KLIMAAKSJON / NORWEGIAN WRITERS´CLIMATE CAMPAIGN // NWCC

Kjære Cathrine K og Freddy F.

Jeg vet ikke hvor flyktig og springende jeg nå skriver. Det vil jo bero på hvor mange ganger jeg reviderer det første utkastet. Jeg setter utfor.

Hvem vet hva tekst kan gjøre noe med. Den gjør noe med skriveren, dette vet skriveren. Hun får av og til vite at den gjør ”noe”, i prinsippet umålbart, med en eller flere leser(e). Om det som slik ”gjøres” i neste omgang gjør noe med en kollektiv bevissthet, og skyver på en stein, eller en varmegrad i verden, er selvsagt ukjent. De politiske, enn si klimatiske, konsekvensene av forfatteres arbeid er i det blå.

Les mer «Brev fra en utenforstående som er midt i det / Wera Sæther» →

Vi prøver oss frem som søkende, spørrende enkeltpersoner, innenfor en kollektiv kontekst der nye naturbetingelser stiller ubehagelige krav til våre språkhandlinger.

Kjære Cathrine Knudsen,                              

Først må jeg beklage at jeg ikke har svart på brevet du sendte meg i mars 2016 før nå. Din skepsis mot litteratur i klimakampen var overbevisende på sine premisser, alt mens jeg stod midt i et arbeid med å overbevise forfatterkolleger om nødvendigheten av felles innsats.

Les mer «Tilslagsbrev, 2018 / Freddy Fjellheim» →

© © Blunderbuss / Anna-Julia Granberg

For to år siden inviterte Forfatternes klimaaksjon Cathrine Knudsen til å skrive for oss. Hun takket først ja, men endte så med et nei. Avslaget skriver hun om i dette brevet til nettsidens redaktør. Brevets refleksjoner angår sentrale spørsmål om språk og handling, og vi får publisere det med forfatterens tillatelse. Klimaaksjonen takker! Svar kommer neste uke.  

/

Til Freddy Fjellheim, Forfatternes klimaaksjon.

Et ganske usortert og tankemessig springende brev til deg.

Du kan tro jeg har tenkt mye i disse månedene på dette jeg sa ja til å prøve å skrive! Og på hva jeg egentlig mener med det noe kryptiske jeg svarte deg: at dette er et område som ”ikke trenger språk”.

Hvorfor finner jeg det så umulig å skrive noe til dere? For det gjør jeg. Så dette blir heller et brev til deg.

Les mer «Avslagsbrev fra Cathrine Knudsen» →

Det er i de år bisonerne har fået frit løb. Hegnet er blevet fjernet. De har spredt sig. Nu har skovene fået deres dybe bastone tilbage – bulderbrummen fra oksens hals – som om vi er tilbage i tiden før der fandtes mennesker her, og det var urokser der gik græssende rundt og væltede bøgetræer og gnubbede bark af med deres hårede krumhorn. Det er ikke længere skovfogedens blå og gule ruteanvisninger malet på en stamme eller en sten, men store og hvide kradsemærker, der viser hende vej gennem lianflettede efeuranker og hen over væltede stammer.

Les mer «Ud i det grønne / Rakel Haslund-Gjerrild» →

Foto: Maja Hattvang

Hvor store ødeleggelser av naturen og den humanistiske tradisjonen er enkeltpersoner og sivilsamfunnet villig til å godta i all stillhet?

Algoritme har blitt det nye moteordet. På alminnelig norsk betyr begrepet en serie matematiske operasjoner som styrer f.eks. programmene på en datamaskin. 

HELHETSBILDET

Frankfurter Allgemeine Zeitung har i det siste hatt flere artikler der avisens medarbeidere undersøker hva Big Brother vet om oss gjennom datateknologien, og hvordan algoritmene og overvåkningen truer demokratiet. Her er noen av funnene som indikerer at vi forlengst har blitt det jeg kaller «teknaturer»:

Les mer «Teknaturer og undertrykkelse / Freddy Fjellheim» →

Foto: Baard Henriksen

Mitt første og forhåpentligvis siste, skjønt hvem vet, forsøk på å skrive en fremtidsroman, nærmere bestemt en roman med handlingen lagt omkring et par hundre år frem i tid, kunne sannsynligvis sies å ta utgangspunkt i enkelte observasjoner av hvordan menneskeheten reagerer i møte med påstanden om at den går sin sikre undergang i møte og hvilket mønster disse reaksjonene følger. Den var tenkt som en indirekte skildring av hvordan vi i dag forholder oss til og velger å forstå den kunnskapen vi har om konsekvensene av vår opptreden på denne planeten, som en eller annen på et eller annet tidspunkt ga navnet Jorden, til tross for at det meste av den er dekket av vann.
     Og hvilket mønster følger disse reaksjonene? Det såkalte skuldertrekkmønsteret. Eller det man kanskje like gjerne kunne ha kalt skuldertrekkmonsteret. Men forestillinger om menneskehetens undergang er like gamle som menneskeheten selv, så hvorfor skulle man plutselig begynne å bry seg? Dessuten er det åpenbart dette, det  vil si vår egen tilintetgjørelse, hver og en av oss innerst inne lengter etter. Vi bærer denne lengselen i oss som en mørkhet i blodet.
     Tittelen på romanen skulle være Menneskeheten i retrospekt. Menneskelighet blir riktignok oppfattet som et positivt ladet ord, synonymt med ord som barmhjertighet og medlidenhet, men det som mer enn noe annet kjennetegner menneskeheten, er dette skremmende selvhatet og den aggressive viljen til å utslette både seg selv og alt annet liv som måtte finnes på denne kloden. Med den valgte tittelen mente jeg å antyde at det var rimelig å håpe at menneskeheten et par hundre år frem i tid endelig hadde lyktes i å utrydde seg selv, ganske enkelt ved å ødelegge betingelsene for egen eksistens. Med åpne øyne hadde man gått sin sikre undergang i møte.
     Man kan kanskje si at det skyldtes en grunnleggende misforståelse, eller like gjerne en genetisk kortslutning, nemlig den at mennesket holdt seg selv for å være et rasjonelt vesen, noe som for eksempel fikk miljøforskerne og ulike miljøorganisasjoner til å tro at menneskeheten som sådan ville opptre rasjonelt hvis den bare ble gjort oppmerksom på uunngåelige konsekvensene av sine gjerninger og sin livsstil. Det var med andre ord ikke rart at det gikk som det gikk.
Les mer «Menneskeheten i retrospekt – en fortelling / Terje Holtet Larsen» →