Torild Wardenær / three poems // translated by John Irons

Ghost orchid Epipogium aphyllum

The nightingale, Luscinia luscinia, sings so loudly that it can be heard at a distance
of two kilometres. Its song carries over the foliage of the trees,
over the stream and the fields, towards the moss-covered floor of the old-growth forest.

So high and clear is it that the small bird can sing forth ghost orchids there,
an orchid without chlorophyll and with a transparent bare stem
and ethereally beautiful white flowers, as if they were from another world.

And perhaps it is only the seldom performing nightingale,
it also in brown camouflage and unassuming in the June night, that can entice
the ghost orchid’s white, translucent flowers, those still very unfinished in their capsules
underground, sheathed in fungus strands and tangled roots.

For when other birds are silent, the nightingale sings its own name in the direction of the old-
growth forest, luscinia luscinia, and we dream along with it, half-hypnotised
by the insistent tempting of the ghost orchid, until the brilliant light of morning
catches hold of us and wrenches us out of all tendencies towards excessive enthusiasm, for
the forest stands there, silent and unoffending.

That is why we write urgently to the members of parliament about the concern we feel
for the natural forest and for all the endangered species there.

Before that, we have reluctantly, but for strategic reasons, had to reject the first
distraught request which insisted on immediate action, and in additions was couched
in insanely overdone turns of phrase.

So we write to the Standing Committee on Energy and the Environment, objectively and soberly
this time, though well aware that a wild rebellion is smouldering.

13. august 2025

Karl Ove Knausgård / Tallenes tale

Den første gangen jeg så en datamaskin, var i 1984. Jeg var 15 år gammel og bodde i et sparsomt befolket område langs en elv, milevis unna nærmeste by, i et land langt mot nord, helt i verdens utkant. Et skilt lyste over nærbutikken, som hver dag stengte klokken fire, ellers var de visuelle stimuliene begrenset til jorder og trær, trær og jorder, og til bilene som kjørte langs veiene.

Om høsten og våren regnet det så mye at elva gikk over sine bredder; jeg husker jeg kunne stå foran stuevinduet og se den dekke jordet vi spilte fotball på, målene som steg opp fra vannet. Det fantes én tv-kanal, to radiokanaler, og avisene ble trykket i svart/hvitt. Nyhetene fra Iran og Israel, Egypt og Sør-Afrika, England og Nord-Irland, USA og India, Libanon og Sovjetunionen foregikk langt, langt unna, som i en annen verden.

For å forstå et menneske, må man vite hva som hendte i verden når det var tyve, skal Napoleon en gang ha sagt. Sitatet er nok apokryft, men det gjør det ikke nødvendigvis mindre sant. For mitt vedkommende er det denne verdenen ved elva som gjelder. Når jeg setter meg ned for å skrive en roman, er åttitallet den naturlige tiden, som om det skulle være verdens egentlige form, dens essens, mens alt det som kom senere og preger vår tid, er et slags avvik. Selv om jeg googler forskjellige temaer mens jeg skriver, googler ikke karakterene i romanen av seg selv, det kommer ikke til dem annet enn gjennom en viljeanstrengelse fra min side. Det samme gjelder når jeg drømmer. Mobiltelefoner og internett forekommer aldri i drømmene mine, og de er oftest befolket av mennesker jeg var omgitt av for førti år siden.

Genpolitisering af økologien / Steen Nepper Larsen

Latour for fuld udblæsning.

Bruno Latour: Ansigt til ansigt med Gaia. Otte forelæsninger om det nye klimatiske regime | Oversat fra fransk af Tom Havemann | Mindspace, 2025

Det er skrupforkert at bilde sig ind, at mennesket befinder sig uden for eller over den jordiske historie. Lige så tosset og fatalt er det at tro, at mennesket har ret til at gøre naturen til kun ressource og objekt for beherskelse. Det hjælper heller ikke som et romantisk plaster på såret og som en undskyldning for århundreders udplyndring og skamridning at ophøje en ubesmittet natur til at fungere som en tavs kontrast til menneskets mange gøremål.

Tre dikt / Mariam Meetra // Gjendiktet av ariel rosé og Aina Villanger

زمان

Time

این شعر مهربان نیست با کلمات

نا تمام می ماند مدام

مثل من که مهربان نیستم با خودم

با نبض زمان می دوم

از نفس می افتم

و روز های پر شتاب بیقرار

می گریزند از برابر چشمانم

تند حرف می زنم

تند راه می روم

چقدر از نبض زمان عقب مانده ام!

این دویدن ها مرا به هیچ جا نرساند؟

تکیه می دهم بر دیوار زمان

نگاه می کنم به صبحگاه سرد بارانی

که گویی عکسی از دیروز است

آویخته بر پنجره ی امروز

مرز های زمان در هم می شکند

گذشته فرو می ریزد چون دیواری

و پیش رو

زمینی است که زیر پایم می لغزد

اتفاق های بسیاری ناتمام مانده اند

نمی توانم این راه را دوباره بروم

بنشینم پشت میز

و همین شعر را تمام کنم.

Frykten for det gode / Arne Johan Vetlesen

Alf Øksdal / Arne Johan

Hva er det ved Greta Thunberg som skremmer vannet av verdens rikeste menn?

Fortell meg hva du er redd for, og jeg skal si deg hvem du er. At dette omkvedet for tiden utgjør selve omdreiningspunktet for politisk strid, fremstår som nær sagt det eneste venstresiden og høyresiden er enige om. Forskjellen består i at de svarer ulikt på det samme spørsmålet.

Gang etter gang hører vi at den som to av verdens rikeste menn, Elon Musk og Peter Thiel, er mest redd for og ser sterkest grunn til å advare mot, ikke er en diktator med en hær i ryggen, men Greta Thunberg. I sin tordentale i München brukte visepresident J.D. Vance Thunberg som eksempel på hvor galt det står til med ytringsfriheten i Europa. Donald Trump langet ut mot henne da de to nesten kolliderte utenfor heisen i FN-bygget i september 2019, etter hennes «How dare you?»-tale der. «Hun burde slutte å være så sint!» Han vet hva han snakker om.

Ironien, eller er det paradokset, er slående: Mens Unge Høyres Ola Svenneby og et samlet kommentariat i Norge, likesom i andre europeiske land, kappes om å erklære Thunbergs klimaengasjement for dødt, og opptattheten av trusselen hun utgjør stadig når nye høyder blant verdens mektigste over dammen. Hva forteller det?

Two poems / Somaia Ramish / In the delirium of a tree…

Can only a tree launch such an onslaught, standing suddenly and confronting the world with the grandeur of its greening? After the long winters, the hailstorms, the snow, the barren stretches, the solitary standing in the freezing moments—how profound is the faith of the tree in simply remaining rooted!

It is this faith that shatters time, cradling the sun in its embrace. Branches stretched wide, green and infinite, welcoming the rain’s kisses…

But let us not think of the tree. I think instead of a kiss—a girl who, for the first time, kisses her beloved on the street and then blossoms, becoming fruitful and magnificent. I think of the street, where I have never kissed anyone. How mournful the trees of our streets must be, for they have never witnessed a girl’s kiss under the shadows of the trees …

1. mai 2025

Rebels With a Cause: Public Attitudes on Radical Protest Actions / A Review of Empirical Evidence of Radical Flank Effects // Mia Cathryn Randøy Chamberlain & Ole Jacob Madsen

/// Photo Mia Cathryn Randøy Chamberlain: Isabel Huse / Photo Ole Jacob Madsen: Tor Stenersen.

Abstract

The influence of radical protests on public attitudes towards social movement actors and issues remains a critical inquiry. This systematic literature review examines the empirical evidence regarding radical effects. The analysis reveals that positive radical flank effects are frequent, though negative effects also occur, especially when protests involve violent tactics. The findings suggest that the clear distinction of moderate factions from radical ones may mitigate negative associations. Importantly, the presence of radical factions does not inherently pose a problem for social movements. Utilizing the elaboration likelihood model of attitude change, we propose cognitive elaboration as a potential mechanism through which radical flank effects manifest. Future research should aim to replicate studies examining nonviolent radical tactics, such as sabotage, perform meta-analyses to aggregate effects, and explore variations in radical flank effects across different political issues.

KRIG ELLER KLIMA? / CARSTEN JENSEN

Hvad skal vi forberede os på i den nærmeste fremtid: en krig mod Rusland eller en forværring af den klimakrise, der vil undergrave selve vores livsgrundlag?

For politikerne er det et enten-eller. Nye opinionsmålinger viser, at klimaet er rykket langt ned på listen over danskernes prioriteringer, mens oprustningen er helt i top. Og det skyldes politikernes overtalelsesevner.

Refrain Humain / Aurélia Lasaque

Menneskeomkved // Gjendiktet fra fransk av Naïd Mubalegh

J’ai faim
j’ai dû tuer pour vivre
j’ai nommé dieu et déesse
l’animal sacrifié par ma main
puis j’ai mangé à ma faim
alors j’ai donné à dieu et déesse
visage humain
puis j’ai eu faim d’avoir faim
faim de tout et de rien
faim de règne
je suis humain

J’ai soif
j’ai bu le lait de ma mère
le sang des bêtes
saigné la terre
et puisé
jusqu’au-delà des abysses
épuisé la mer
de mes deux mains

Je ne sais pas panser
les plaies de demain
je ne sais plus penser
l’humain

I det ville er verdens frelse / Sindre Brennhagen

Holmes Rolston in memoriam (1932–2025).

Jeg setter den ene foten foran den andre, er fullt og helt til stede i hvert bidige steg, følger vandringens enkle logikk. I mulmet er lite gjenkjennelig, identifiserbart. Kontrastene forsvinner. Alt glir over og inn i hverandre. Mennesket er ikke et nattvesen. Uten tilgjengelige lyskilder kløner vi oss gjennom terrenget, med ulykke og smerte truende bak hver sving. Mørkeredd eller ei, når den livskraftige dagen har gjort sitt og skygger banen, vekkes dypt begravde – primitive – instinkter i oss. Å stå der innhyllet i det sorte, eksponert og sårbar, utlevert til noe man hverken ser eller rår over, er en like deler ydmykende og nødvendig erfaring.

Arvo Pärt / Da Pacem / Sylvain Moore/ Video

Oksana Maksymchuk / Ukrainske dikt / Marianna Kiyanovska

Marianna Kiyanovska

nye dikt

jeg dokumenterer

den første dagen av evakueringen

jeg blir ikke kvitt sulten etter å skrive

faste orogenese krig

per definisjon en forhorning av vev

forslag til salving

en gutt som kunne spise

så mye sprukket is

så mange trær som ble slått

så mange

har fortsatt litt tid

etter lignelsens logikk

den andre dagen av evakuering

sluttet kroppen min å vokse

men hjertet er fortsatt varmt, det banker

lunken te uten sukker

terra firma er beleiret av vann

Fornektelsens kraft i oppløsningens tid / Eirik Høyer Leivestad

2025 fremstår som året der alt klapper sammen. Den daglige nyhetsstrømmen gir fort inntrykk av at vi lever i et globalt galehus. Men hvor alarmerende vårt politiske og kulturelle øyeblikk enn fortoner seg, kan de destruktive, mytomane og nihilistiske kreftene som nå vinner frem sies å gjenspeile noen grunntrekk ved normaltilstanden.

I dette dramatiske vendepunktet er det grunn til å se nærmere på noen sammenhenger i vår nære historie. Hensikten er ikke å normalisere det ekstreme, men å reflektere over noen trekk ved vår antatte normaltilstand som nører opp under ekstreme utartinger.

Agnar Lirhus / Planetens tålegrenser *

Grense én: Naturmangfold

I dette habitatet, Moss og omegn
her blomstrer ville epler og moreller.
Maur og meitemark er livets vårtegn
og hvitveistepper ispedd gule bjeller.

Men natta blinker i et skremmebilde:
døde dyr og hvite tre-skjeletter.
Skogen var et overdådig gilde.
Hvilken tid er dette — er det etter?

Er alt jeg tror og tenker, giftig løgn?
Når jeg ser i speilet, er det meg?
Telles ikke dagene i døgn?

Hva kan vekke kamplysten og gløden?
Stien min er undergangens vei.
Jeg eier ikke språk for massedøden.

Stemmer fra havet / Elevtekster fra Slottsfjellet vg. Steinerskole

/ Tittelbilde: Liva Brinch Lidén. Tusj.

Håp da og håp nå

/ Novelle av Tyri Vår Hoffstad Gjone

Pappa sa en gang til meg: «Om du spytter ut en tyggis i det store åpne havet, kommer en fisk og spiser den. Når fisken spiser den, dør den.» Jeg var 25 år da han sa det. I løpet av de 25 årene hadde jeg sikkert spyttet ut 100 tyggis. Det vil si, jeg har drept over 100 fisk.

Da

Denne dagen lå solen høyt på himmelen, og luften var varm. Jeg hadde på meg den nye genseren min, men tok den av da jeg kjente svetten i nakken. Det var første skoledag i 5. klasse. Jeg gledet meg til å komme hjem og fortelle mamma og pappa om alle de nye vennene mine.

27. februar 2025

Klimanedsmeltning / Freddy Fjellheim

Løft blikket, sier folk, og tenker på det større bildet for å se det som må sies. I det store bildet er havet nå så varmt[i] og jordatmosfæren så mettet at det samtidig handler om både trosten og torsken, om kroppen din og maten du spiser, om helse og håp – og klassekamp? En samlet norsk høyreside ser ut til å ha lukket øynene for godt og vil «prioritere» opprustning og «sikkerhetspolitikk» fremfor klimapolitikk, som om noen form for sikkerhet er mulig ved å fornekte klimaomveltningenes eksistensielle ultimatum.

Hvor mange har tatt inn over seg at kun rike og velstående kan kjøpe seg tid når den planetariske nedsmeltningen aksellerer? «Lik en fullskala atomkrig», sa den klimabevisste norske utenriksministeren nylig om naturomveltningene, som allerede setter verdens samfunn på store prøver, mens det store grosset av skrive- og taleføre fortsatt har råd til å bruke nesten alle sine språklige og analytiske evner på den nederlagsdømt amerikanske statsnihilismen.

26. februar 2025

Blogg på WordPress.com.