Av Marit Ruge Bjærke / Foto: Erling Espolin Johnson

Kan forestillingen om chthulucen, en verden der ulike arter og individer griper inn i hverandres historier, være kilden til en annen etikk?

Kråkebollen ligger i en firkantet skål, i det som i laboratoriet kalles en bakke. Toppen av skallet er skåret av. Men føttene fins fortsatt. Føttene er fortsatt i bevegelse og kråkebollen forflytter seg, inn i et hjørne av bakken. Lengst mulig vekk fra mennesket med skalpellen og pirkenålene.
– Se! Den lider! Den er redd!
– Ikke vær dum! Kråkebollen kan ikke lide. Den har jo ikke sentralnervesystem.
Likevel blir dette et møte. Likevel gjør møtet noe med dem som deltar.

Les mer «Å sette (antropo)scenen selv: Klimakrise, teknologi og møter med naturen» →