Photo: Courtesy of the author

Seawater, and Ours a Bed Above It

by Katie Ford

We wished that if we raked

the sea-carved skeletons from beneath

the house the true soft back of earth

would show a constant bone.

But those same shells trawled from the gulf

held back malarial waters

confused by houses raised above them. Les mer «Two poems by Katie Ford» →

Av Charlotte Riise / Foto: Augon Johnsen

I
Sol og tjue grader, ein kveps
slikkar til seg gamal saft
i eit glas. Eg løper
gjennom skogen og årstidene. Frå garden
ser eg nysnøen smelte i fjella. Les mer «Oktober» →

5. Åkrarna ligger i träda. Regnet binder grusvägarnas damm. Den stora tystnaden. Ingen kod behövs längre, den upplöser sig själv –

Les mer «JOHANNES HELDÉN: ASTROEKOLOGI» →

Photo: Wasi Daniju

Kids’ recess a

Barrel of battle drums,

Each former

Squawking fetus an airhorn.

Who sperm-’n’-egged to make us,

Baboon-formed?

Screechy and greased up,

Chocolate-crumbed mouths in

Rapture rapture rapture rapture

10 minutes straight? Les mer «Khairani Barokka: Overheard School Break» →

GEOGRAFI OVER KJEDSOMHET

Seismologiske skiftninger

i jordsmonnet.

Kontinentet brakk

i to symmetriske deler.

Jord faller fra jord.

Vi bor på øya som er skapt

av drysset.

Strandlinjen bølger

mot grått vann.

Viktig: Bebyggelsen innenfor trærne,

kanten på gjerdet,

verkstedet der vi bygges,

om igjen. Les mer «Joanna Rzadkowska: Tre dikt» →

Photo: Esalen.org

Les mer «Nora Bateson: Therapy» →

Foto: Pernille Blåfjell Walvik

Sommerkvelden skimrer lyst brunt i skogen, med skjøre lemmer rører dyrene seg. Tørt gress mot buken, det bøyer seg for dyrene. Glir tilbake i stilling, som jegere. Gresset visler når dyrene rører seg, hveser som ondsinnede tunger. Ryktene svermer, stryker mot bare legger, stikker og hugger i magen. Mi gjorde ikke noe galt. Mi tisser strågul angst og lytter etter lyset. Mi er et rådyr, en bjørn, mi værer. Vår nød er lysets nød. Vår nød er trangen til å finne liv, fuktighet. Lysten til å være ett menneske, for alle mennesker. Les mer «Lars Haga Raavand: DEN SISTE EIKA» →

Foto: Torgrim Melhuus

/

deu seie de sum leva genum sorg

ske skrive gravene aut

O vatne ske trengst inn

inst i im Les mer «Catherine Blaavinge Bjørnevog: Endetale frå «Um sakne springe blome»» →

Tynt som eit hår på di isse sett frå eit fly,

eller frå romet Atlanterhavsvegen i solskin

med utstrekte bruspenn etter utstrekte bruspenn

spegla i blank sjø frå øy til øy, slik, på nanonivå,

vindar ein lysande sjøvåt tråd seg ut og så att; Les mer «Ode til DNA-molekylet» →

Små ting skil meg i form frå grana

– eit bleikt skin


i skjelettet, ein nattleg senedrått. Les mer «Terje Tørrisplass: FORNYBAR EXIT» →

The houses are shut, the neighbors gone

to the burning field at the mangrove’s edge,

where the heatstroke anthropologist writes

his prophecy in a wrenched tense:

“Their Gods…they’ve drowned.”

All day I choke on the pages’ knotted vines:

the totems will be covered, the Revivalists’

prayer poles, the rain woman’s dance,

her rattle sticks beating the earth, until

the clothesline quivers like a Spanish

fly, pressed to a concrete block

by a boy, aiming his blunt needle. Les mer «Ishion Hutchinson: Anthropology» →

Photo: Conrad Newton

I

I natt slår allting ut

Syriner, hegg

med tråder som av selje, vever seg

rundt fremmed stoff, tilbake

til begynnelsen

den første tilstanden, slik alt

var tenkt å være Les mer «Juni» →

Valarna   Jag tror

på valarna   På krillstimmen  

Kedjan mellan

djuphavsbottnen och valarnas

plymer av avföring  

Överföring av näring

Dödens gödande av stim Les mer «Jonas Gren: Credo» →

When I touch your skin and goosebumps lift,

it’s your mind that surfaces there.

When your iris tightens mechanically

around your pupil, that aperture

becomes for me the blacked-out

cockpit of your mind. Les mer «Wayne Miller: Mind-Body Problem» →

how there was so much water. how things need water to survive. how to be human. Les mer «Cheena Marie Lo: Two poems from «A Series of Un/Natural/Disasters»» →

Foto: Ida Wang

Hvilket ord mon bedst beskriver

havørnens svæv? Majestætisk,

falder mig først ind, det er det

man siger, men der er noget

ynkeligt, utidssvarende,

over en majestæt, som en

klovn der ikke kan tage sit

kostume af, og havørne Les mer «Rasmus Nikolajsen: SALTSTRAUMEN, 7. DECEMBER 2013» →