Foto: Tom Egil Hverven

I januar 2017 ble en seks meter lang gåsenebbhval funnet på grunt vann utenfor øya Sotra, vest for Bergen. Da levde den fremdeles. Lokale viltmyndigheter og brannvesenet forsøkte derfor å lede den ut igjen på åpent hav, men det store pattedyret vendte stadig tilbake.

Hvalen virket syk og ble avlivet. Deretter ble den fraktet med lastebil til Universitetet i Bergens marinbiologiske stasjon på Espegrend i Bergen kommune. Undersøkelsene av magesekken viste at magen på dyret var full av plast. Over 40 plastposer, plastsekker og større plastflak tok opp nesten all plassen i magesekken. Hvalen sultet og ble syk fordi fordøyelsessystemet var tilstoppet av plastsøppelet.          Les mer «Mennesket i hvalfiskens buk / Sigurd Hverven» →

Av Thomas Hylland Eriksen og Arne Johan Vetlesen / Foto: Rune Eraker

Ifølge FNs flyktningkonvensjon finnes ikke kategorien ‘klimaflyktninger’, men det betyr ikke at de ikke eksisterer. Samtidig som internasjonale organisasjoner vegrer seg mot å anerkjenne ofre for klimaendringer som genuine flyktninger, forlater folk i mange land alt de eier som et resultat av akselererende klimaendringer. Fremdeles snakker mange som om klimaflukt er noe vi vil måtte forholde oss til i en udefinert fremtid, mens sannheten er at flukten er i gang, fra Alaska til Bangladesh, fra Kiribati til Andes.

Det er primært administrative og politiske årsaker til at klimaflyktninger ikke anerkjennes. For det første ville det ta mange år å forhandle frem en internasjonal konsensus om fenomenet. For det andre er det en reell fare for at man åpnet en Pandoras eske dersom det internasjonale samfunnet innrømmet at millioner av mennesker er på flukt, eller snart vil være det, på grunn av globale klimaendringer.

Les mer «Klimaflukt som moralsk utfordring» →

Von Herta Müller/ Foto: imago/viadata

Vor zwei Jahren – so lange ist das schon her – ist Peter Esterhazy gestorben. Und er fehlt nicht nur hier. Er konnte so leicht über die Abgründe Osteuropas erzählen, ohne im Witz abzustürzen.

Was wollen die Länder Osteuropas, hat er sich 2014 gefragt. „Vormittag Freiheitskampf gegen Brüssel, Nachmittag die von Brüssel gekommenen Gelder zusammenzählen? Und am Abend?“ Damals – so muss man heute sagen, obwohl nur vier Jahre vergangen sind – damals ging er davon aus, dass „die Länder Europas zur Zeit zugleich getrennt und zusammen sein wollen, sie haben die gemeinsame Form ihres Egoismus noch nicht gefunden“.

Les mer «Nachts, wenn die Zäune wandern / Herta Müller» →

Redaksjonell kommentar/ Foto: Rune Eraker

Mens flyktningene telles og interneres i leirer, forsvinner dette faktum fra offentligheten: I løpet av kort tid vil de voldsomme naturendringene sende stadig flere mennesker på flukt. Solidaritet og omsorg i denne fasen vil kreve uortodokse løsningsforsøk, men også en pro-aktiv offentlighet. «Flyktningkrisen» i 2015 var kun en øvelse på det vi har i vente, slik vi ser det. Murer og nye jerntepper slamrer ned foran øynene på oss. Piggtråd har enda en gang blitt et symbol for den europeiske festningen og fremmedfrykten besvares med falske løfter om trygghet. Begrepet «politisk» blir igjen redusert til «politi».

Les mer «Uskyldige menneskers flukt fra naturødeleggelse \» →

Redaksjonell kommentar/ Foto: Rune Eraker

Mens flyktningene telles og interneres i leirer, forsvinner dette faktum fra offentligheten: I løpet av kort tid vil de voldsomme naturendringene sende stadig flere mennesker på flukt. Solidaritet og omsorg i denne fasen vil kreve uortodokse løsningsforsøk, men også en pro-aktiv offentlighet. «Flyktningkrisen» i 2015 var kun en øvelse på det vi har i vente, slik vi ser det. Murer og nye jerntepper slamrer ned foran øynene på oss. Piggtråd har enda en gang blitt et symbol for den europeiske festningen og fremmedfrykten besvares med falske løfter om trygghet. Begrepet «politisk» blir igjen redusert til «politi».

Les mer «Uskyldige menneskers flukt fra naturødeleggelse \» →

Når flyktningene kommer fram til grensene våre, tror vi at vi allerede kjenner dem. Vi har sett de sønder­bombede byene deres på skjermen, vi har sett dem dra over havet i overfylte, knapt nok sjødyktige båter. Enkelte ikoniske bilder har blitt hengende, en druk­net treåring i brenningene med ansiktet skjult i den våte sanden, et forbrent barn på et stolsete, med tomme, stirrende øyne.

Et øyeblikk rykker vi til av ubehag, et stikk av medlidenhet, en raskt overstått for­skrekkelse. Skjermen er ikke netthinnen. Den er en skjerm i mer enn én forstand, ikke bare et vindu til verdens tragedier, men også en beskyttelse mot dem, et slør av uvirkelighet skapt av avstander som ikke bare er geografiske og kulturelle. For oss, som i generasjo­ner bare har kjent til fred, er krigens ofte flyktige, omflakkende skygger med søndersprengte liv i ruine­nes kulisser noe vi ikke makter å leve oss inn i. De kommer på besøk i stuene våre, men følelsesmessig er de flere planeter unna.

Les mer «Kjellermennesker / Carsten Jensen» →