Foto: Tom Egil Hverven

I januar 2017 ble en seks meter lang gåsenebbhval funnet på grunt vann utenfor øya Sotra, vest for Bergen. Da levde den fremdeles. Lokale viltmyndigheter og brannvesenet forsøkte derfor å lede den ut igjen på åpent hav, men det store pattedyret vendte stadig tilbake.

Hvalen virket syk og ble avlivet. Deretter ble den fraktet med lastebil til Universitetet i Bergens marinbiologiske stasjon på Espegrend i Bergen kommune. Undersøkelsene av magesekken viste at magen på dyret var full av plast. Over 40 plastposer, plastsekker og større plastflak tok opp nesten all plassen i magesekken. Hvalen sultet og ble syk fordi fordøyelsessystemet var tilstoppet av plastsøppelet.          Les mer «Mennesket i hvalfiskens buk / Sigurd Hverven» →

Av Thomas Hylland Eriksen og Arne Johan Vetlesen / Foto: Rune Eraker

Ifølge FNs flyktningkonvensjon finnes ikke kategorien ‘klimaflyktninger’, men det betyr ikke at de ikke eksisterer. Samtidig som internasjonale organisasjoner vegrer seg mot å anerkjenne ofre for klimaendringer som genuine flyktninger, forlater folk i mange land alt de eier som et resultat av akselererende klimaendringer. Fremdeles snakker mange som om klimaflukt er noe vi vil måtte forholde oss til i en udefinert fremtid, mens sannheten er at flukten er i gang, fra Alaska til Bangladesh, fra Kiribati til Andes.

Det er primært administrative og politiske årsaker til at klimaflyktninger ikke anerkjennes. For det første ville det ta mange år å forhandle frem en internasjonal konsensus om fenomenet. For det andre er det en reell fare for at man åpnet en Pandoras eske dersom det internasjonale samfunnet innrømmet at millioner av mennesker er på flukt, eller snart vil være det, på grunn av globale klimaendringer.

Les mer «Klimaflukt som moralsk utfordring» →

Von Herta Müller/ Foto: imago/viadata

Vor zwei Jahren – so lange ist das schon her – ist Peter Esterhazy gestorben. Und er fehlt nicht nur hier. Er konnte so leicht über die Abgründe Osteuropas erzählen, ohne im Witz abzustürzen.

Was wollen die Länder Osteuropas, hat er sich 2014 gefragt. „Vormittag Freiheitskampf gegen Brüssel, Nachmittag die von Brüssel gekommenen Gelder zusammenzählen? Und am Abend?“ Damals – so muss man heute sagen, obwohl nur vier Jahre vergangen sind – damals ging er davon aus, dass „die Länder Europas zur Zeit zugleich getrennt und zusammen sein wollen, sie haben die gemeinsame Form ihres Egoismus noch nicht gefunden“.

Les mer «Nachts, wenn die Zäune wandern / Herta Müller» →

Redaksjonell kommentar/ Foto: Rune Eraker

Mens flyktningene telles og interneres i leirer, forsvinner dette faktum fra offentligheten: I løpet av kort tid vil de voldsomme naturendringene sende stadig flere mennesker på flukt. Solidaritet og omsorg i denne fasen vil kreve uortodokse løsningsforsøk, men også en pro-aktiv offentlighet. «Flyktningkrisen» i 2015 var kun en øvelse på det vi har i vente, slik vi ser det. Murer og nye jerntepper slamrer ned foran øynene på oss. Piggtråd har enda en gang blitt et symbol for den europeiske festningen og fremmedfrykten besvares med falske løfter om trygghet. Begrepet «politisk» blir igjen redusert til «politi».

Les mer «Uskyldige menneskers flukt fra naturødeleggelse \» →

Når flyktningene kommer fram til grensene våre, tror vi at vi allerede kjenner dem. Vi har sett de sønder­bombede byene deres på skjermen, vi har sett dem dra over havet i overfylte, knapt nok sjødyktige båter. Enkelte ikoniske bilder har blitt hengende, en druk­net treåring i brenningene med ansiktet skjult i den våte sanden, et forbrent barn på et stolsete, med tomme, stirrende øyne.

Et øyeblikk rykker vi til av ubehag, et stikk av medlidenhet, en raskt overstått for­skrekkelse. Skjermen er ikke netthinnen. Den er en skjerm i mer enn én forstand, ikke bare et vindu til verdens tragedier, men også en beskyttelse mot dem, et slør av uvirkelighet skapt av avstander som ikke bare er geografiske og kulturelle. For oss, som i generasjo­ner bare har kjent til fred, er krigens ofte flyktige, omflakkende skygger med søndersprengte liv i ruine­nes kulisser noe vi ikke makter å leve oss inn i. De kommer på besøk i stuene våre, men følelsesmessig er de flere planeter unna.

Les mer «Kjellermennesker / Carsten Jensen» →

Hva skjer om du nekter å akseptere distansen og dissonansen i klimapolitikken, og går inn for «urealistisk» og «moralistisk» klimapolitikk i Norge? I så fall trår du inn i et farlig farvann. Dissonansen er nemlig tett knyttet til nordmenns identitet.

Under den rolige overflaten til tilsynelatende ubekymrede nordmenn ulmer det både usikkerhet og raseri.

Les mer «Identitet, og hatet mot miljøbevegelsen / Eivind Trædal» →

Ekspertenes dominans kan være et hinder for folkebevegelse og samfunnsomstilling, mener Edgar Hertwich, professor ved Universitetet i Yale og bidragsstyrer til FN klimapanelets 1,5-gradersrapport.

/  English version: Science Cannot Stop Global Warming

Hvis vi skal holde oss til forpliktelsene om utslippskutt under Paris-avtalen er det umulig at menneskene kan begrense oppvarmingen av jordens overflate til et gjennomsnitt på 1,5 grader Celsius. Dette funnet fremgår av en spesialrapport fra FNs Klimapanel (IPCC) om 1,5 grader oppvarming utgitt mandag 8. oktober 2018. Å begrense global oppvarming til 1,5 grader krever at vi snur samfunnsutviklingen på en grunnleggende måte.

Les mer «Vitenskapen kan ikke stoppe hetebølgen / Edgar Hertwich» →

Av Martin Nyberg / Foto: Liridona Muriq

Vår tids klimakrise må utvilsomt forstås i lys av menneskelige evner, praksiser og institusjoner. Blant disse utpeker den moderne teknologien seg som særlig relevant å undersøke i denne sammenheng. For å forstå hvor dypt teknologien griper inn i og preger vår samtid, kultur og oppfattelsen av naturen, ja virkeligheten, må vi først tenke igjennom hva teknologi er og hvordan den virker.

Les mer «Naturen som læremester i en teknologisk hverdag?» →

Foto: Maja Hattvang

Klimaforkjemperne utgjør vår tids motstandsbevegelse.

Klimaforverringene er ikke et temaområde, men en altomfattende fysisk, mental og sosial virkelighet. Dette må syns i språket vi fører. Sorgen over utryddelsen av fugler, pattedyr, insekter, planter og mennesker er reell og kan uttrykkes av flere.

Miljøbevisste mennesker kjemper i praksis for omsorgens solidaritet og må derfor søke sannhet i ord og gjerning. I vår tid innebærer det også å ta i tu med middelklassens vegring mot å erfare negative følelser når farene truer. Snakk sant om virkeligheten i enhver sammenheng, er min bønn.

Les mer «Kommunikasjon som valium? / Freddy Fjellheim» →

Av Marit Ruge Bjærke / Foto: Erling Espolin Johnson

Kan forestillingen om chthulucen, en verden der ulike arter og individer griper inn i hverandres historier, være kilden til en annen etikk?

Kråkebollen ligger i en firkantet skål, i det som i laboratoriet kalles en bakke. Toppen av skallet er skåret av. Men føttene fins fortsatt. Føttene er fortsatt i bevegelse og kråkebollen forflytter seg, inn i et hjørne av bakken. Lengst mulig vekk fra mennesket med skalpellen og pirkenålene.
– Se! Den lider! Den er redd!
– Ikke vær dum! Kråkebollen kan ikke lide. Den har jo ikke sentralnervesystem.
Likevel blir dette et møte. Likevel gjør møtet noe med dem som deltar.

Les mer «Å sette (antropo)scenen selv: Klimakrise, teknologi og møter med naturen» →

Fotograf: Uffe Bryld

/

Av Arne Johan Vetlesen og Rasmus Willig 

I takt med den økende økonomiseringen av tilværelsen oppstår det entreprenante selvet. Det er et selv som kontinuerlig skal finne opp og optimere seg selv.

Men bak den selvstendige og innovative identiteten lurer faren. Faren består i en nesten ukuelig tro på at verdens problemer kan løses ved hjelp av teknologiske nyvinninger. Mens vi venter på et brennstoff som ikke forurenser, forverres vår verden, og vi fortsetter ufortrødent med vårt enorme overforbruk. Vi er så langt inne i teknologirusen at det kan virke umulig å finne en vei ut.

Les mer «DET ENTREPRENANTE SELVET /» →

Eg sit og skriv på ein kafé. Rundt meg sit alle og ser på mobilen sin. Utanom to unge damer, som snakkar om kjærleikssorga til ho eine.

Fekk han til å sjå deg i augene?

Ein kunde kommenterer dei mørke områda i ansiktet til ho som lagar kaffien.

Ingen ser opp.

Det er pigmentflekkar, av og til ser dei ut som sommarfuglar.

Eg tenker på eit maleri av Munan Øvrelid som får meg til å vekselvis sjå sommarfugl og ansikt. Det er som om noko ser tilbake på oss frå ein annan stad.

Øye, hånd, sommerfugl. Munan Øvrelid 2015, olje på lerret, 40*30cm.

Les mer «Ansikt til ansikt / Randi Nygård» →

Når den dag kommer, advarer eksperter, vil Cambodia miste sit ernæringsmæssige grundlag. Eller rettere, landbefolkningen vil miste det. Hvis man har penge nok, kan man stadig indtage overdådige middage i Phnom Penh, ved Angkor Wat og i de dyre kyst-ressorter.

                                   Af Casper Bruun Jensen

Over en strækning på 600 kilometer udgør Mekongfloden grænsen mellem Laos og Thailand. Den drejer dernæst mod syd og spredes ud i landskabet omkring Si Phan Don (de fire tusind øer), nær grænsen til Cambodia og hjemsted for Khone vandfaldene – et af de mange steder hvor den Franske Mekong ekspedition sad fast mellem 1866-1868. På den anden side af den Cambodianske grænse fortsætter floden mod syd. Den passerer den søvnige provinsby Kratie, hvor nogle af de få resterende Irrawaddy delfiner stadig formår at overleve, og bevæger sig videre mod Phnom Penh, Penhs bakke, landets hovedstad. Her støder Mekong sammen med Tonle Sap floden, der udspringer i nordvest i den enorme sø af samme navn. Længere sydpå udmunder Mekong og Bassac-floderne i det Vietnamesiske Mekong delta, berømt for sit smukke landskab, og for sit komplicerede system af rismarker, kanaler, dæmninger og sluser.

Les mer «Verdener spændt til bristepunktet—klimafiktion og klimaforandring» →

Foto: Thomas Sirdal

«Jeg tror vi trenger noe modigere og mer slagkraftig. Noe som setter grenser for de som har uendelige ambisjoner, og snakker om gleden ved å ta ansvar for verden vi lever i.»

Hvorfor trenger vi et grønt tidsskrift? Fordi vi har et usunt forhold til omgivelsene vi er avhengig av, og ikke vet hvordan vi skal reparere det.

Nylig ble vi minnet om dette da bøndene begynte å gå tomme for fôr, etter en historisk tørr vår og sommer. Vi er avhengig av bøndene og jorda de dyrker. Samtidig har vi bygget et samfunn som sørger for at det vil bli flere hetebølger og andre ekstreme værhendelser i generasjonene som kommer. Og vi aner ikke hva vi skal gjøre med det.

Les mer «Hvorfor Pan? / Bjørn Stærk» →

This Sunday, the entire New York Times Magazine will be composed of just one article on a single subject: the failure to confront the global climate crisis in the 1980s, a time when the science was settled and the politics seemed to align. Written by Nathaniel Rich, this work of history is filled with insider revelations about roads not taken that, on several occasions, made me swear out loud.

And lest there be any doubt that the implications of these decisions will be etched in geologic time, Rich’s words are punctuated with full-page aerial photographs by George Steinmetz that wrenchingly document the rapid unraveling of planetary systems, from the rushing water where Greenland ice used to be to massive algae blooms in China’s third largest lake.

Les mer «Naomi Klein: Capitalism Killed Our Climate Momentum, Not “Human Nature” / The Intercept» →