ARS POÉTICA
Que cada palabra lleve lo que dice.
Que sea como el temblor que la sostiene.
Que se mantenga como un latido.
No he de proferir adornada falsedad ni poner tinta dudosa ni
añadir brillos a lo que es.
Esto me obliga a oírme. Pero estamos aquí para decir verdad.
Seamos reales.
Quiero exactitudes aterradoras.
Tiemblo cuando creo que me falsifico. Debo llevar en peso mis
palabras. Me poseen tanto como yo a ellas.
Si no veo bien, dime tú, tú, que me conoces, mi mentira, señálame
la impostura, restrégame la estafa. Te lo agradeceré, en serio.
Enloquezco por corresponderme.
Sé mi ojo, espérame en la noche y divísame, escrútame, sacúdeme.
ARS POETICA
La hvert ord bære hva det sier.
La det være lik skjelvingen som holder det oppe.
La det opprettholde seg selv som et hjerteslag.
Jeg vil ikke ytre ornamenterte løgner, ikke bruke tvilsomt blekk
eller tilføre glitter til det som er.
Dette forplikter meg til å høre meg selv. Men vi er her for å fortelle sannheten.
La oss være ekte.
Jeg vil ha skremmende nøyaktigheter.
Jeg skjelver når jeg tror jeg forfalsker meg selv. Jeg må bære vekten
av ordene mine. De eier meg like mye som jeg eier dem.
Hvis jeg ikke ser klart, fortell meg, dere som kjenner meg, min løgn, påpek mitt bedrag, gni min svindel inn.
Jeg vil helt oppriktig være dere takknemlig.
Jeg er gal etter å korrespondere med meg selv.
Vær mitt øye, vent på meg om natten og spioner på meg, undersøk meg, rist meg våken.
/
Forfatternes klimaaksjon takker Rafael Cadenas for tillatelsen til å publisere dette diktet, og Christian Kjelstrup for en observant gjendiktning.
NWCC agradece a Rafael Cadenas por el permiso para publicar este poema y a Christian Kjelstrup por una reescritura atenta.
Photo: Poemas del Alma.
Rafael Cadenas
Ars poetica, INTEMPERIE
© Rafael Cadenas, 1977
KLIMAAKSJON / NORWEGIAN WRITERS´ CLIMATE CAMPAIGN // NWCC 
Leave a Reply