VI FÖRTJÄNAR EN BÄTTRE DÖD
Vi förtjänar en bättre död.
Varje kropp är förvriden och vanställd
och broderad med kulor och splitter.
Våra namn uttalas ständigt fel
på radio och teve.
Fotona som täcker våra väggar
bleknar och tynar bort.
Gravstenarnas inskrifter försvinner
täckta av fåglarnas och kräldjurens skit.
Ingen vattnar träden som skuggar
våra gravar.
Den gassande solen har dränkt
våra ruttnande kroppar.
Simen Hagerup / Lenge leve fikenkaktusen!
Thomas Hylland Eriksen: Det umistelige. Aschehoug 2024.
Den siste tiden har ikke akkurat vært preget av ukuelig optimisme. Om det kan føles som om verdenssamfunnet står på kanten av stupet, ivrig etter å ta et stort skritt fremover, er det vanskelig å se for seg en fremtid. Det var visstnok den amerikanske filosofen Fredric Jameson som sa: «I dag er det lettere å forestille seg verdens undergang enn slutten på kapitalismen». Senere forfektet Margaret Thatcher en liknende fatalisme, da i triumf snarere enn resignasjon: «There is no alternative», altså at det ikke finnes noe alternativ til global kapitalisme.
TINA, den berømte forkortelsen for Thatchers bastante konstatering, er et av utgangspunktene for den siste boka til Thomas Hylland Eriksen, Det umistelige. Tittelen henviser til mangfoldet som går tapt i en stadig mer ensrettet og funksjonalisert verden: Arter forsvinner i urovekkende fart, og over hele kloden forskyves økosystemer og kulturer for å tilpasses den rådende orden. «Den økonomiske globaliseringen er en bulldoser som gjør alt sammenlignbart med alt», skriver Hylland Eriksen, men som forventet har forfatteren ingen hensikt om å la seg bulldose ned uten videre, og som antitese til Thatchers TINA lanserer han sitt eget slagord TAMA («There Are Many Alternatives»). Dermed speiler han nok en voksende tendens til å ville tenke nytt, gjøre motstand og finne de alternativene Thatcher påsto ikke finnes.
Les mer «Simen Hagerup / Lenge leve fikenkaktusen!»Thomas Hylland Eriksen / Tap og gjenvinning av mangfold
Ikke lenge før Thomas Hylland Eriksen døde, sendte han oss dette essayet som er basert på og oppsummerer deler av Det umistelige (2024). Vi takker familien for tillatelsen til å publisere. I morgen bringer vi en anmeldelse av Det umistelige, skrevet av Simen Hagerup.
//
Et perspektiv fra biosemiotikken
Globalisering innebærer standardisering, noe som påvirker både det kulturelle og det biologiske mangfoldet på dramatiske måter. I begge tilfeller er redusert fleksibilitet et resultat. Det er behov for å fokusere på begge prosessene gjennom én og samme linse, og det nye feltet biosemiotikk gjør dette mulig.
I samtaler med biologer om truslene mot det biologiske mangfoldet, har jeg ofte blitt slått av likhetene med hvordan antropologer som meg selv snakker om tapet av kulturelt mangfold på grunn av globaliseringens brutale høvel. Faktisk er det slående paralleller mellom biologers advarsler om tap av biologisk mangfold og antropologers forsvar for kulturelt mangfold, forstått som folks rett til å definere sin egen skjebne uten å bli overkjørt av stats- og markedskreftene. Dette dobbeltsporet er verdt å forfølge, og i begge tilfeller er moderniteten – eller globaliseringen om du vil – den viktigste årsaken til tapet.
Les mer «Thomas Hylland Eriksen / Tap og gjenvinning av mangfold»Adalber Salas Hernández / Dos poemas/ To dikt // Oversatt fra spansk av Signe Prøis
Güiria
(10°34′26.4″N 62°17′53.88″W)
Den kommunale kirkegården i Güiria
ligger to kvartaler fra havet,
eller tre, hvis du tar den lange veien.
Du ser det hvis du snur deg mot øst:
En gråaktig masse som reiser seg
som om den var én eneste
bølge, én eneste brennende knyttneve.
Les mer «Adalber Salas Hernández / Dos poemas/ To dikt // Oversatt fra spansk av Signe Prøis»Fabrications yard / Ali Smith / Fabrikasjonsverft
/ Norsk oversettelse ved Merete Alfsen.
Write an essay about what it’s like to live in Inverness in 1975. The winning essay from your school will be placed in a time capsule and the time capsule will be sealed and then buried so that when people in the future dig it up and find it they will discover what it was like to live here in the past!
My essay won. I was twelve or thirteen years old. I don’t remember who organised the time capsule and invited the schools to take part. I can’t remember how long the time capsule was supposed to be being buried for or where they said it’d be buried. I wonder if what I wrote back then is still somewhere underground; actually I wonder now if there ever really was a time capsule.
It was quite a time.
It was all about new money. It was all about new power.
Les mer «Fabrications yard / Ali Smith / Fabrikasjonsverft»Sonia Chocrón / Suite poetica / Diktsuite // Oversatt fra spansk av Signe Prøis
Caracas
Befalingen er å legge av sted snart
med øyestenene våre
med blomstene fastklemt i halsen
for ikke å skrike
Og ta vare på de hellige skriftene
og stedene som ligger i aske
de døde, parkene og kjæledyrene
til vi vender tilbake fra frykten
Les mer «Sonia Chocrón / Suite poetica / Diktsuite // Oversatt fra spansk av Signe Prøis»A ‘Finite Nature Passing Through the Human Scream’ / Nikolaj Schultz
What does a blood-red sky today signify and how does it relate to a distorted human face, cramped together in fear, despair, and anguish? What sort of trouble is this human face caught up in, what is the reason behind his pain? What sort of connection to the world has left him with wrecked in exhaustion and anxiety, with no other possibility than resorting to the most intense and animalistic of all emotive actions – that of the scream[1]?
Les mer «A ‘Finite Nature Passing Through the Human Scream’ / Nikolaj Schultz»havet om natten er en hjertemuskel / ariel rosé / morze nocą jest mięśniem serca
MOŻLIWOŚĆ
Miej to za sobą w kolejnym mieście kolejnego
kraju, którego język znasz w połowie, to znaczy
do osiemdziesiątej ósmej strony biografii Gottfrieda
Benna, który widział głodne zwierzę wojny penetrujące
berlińskie ulice, po których chodziła Käthe Kollwitz
z domu do pracowni, z pracowni do domu, głaszcząc
kamień tak długo, aż zamienił się w ciało
jej zmarłego syna.
Adania Shibli / Reading Philosophy in Palestine
The existence of what do you doubt most?
This is a question I pose before my students at Birzeit University in Palestine. Over the past few years, I have spent almost every summer in Palestine teaching a course on modern philosophy. Throughout this course, divisions between the philosophers we are reading and ourselves are steadily abandoned, as we turn to how each personal life is key to the instigation and development of thought. Ideas that arise from our lived experiences, our knowledges, our imaginations, and not least, from conversations between us inside and outside the classroom always lead us in unforeseen directions.
My question on doubt comes as we read Descartes’ The Meditations on First Philosophy, in response to his call in ‘First Meditation’ that we should doubt everything at least once in our lifetime. After some moments of silence the first answer emerges from the back of the classroom: ‘What I doubt most is the existence of good, and that we should act according to it. So far in my life, I have only witnessed those who are acting in an evil manner to be winning.’ Upon hearing that student, the rest of the students in the classroom crack out laughing. It is a laughter of relief, that someone finally dared to say what they feel, and subscribe to their own life experience and the world around them, rather than any moralistic principle they have been taught since childhood.
Les mer «Adania Shibli / Reading Philosophy in Palestine»David Zimmerman / anteckningar under ett folkmord (24.10.02–24.11.27)
Svaret på en fråga men vilken egentligen? blev mer utplåning –– Husen och vakten, markerna öde som träden har stått på och så havet; kvar på sin plats, tungt stort likgiltigt –– Vad och vilka som än står synliga nu syns nu pga någots frånvaro en första regel. Herrarna låser förr eller senare sina dörrar
Inger Smærup Sørensen / Veien
Vejen snoede sig gennem landskabet, som en å, som en orm. Nogle gange i bløde, fine buer, andre gange med kraftigere, mere markante sving. Tilsyneladende uendeligt. Hjem efter hjem, landsby efter landsby. Vugge, vugge, vugge. Flere steder flød den sammen med andre vuggende veje, deltes midt i en slyngning eller blev koblet på større, nyere og mere lige veje i rette vinkler. Nok typisk hvis landsbyer var vokset, og der blev brug for noget andet end uendelighed, brug for mere end at kunne bevæge sig mellem endeløse landsbyer på en evigt bugtende vej. Sådan var det i hvert fald her. Landsbyen havde allerede for mange år siden fået en vej der førte op til en hovedvej og ad denne videre til stadig større byer. Man kunne tegne det. Med kuglepen. Med blå streger der hang sammen.
Les mer «Inger Smærup Sørensen / Veien»Michael Marder / The happening that is not happening: Unconscious resistances / Hendelsen som ikke hender: Motstandens ubevisste former
December 2022. It has been raining all night long in Algés, a town just to the west of Lisbon, Portugal. A gray morning dawns, and it seems to be an ordinary one. But something is not quite right. Although it is a weekday, everything is suspiciously quiet: no sounds of traffic, whether distant or far; no excited cacophony of teenage voices, of students hurrying to the nearby high school. Looking out the window, I no longer see the streets below. Instead, there are rivers with very fast currents, carrying cars as if they were feather-light paper boats.
It is not “business as usual,” by any stretch of the imagination. A woman who had lived in a small basement apartment in the old center of Algés drowned at home when water rose all the way up to her bedroom’s ceiling in the course of the night, leaving her without the time and the chance to evacuate. Nearby stores lost their stock to the floods and the underground access to the train station was filled with five meters of water.
Les mer «Michael Marder / The happening that is not happening: Unconscious resistances / Hendelsen som ikke hender: Motstandens ubevisste former»Thomas Hylland Eriksen in memoriam
It is with deep sorrow we have received the news about the passing of Thomas Hylland Eriksen, a distinguished member of our Editorial Board and a professor of Social Anthropology at the University of Oslo. He was highly esteemed within many academic fields of knowledge all over the world, his books translated into many languages, and he was one of the most influential intellectuals in Norway during the span of at least three decades.
Les mer «Thomas Hylland Eriksen in memoriam»Armenske dikt / Tatev Chakhian og Anush Kocharyan / Norsk/ English/ հայերեն
Vilt gress for min tunge
(et halvt år etter skytingen)
når jeg kommer nær meg selv og fred eksisterer,
vil jeg kanskje fortelle om deg
eller om nettene som ble til tomme kuler,
de som jager livet med en mislykket død.
Les mer «Armenske dikt / Tatev Chakhian og Anush Kocharyan / Norsk/ English/ հայերեն»Vi må ikke give op / Carsten Jensen
Jeg er i Trondheim i Norge og skal tale til en flok unge om klimakrisen. Du må ikke nævne de såkaldte tipping points, siger en venlig person til mig. “Så bliver de traumatiserede.”
Tipping points hedder på norsk “vendepunkter” og betegner de uoprettelige forandringer i klimaet, hvor alt bliver for sent. Det kan være den totale nedsmeltning af den grønlandske indlandsis eller det vestlige Antarktis, der vil medføre kolossale havstigninger. Det kan være de atlantiske havstrømme, der vender, og som vil medføre, at Nordeuropa bliver nedsænket i en utålelig kulde, mens troperne overophedes. Det kan være permafrosten, der smelter og udløser enorme mængder af metangas med helt uoverskuelige konsekvenser for atmosfærens indhold af CO2.
Les mer «Vi må ikke give op / Carsten Jensen»Røyken fra krematoriene / Arne Johan Vetlesen
For noen år siden leste jeg i en tysk avis at de som bor nærme atomkraftverk er mindre bekymret for ulykker der enn folk som bor lenger unna. Jeg kom til å tenke på Claude Lanzmanns film Shoah (1985), om jødeutryddelsen, der han snakker med de som var de nærmeste naboene til konsentrasjonsleiren Treblinka i Polen. I over to år ankom de endeløse togene med kuvogner fulle av mennesker som skulle gasses i hjel. Røyken fra krematoriet var godt synlig mot himmelen, og stanken var forferdelig, især på varme sommerdager. Best å holde seg innendørs, hvis mulig.
Les mer «Røyken fra krematoriene / Arne Johan Vetlesen»
