Foto: Pernille Walvik /
1
havørnen flyr over fjorden
nettene sirkler inn laksen
pigghåen svømmer strømlinjeformet
forbi
de skinnende
kroppene, prikkene over
sidelinjen –
målt i biomasse
eksportert til kina i tonn
deponier / Kathleen Rani Hagen
Å tenke utenfor boksen men innenfor byen/ Tommy Olsson
«Begrepet byøkologi beskriver en spesiell miljøinnsats som med utgangspunkt i et bestemt byområde og borgernes deltakelse søker å fremme helhetlige løsninger på problemer knyttet til områdets ressursforbruk, miljøpåvirkning og dyre- og naturmangfold»
– Wikipedia
Les mer «Å tenke utenfor boksen men innenfor byen/ Tommy Olsson»
The «Climate Refugee» / Jenna Coughlin
/ The Figure of the “Climate Refugee” in Inger Elisabeth Hansen’s Å resirkulere lengselen: avrenning foregår (2015).
This article addresses the Norwegian response to global climate change and increased human migration through an analysis of the figure of the “climate refugee” in Inger Elisabeth Hansen’s 2015 poetry collection, Å resirkulere lengselen, avrenning foregår. In addition to situating the work in the context of the so-called “refugee crisis,” the author also discusses the origins of the term “climate refugee” and the conceptual and ethical problems surrounding such a designation. The article examines notions of aesthetics and poetics in the text, arguing that Hansen draws attention to the ubiquity of risk in the history of cultural exchange between humans. Rather than a poetics that attempts to manage mobile bodies or eliminate risk, the author argues that Hansen advocates for a poetics of relation that takes its inspiration from dynamic forms in nature.
Er skam og dulter effektive virkemidler? / Kjell Arne Brekke
Foto: Økonomisk institutt, UiO
2019 har blitt et skammens år i Norge. «Flyskam» ble årets nyord i Sverige i 2018. I år har også norrbaggarna lært seg ordet, sammen med ord som «kjøttskam» og andre former for skam. Men kan vi nå klimamålene ved å appellere til skammen? Eventuelt i kombinasjon med dulter, som hjelper oss å endre adferd nesten uten at vi merker det eller tenker over det.
For å begrense skadevirkningene av klimaendringene ble et flertall av nasjonene i FN, gjennom Paris-avtalen, enige om å begrense økningen i den globale middeltemperatur til maksimalt to grader over førindustrielt nivå, helst ikke mer enn halvannen grad. Om vi skal nå dette målet trengs det betydelige endringer i adferden.
Les mer «Er skam og dulter effektive virkemidler? / Kjell Arne Brekke»
Benyamin Farnam / Last night
Foto: Tine Poppe/Aschehoug
Last night was not pleasant
The world was curiously tight and vomited all of men
The hushed sound of razors rubbed its throat
All roads were one-way
Nyliberalisme og økologiske ødeleggelser / Linn Stalsberg
Foto: Eivind Volder Rutle /
Vi vet etter hvert mye om økonomisk ulikhet mellom mennesker som konsekvens av nyliberal praksis og politikk. Vi innser at for de fleste er kapitalismens drømmer bare det: drømmer som aldri blir realitet. Kritikken av nyliberalismens økonomiske ødeleggelser og hva denne ideologien gjør med oss mennesker og synet på andre mennesker, har så langt vært anliggendet i denne boken.
Men de siste årene har en ny og akutt konsekvens av tøylesløs kapitalisme kommet på agendaen: Økologisk krise forårsaket av kapitalismens krav om evig vekst. Det er i dag umulig å snakke om nyliberalisme uten å snakke om den største av alle dens konsekvenser – destruksjonen av selve livsgrunnlaget vårt. Det er i grunnen umulig å snakke om noe som helst uten å samtidig etterspørre konsekvenser for klima og miljø, så altoverskyggende har dette temaet blitt.
Les mer «Nyliberalisme og økologiske ødeleggelser / Linn Stalsberg»
– Økonomene har tatt for lett på klimapolitikken
Foto: Håkon Sparre (NMBU) /
Arktis er et av områdene i verden som bør skånes for oljevirksomhet, mener professor i samfunnsøkonomi Knut Einar Rosendahl. Han mener økonomene har tatt for lett på hva som er god klimapolitikk.
Av Erik Martiniussen
Kostnadseffektivitet er et viktig prinsipp for økonomifaget. Samfunnets ressurser skal brukes på en slik måte at man får mest mulig igjen for pengene. Men i klimapolitikken har mange samfunnsøkonomer lenge tenkt for snevert, mener Knut Einar Rosendahl, professor i samfunnsøkonomi ved Norges miljø og biovitenskaplige universitet (NMBU).
– Vi har tenkt at avgifter og klimakvoter automatisk ville gi tilstrekkelig med klimakutt. Men så enkelt har det ikke vært. Politikerne har ikke turt å trå til med høye nok CO2-priser, og samfunnet er mer komplisert enn man har trodd. Dermed trengs andre virkemidler i tillegg. Mange økonomer har nok vært for treige til å innse det, sier han.
Immigrant Sea / Forest/ Post / Post-fire Forest
By Forrest Gander / Photo: Ashwini Bhat
NWCC is honored to publish three poems by Forrest Gander. The poems can be read HERE.
Forrest Gander is an American poet, translator, essayist, and novelist. Gander, who has a degree in geology, won the Pulitzer Prize for Poetry in 2019 for Be With. The poem included here is part of Twice Alive, a book focused on human intimacy, ecological crisis, and lichens.
Å venne seg til å se i mørket / Tommy Olsson
(Timothy Morton)
Dark Ecology
Barentsregionen
Norge/ Russland
2014 – 2016
Med utgangspunkt i de teorier og strategier som tegnes opp i boken med samme navn, Dark Ecology – For a Logic of Future Coexistence, av Timothy Morton, foretok Hilde Methi fra Kirkenes, i samarbeid med Sonic Acts i Amsterdam, sammen med et imponerende antall aktører, dette tre år lange geografisk fokuserte prosjektet, med nedslag forskjellige steder på begge sider av grensen mellom Norge og Russland. Like mye geopolitisk ekskursjon og forelesningsrekke som definert kunstprosjekt, med sikte like mye på de faktiske forandringer planeten gjennomgår, som nødvendigheten av å gå i dybden med hvordan vi tenker om vår tilstedeværelse på den, er dette beistet fortsatt i bevegelse. Det fortsatte å tilkomme sted-spesifikke arbeider i 2017, og i 2018 ble det videreført under navnet Living Earth som en serie diskusjoner med fokus på de arbeider som var effekten av det opprinnelige prosjektet.
Vem kallar på oss / Athena Farrokhzad
Copyright/fotograf: Khashayar Naderehvandi
I
Vem säger att vi verkligen väntar
på att alla datum utan resonans i anden
ska kastas på historiens soptipp
och ersättas av nya, som är våra
och inte dem vi utan invändning
ärvt av våra dåraktiga förfäder
Sony Kapoor: Faneberar for den grøne kapitalismen
Økonom og tenketank-leiar Sony Kapoor tenker butikk, ikkje etikk, når han ber Oljefondet droppa oljeaksjar. Han trur på vekst, velstand og fornybar-boom, alt innanfor kapitalismens rammer.
Av Maria Lavik
– Eg vart heilt sjokkert over det eg såg.
Sony Kapoor minnest då han kom til Noreg i 2007 for å gje regjeringa råd om forvaltninga av pensjonssparegrisen vår – Oljefondet. Det som sjokkerte han, var å oppdaga kor sårbart fondet var.
– Så mykje av den noverande og framtidige formuen dykkar er knytt opp til fossilindustrien. Først, ved at inntektene til Oljefondet kjem i frå produksjon av olje og gass. Så, ved at Oljefondet investerer i og får avkasting frå olje- og gass-selskap.
hvis ikke oss hvem / Amalie Kasin Lerstang
en sau har forsvunnet på fjellet
et rødt lys har blitt kasta på himmelen
en død kreps er funnet i tjønna
en bil har kollidert med en elg
en katt har drept fuglen til naboen
ei jente har ønska seg en ny
en mekaniker har dobla lånet
en trestamme har knekt i to
et maleri har flydd over havet
en bonde har ønska seg alt godt
et pølsebrød har blitt brent på en pinne
et motorsportsenter har blitt anlagt i skogen
en sti har mista retningen sin
et verna bygg har blitt påtent og borte
en patron har blitt bygd av en rynkete hånd
Carsten Jensen: Når vi bliver skabningens herre, detroniserer vi os selv
Vi lever i en tidsalder, vi selv har døbt den antropocæne, forstået som menneskets tidsalder. Udtrykket blev introduceret af atmosfærekemikeren og nobelpristageren Paul J. Crutzen i 2000. «At navngive vor tid Antropocæn kan befordre en erkendelse af det afgørende, verdenshistoriske ansvar for klodens fremtid, som det moderne industrielle menneske har pådraget sig, ” skriver Crutzen i sin begrundelse. Han mener, at mennesket er blevet en geologisk kraft på lige fod med vulkaner, meteornedslag og forskydning af tektoniske plader. «En anerkendelse af Antropocæn vil veje meget tungt i den vægtskål, der fastslår menneskers påvirkning af miljøet som en videnskabelig kendsgerning,» fortsætter han.
Hvis den antropocæne tidsalder gjorde menneskets levevilkår lettere, ville den være et vidnesbyrd om vores succes som art. Vi ville i sandhed have etableret os som skabningens herre, ikke blot enevældige hersker over det organiske liv, men også over de uorganiske stoffer. Gud havde vist sig på Jorden i solsystemets tredje bane mellem Venus og Mars, og han havde vores ansigt. Vi var ikke længere blot hans udtrykte billede. Vi var ham. Men det modsatte er tilfældet. Den antropocæne tidsalder er ikke er vidnesbyrd om vores succes, men om vores fejltagelser. Den demonstrerer grænsen for vores magt. Eller rettere, den demonstrerer den destruktive kraft i vores magt. Vi er endnu et meteornedslag i klodens historie. Menneskeheden er den inkarnerede naturkatastrofe. Hvis vi er Gud, er vi en Gud, der er blevet sindssyg.
Les mer «Carsten Jensen: Når vi bliver skabningens herre, detroniserer vi os selv»
Ove Jacobsen: Kunsten å drøyma ei ny verd
Professorpioner Ove Daniel Jakobsen tyr til anarkismen når han får lokalsamfunn til å drøyma om ei ny framtid.
Tekst: Maria Lavik
– Det brenn i Amazonas. Det brenn i Afrika og Sibir også, men det får mindre merksemd.
Det seier Ove Daniel Jakobsen, professor i økologisk økonomi. Han jobbar ved Senter for økologisk økonomi og etikk ved Nord Universitetet, eit av få utdanningsprogram av sitt slag i Noreg.
Ein gong var kanskje naturens toleevne eit tema for spesielt interesserte. Men no ser me brotstykke av klimakrisa når me ser ut vindauget eller opnar ei avis. Ekstremvêr, tørke, ras, skogbrannar i Amazonas. Og motsvaret: Eit miljøparti som gjorde eit brakval i kommunevalet i år.
I ei verd som brenn, meiner Jakobsen at me må tora å ty til utopiane.
Ashur Etwebi / Wind, just for the refugees
Foto: Ole Ekker
A blue rope in his foot
Wait, child,
Don’t take the boat to the sea!
Listen with your heart.
You see the fear in their eyes
You smell the rotten bodies
You hear the drowned moans
Wait, child.
Marie Hjørnet Nielsen / Kilden
Vi besluttede os for at finde kilden samme dag som min farmor mistede lysten til at leve. Hun døde efter tre ugers tørke i slutningen af juli, den varmeste julimåned der nogensinde var målt. Alle de dystre profetier, som metrologerne havde bebudet, gik i opfyldelse den sommer, men det vidste ingen i begyndelsen af april, hvor luften stadig duftede forårsfriskt af dug og saftigt græs og endnu ikke havde fået højsommerens tykke, klæbende stank af overmodne frugter og råd. Allerede i maj var der eftermiddage, hvor luften var så stillestående, bilosen så tæt, varmen så trykkende, at det føltes, som om man langsomt blev kvalt. Planterne blev så overvældede, at de modnede på rekordtid, visnede og blev til tørre strå. Hestene og køerne nappede i de små, underudviklede gevækster, der var brudt op af den hårde jordskorpe, eller de stod og sov i skyggen af et træ i folde med højt gulnet græs som afgav en rislende lyd, når vinden føg gennem det.
Buzz-words – deres funksjon og betydning / Tommy Olsson
Thale Fastvold og Tanja Thorjussen (LOCUS)
Locus Bee Sanctuary – Dagny Juel’s hage
Kontraskjæret, Oslo
Tenkt og utført som en buffet for bier – en tidligere, litt mindre, versjon står på St. Hanshaugen – legger seg dette prosjektet i omtrent det samme rommet for krysspollinering som arbeidet tar sikte på. Et møtested for kunst, blomster, litt hagearbeid, ren omtanke, og bier. Da jeg for et år siden i forbindelse med noe helt annet oppsøkte den første gikk da også tankene mine litt på kryss som effekt. Det skyldes muligens en arbeidsskade. Samtidskunst er jo som oftest oppmerksomhetskrevende, særlig når den beveger seg ut av institusjonene og inn i det offentlige rom, og kanskje aldri så mye som når den bærer meg seg en definert agenda og truer med å bikke over i høyrøstet propaganda – men dette her var, og er fortsatt, noe annet. Plassert i hjørnet av parken ble det, slik som nå på Kontraskjæret, øyeblikkelig en integrert og naturlig del av parken. Blomsterkasser, liksom. Lett å overse for en arret og sensasjonserfaren kunstkritiker hvis man ikke spesifikt ser etter det. Fullstendig usynlig for de aller fleste som beveger seg i nærheten på sin vei fra det ene til det andre, og med tankene sine kretsende rundt det tredje. Det understreker da også i hvor høy grad installasjonen utgjør en åpenbar attraksjon for det faktiske publikum; biene.
Les mer «Buzz-words – deres funksjon og betydning / Tommy Olsson»
MEDITERRANEAN BLUE / Naomi Shihab Nye
If you are the child of a refugee, you do not
sleep easily when they are crossing the sea
on small rafts and you know they can’t swim.
