonferanse i München.

Tese 1

I oppgangen min i Kharkiv er det ti leiligheter. En musikkskole i første etasje stengte da fullskalainvasjonen begynte. Ingen bor i andre etasje. En eldre kvinne døde før krigen, naboene flyttet etter de første bombene. I tredje etasje bor en eldre mann alene. For ti år siden var han staselig. Nå går han sjeldnere og sjeldnere til butikken, det er vanskelig for ham å gå trappene. Ved siden av ham bor en familie som holder orden i oppgangen og har nøkkelen til loftet. En leilighet i fjerde etasje står tom, familien ser ut til å ha forlatt landet. En annen blir bebodd av en ensom og stille forretningsmann som sendte familien bort. I femte etasje ble én leilighet forlatt ved krigens start. I naboleiligheten bor en familie som aldri dro noe sted. De sitter hjemme når bombene faller. I sjette etasje leies én leilighet ut; eierne har reist. I den andre bor jeg.

Vanligvis har vi strøm, vann og varme. Etter beskytninger forsvinner alt. Huset kjøles raskt ned, som et dyr som ligger påkjørt i veikanten. Også de gjenværende beboerne fryser. Så blir alt reparert, og livet vender tilbake. Denne vinteren fryser alle. Byene våre ødelegges. Byene våre forsøkes drept. Og noen ganger tenker jeg: Hvis strømmen en dag ikke slås på igjen, vil huset simpelthen fryse til for godt. Sammen med oss. Det vil ikke ta lang tid.

La oss så snakke om fremtiden.

Les mer «Serhij Zjadan / Hva kan vi se i dette mørket?» →