Ecological Poetics as Rewilding / Forrest Gander

“A poem, even excavated from its context and the time
of its writing, is a curiously renewable form of energy.”

Proponents of contemporary ecological poetry, sometimes called ecopoetics, often begin from a dissatisfaction with representation. To describe the world as an object “out there,” even with sympathy or care, tends to re-inscribe the very separation that ecological thinking seeks to undo. The challenge, then, isn’t simply to write about ravelment, but to let ravelment take place in the writing itself. Form becomes more than a vessel for content; it becomes an event in which human subjectivity and world co-emerge. Syntax, structure, and the visual field of the page can perform philosophical work, staging relations rather than explaining them.»

HERE YOU CAN READ THE ESSAY IN EXTENSO.

/


Born in the Mojave Desert, Forrest Gander is a Pulitzer Prize-winning writer and translator with degrees in geology and literature. A signal voice for environmental poetics, his work often focuses on human and ecological intimacies. His most recent book (on hiking the San Andreas Fault) is Mojave Ghost: a Novel-Poem. “Fifty-Eight Faces of California Spring” is dedicated to photographer Lukas Felzmann

Photo of Forrest Gander by Ashwini Bhat, 2026.

//

Restaurering av natur, bevissthet og litteratur.

Vi kan ikke fullt ut forstå et fenomen eller en sammenheng om det ikke speiles i språket vårt. Kan det være slik at klimaendringene og naturnedbyggelse får skje fordi vi både gjennom språket og kulturell selvforståelse lever distansert fra naturen? Forfatternes klimaaksjon vil med prosjektet Restaurering av natur, bevissthet og litteratur invitere til en samtale om hvordan språket vi bruker påvirker vår evne til å se og skape alternativer i naturmiljøenes sammenheng.

Naturfornyelse eller rewilding betyr å la ville dyr, insekter, planter og fugler få tilbake sine habitater slik at naturen kan bli menneskets hjelp til selvhjelp. Inspirert av forfattere som Paul Hawken inviterer vi skrivende folk til å reflektere over livgivelse og rewildening som konkret praksis og tenkemåte, med spesielt henblikk på språkbruk og litteraturens rolle. Ved å sentrere livet, oppmerksomheten og omsorgen til alt rundt oss – medmennesker, fugler, dyr, planter og insekter, hav og bekker, skog og fjell – kan klimasaken nå også dem som ikke lar seg treffe av trusler og fordømming, men instinktivt leter etter gjøremåter som gir resultater og mer løfterike tenkemåter.

Utgitt med støtte fra Fritt Ord.