Klimaaksjonen består av forfattere, kunstnere, kritikere, oversettere og journalister. Vår målsetting er forankret i Grunnlovens §112: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.» // Norwegian Writers´ Climate Campaign will actively participate in a much needed democratic process to act against the overheating of our planet as a crime against humanity.
NATT-LJUS. Tyst skrap,
jag går ut.
Snörpt i grönt blå
och svart säck.
Ljus-prick sticks.
Vänd om.
Surr, från fläkt? Det
som är kvar. Står tyst.
Ord ur mun:
NATT: Stängd port. Gräns.
Vind in, är den fri?
För vem som, när som?
Paul Hawkin: Carbon: The Book of Life (2025). Viking Books.
Den som vil argumentere overbevisende for at en revolusjon er mulig, bør også demonstrere at den allerede er i gang, skriver vår anmelder. Det gjør Paul Hawken i Carbon: The Book of Life. Ved hjelp av undring, sanser og oppdagerglede leder forfatteren vei.
Den californiske miljøforfatteren Paul Hawken har bak seg ni bøker, er oversatt til tretti språk, og har bygget opp toneangivende miljøorganisasjoner. Tittelen på hans siste bok Carbon:The Book of Life er åpenbart en mild provokasjon.
Den spiller ironisk på det negative settet av assosiasjoner som har dannet seg omkring karbonet. Selv om vi godt vet at karbon er langt mer enn CO2-forurensning, at det er livets kanskje viktigste byggesten, er det som om karbonets problematiske og «skitne» former i forestillingene våre overskygger den livgivende funksjonen. Men de to sidene henger intimt sammen og Paul Hawken vet mer enn de fleste om dette; han har vært primus motor for to enorme bokprosjekter som begge handler om hvordan vi kan trekke ut og holde tilbake karbon fra atmosfæren, både gjennom sosiale, teknologiske og naturbaserte metoder.
Carbon er ikke en vitenskapelig, knapt nok en populærvitenskapelig bok om karbon. Den som ønsker seg noe slikt, kan gå til vår egen Dag O. Hessen og hans fortreffelige karbonbiografi C – The Many Lives of Carbon. Hawkens bok er snarere et alternativt portrett av klimabevegelsen, særlig hvordan denne har søkt en dypere og bredere naturorientering de siste ti-femten årene. Hawken har bevisst lett seg frem til stemmer som beskriver og hjelper oss å se den levende jorden. Poenget er ikke å vende blikket bort fra truslene og farene og ødeleggelsen, men ved å forstå og feire alt jorden er før – og til tross for – den den menneskeskapte ubalansen. Vi kan lære av den levende naturen på tross av og hinsides den globale opphetingen.
Les mer «Anders Dunker / Frem til naturen!»
De siste ukene har den bereiste Elisabeth Eide sendt oss små reise-essays fra en togtur gjennom Europa, med sideblikk til klimatoppmøtet i Belém, Brasil og miljøtilstanden i ualminnelighet. Klimaaksjonen takker for reisen! /
Togturen nærmer seg slutten. Det er mulig å reise helt fra Middelhavet og Marseille til Hamburg i nord på én dag. Den dagen varer litt lenger enn vinterlyset, rundt tolv timer med bytte i Mannheim. Ikke verst å være togreisende og klimavennlig i Europa sør for Norden. Strekket til Oslo er imidlertid så komplisert at vi velger båt fra Kiel.
Den digre ruggen som pløyer rolig hav mot Oslo, har fjorten etasjer, med rike handlemuligheter. Langt borte, ved munningen av verdens mest vannrike elv flikker forhandlerne i Belém på tekster og inngår kompromisser. Det handler om tid, penger og konsensus. Det handler om næringer som ikke vil gi slipp. Men teksten gir noen positive signaler, spesielt om finansiering.
Les mer «Veikart og diffuse mål / Elisabeth Eide»
Likegyldig tilskuer? Neppe, aldri i verden, etter å ha skjermet en spurv i hendenes varme hule: tilværelsens uforlignelige dunletthet. Eller studert en fiskeørn i jaktmodus på sommervindens slake vindbølger, enn si sanset vingers vibrante luftstrøm fra en gul undulat som går inn for landing på barnets skulder. Der vi berøres i naturfellesskapet, spirer verdighetens motstandskraft villig.
Nylig kunne Aftenposten fortelle hvordan det står til med de umistelige småfuglene i Norge og Europa. Klimaendringer, nedbygging av natur og overfiske gir stadig flere arter en plass på rødlista. Førti prosent av Norges fuglearter er truet med utryddelse, og det skjer i et ufattelig tempo. Fugler som faller fra himmelen, fra trærne, fra svaberget.
Det minner om en skrekkfilm, og det skjer med deg og meg som vitner i den virkelige verden. Hva kaller vi forresten vitner som lukker øynene for all verdens urett: Rystende utryddelser av våre venner fuglene og deres habitater skjer samtidig med folkemordet på palestinerne, sudaneserne, ukrainerne og jemenittene. Ødeleggelsene av klodens uerstattelige medmennesker og medskapninger drives av den samme forakt for livets ukrenkelighet, og et umettelig begjær etter makt, rikdom, landområder, olje, sjeldne jordarter.
Les mer «Guilty bystander – og det frie vitnet / Freddy Fjellheim»
/ Om Balsam Karams rymdtrilogi
Det är väl ingen vansinnig gissning att de senaste två årens folkmord i Palestina kommer påverka hur vi läser och skriver skönlitteratur. Klyftan mellan olika verklighetsavläsningar har gjort vårt språk, såväl det vardagliga som det offentliga ostadigt och kluvet.
Hur vi ser på Israels och västerlandets skuld avgör vilken grammatik vi lever i. Därför känns det främmande, tycker jag, när jag läser böcker som tycks utgå ifrån att värld och språk arbetar i en fungerande harmoni, att alla figurer lever i samma verklighet; eller, att berättelsens struktur åtminstone utlovar en lösning i slutet. Litteratur som däremot ägnar sig åt att undersöka hur våldsamma olika osäkerheter och klyvnader i språket kan bli, om det så är Sofokles eller experimentell poesi, upplever jag väldigt värdefull just nu. Få litterära platser har exempelvis varit så närvarande i mina tankar de senaste åren som de fiktiva, kluvna geografier Balsam Karam konstruerar i Händelsehorisonten (2018), Singulariteten (2021) och inte minst i den nyutkomna Mörk materia.
Les mer «David Zimmerman / Klyvnad och kärlek»
brennmaneten lyser
som en undersjøisk sol
om du berører fangtrådene
vil du kjenne smerten
fra en brann som tok fyr
for 500 millioner år siden
jeg svømmer mot maneten
vil kjenne det vonde
flytte seg
til et annet sted
I valgkampen i høst (2025) kunne det virke som miljøspørsmål, klimaendringer og naturtap kom relativt langt ned på listen over viktige saker for mange, både politikere og velgere. Greta Thunberg-generasjonen var visstnok død (?), og NRKs store sak i fjor om «Norge i rødt, hvitt og grått» og 44 000 naturinngrep i Norge på fem år, glemt. Det offentlige ordskiftet om dette virker stadig mer polarisert og svart-hvitt, selv om alvorlighetsgraden og kompleksiteten ber om en samtale der vi sammen leter etter en felles forståelse av hva som står på spill: Viktige perspektiver og spørsmål fra ulike folk, fagfelt og politiske ståsteder.
Uttrykket «alt henger sammen med alt» kan vel ikke tilskrives vår tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland, men hun gjorde det allment kjent og brukt. Og alt henger virkelig sammen med alt, i hvert fall når jeg som teolog reflekterer over dagens mest brennende utfordringer. Liv, bærekraft, fellesskap, rettferdighet, folkehelse, fred og konflikt, migrasjon – alt påvirkes av menneskehetens evne til å verne om det som i min religiøse tradisjon kalles skaperverket, og som vi alle er del av og avhenger av.
Les mer «Biskop Sunniva Gylver / – om Gud, natur, kontemplasjon og aksjon»
Januar
Den gamle snø-
skuffen. Først faren
min. Og nå meg.
Januar. Hun
skriver navnet sitt i snøen
på en gravstein.
Så grønt det grønne
er, når alt
er svart og hvitt!
Les mer «Haiku / Joakim Kjørsvik / År og dag»
RESILIENCE, RESISTANCE, AND DENIAL
By Arne Johan Vetlesen / Professor of Philosophy at the University of Oslo.
For Thomas Hylland Eriksen, 1962-2024.
/
“DRILL, BABY, DRILL”
Recent years have seen the emergence of a correlation that has taken many by surprise: the more visible the consequences of climate change, the greater the popular support for political parties that promise to “drill, baby, drill”. Donald Trump’s successful bid for a second term as U.S. President may well be the most prominent case in point, but it is part of a broader trend that includes my own country, Norway. The message seems to be that the more indisputable the warnings of climate science turn out to be before our eyes, meaning here and now, not elsewhere and in the future, the more stubbornly is the present trajectory, that of fossil fuels based economic growth, held on to.
To point out the correlation between two phenomena is not to explain anything; it is to invite questions about why they occur, either simultaneously or in a sequence, questions about cause and effect. What is the correlation I mentioned essentially about?
Les mer «Arne Johan Vetlesen / Living with disappointment in the face of environmental crisis:»
Alfonso stilles til ansvar
Dere var så jævlig utrolige alle sammen,
den morgenen arrestasjonene begynte:
mennene våre, som pleide å være redde og holde seg i sengen, står nå rake som menneskelige master –
døvheten strømmer gjennom oss som en politifløyte.
Jeg
er vitne til at:
Les mer «Ilya Kaminsky / Tre dikt fra Døverepublikken / gjendiktet av Eivind Aalen Øi»
By Andreas Malm / Maxy Guez
Colombia’s energy transition is not just playing out in policy papers — it’s unfolding in oil fields, coal towns, and courtrooms. Jacobin spoke with engineers, unionists, and President Petro himself about trying to realize a post-extractivist economy.
Our taxi stops as close to the presidential palace as possible. We get out and join the queue. We hand our passports to the guards at the first check point. We then have to pass through several security stations, the gravity and solemnity rising with each. At long last, we are inside the halls, close to the innermost sanctum of state power, but we must wait for another hour or two until the time has come — now we also have to give away our phones — and the door to the office is opened and there he is: the president of Colombia.
Les mer «Colombia Against the Fossil Fuel Age/ Andreas Malm, Maxy Guez»
/
Jeg vet ikke nøyaktig når det gikk opp for meg hvor ille ute vi er. Kanskje var det i bilen den mørke høstkvelden jeg skulle hente dattera mi fra dansetimen?
Jeg hadde parkert i en busslomme, og lyttet til The Great Simplification med Nate Hagens. Hagens intervjuet økonomen Steve Keen, som jeg hadde lest en del av de foregående ukene, fordi jeg hadde havnet i en intens debatt med oljeforkjempere på Twitter, etter å ha gått i bresjen for forfatteroppropet Nei til oljeleting i Aftenposten.
Les mer «Agnar Lirhus / For sent i tide:»
Ghost orchid Epipogium aphyllumLes mer «Torild Wardenær / three poems // translated by John Irons»
The nightingale, Luscinia luscinia, sings so loudly that it can be heard at a distance
of two kilometres. Its song carries over the foliage of the trees,
over the stream and the fields, towards the moss-covered floor of the old-growth forest.
So high and clear is it that the small bird can sing forth ghost orchids there,
an orchid without chlorophyll and with a transparent bare stem
and ethereally beautiful white flowers, as if they were from another world.
And perhaps it is only the seldom performing nightingale,
it also in brown camouflage and unassuming in the June night, that can entice
the ghost orchid’s white, translucent flowers, those still very unfinished in their capsules
underground, sheathed in fungus strands and tangled roots.
For when other birds are silent, the nightingale sings its own name in the direction of the old-
growth forest, luscinia luscinia, and we dream along with it, half-hypnotised
by the insistent tempting of the ghost orchid, until the brilliant light of morning
catches hold of us and wrenches us out of all tendencies towards excessive enthusiasm, for
the forest stands there, silent and unoffending.
That is why we write urgently to the members of parliament about the concern we feel
for the natural forest and for all the endangered species there.
Before that, we have reluctantly, but for strategic reasons, had to reject the first
distraught request which insisted on immediate action, and in additions was couched
in insanely overdone turns of phrase.
So we write to the Standing Committee on Energy and the Environment, objectively and soberly
this time, though well aware that a wild rebellion is smouldering.
Den første gangen jeg så en datamaskin, var i 1984. Jeg var 15 år gammel og bodde i et sparsomt befolket område langs en elv, milevis unna nærmeste by, i et land langt mot nord, helt i verdens utkant. Et skilt lyste over nærbutikken, som hver dag stengte klokken fire, ellers var de visuelle stimuliene begrenset til jorder og trær, trær og jorder, og til bilene som kjørte langs veiene.
Om høsten og våren regnet det så mye at elva gikk over sine bredder; jeg husker jeg kunne stå foran stuevinduet og se den dekke jordet vi spilte fotball på, målene som steg opp fra vannet. Det fantes én tv-kanal, to radiokanaler, og avisene ble trykket i svart/hvitt. Nyhetene fra Iran og Israel, Egypt og Sør-Afrika, England og Nord-Irland, USA og India, Libanon og Sovjetunionen foregikk langt, langt unna, som i en annen verden.
For å forstå et menneske, må man vite hva som hendte i verden når det var tyve, skal Napoleon en gang ha sagt. Sitatet er nok apokryft, men det gjør det ikke nødvendigvis mindre sant. For mitt vedkommende er det denne verdenen ved elva som gjelder. Når jeg setter meg ned for å skrive en roman, er åttitallet den naturlige tiden, som om det skulle være verdens egentlige form, dens essens, mens alt det som kom senere og preger vår tid, er et slags avvik. Selv om jeg googler forskjellige temaer mens jeg skriver, googler ikke karakterene i romanen av seg selv, det kommer ikke til dem annet enn gjennom en viljeanstrengelse fra min side. Det samme gjelder når jeg drømmer. Mobiltelefoner og internett forekommer aldri i drømmene mine, og de er oftest befolket av mennesker jeg var omgitt av for førti år siden.
Les mer «Karl Ove Knausgård / Tallenes tale»
Latour for fuld udblæsning.
Bruno Latour: Ansigt til ansigt med Gaia. Otte forelæsninger om det nye klimatiske regime | Oversat fra fransk af Tom Havemann | Mindspace, 2025
Det er skrupforkert at bilde sig ind, at mennesket befinder sig uden for eller over den jordiske historie. Lige så tosset og fatalt er det at tro, at mennesket har ret til at gøre naturen til kun ressource og objekt for beherskelse. Det hjælper heller ikke som et romantisk plaster på såret og som en undskyldning for århundreders udplyndring og skamridning at ophøje en ubesmittet natur til at fungere som en tavs kontrast til menneskets mange gøremål.
Les mer «Genpolitisering af økologien / Steen Nepper Larsen»
زمان
Time
این شعر مهربان نیست با کلمات
نا تمام می ماند مدام
مثل من که مهربان نیستم با خودم
با نبض زمان می دوم
از نفس می افتم
و روز های پر شتاب بیقرار
می گریزند از برابر چشمانم
تند حرف می زنم
تند راه می روم
چقدر از نبض زمان عقب مانده ام!
این دویدن ها مرا به هیچ جا نرساند؟
تکیه می دهم بر دیوار زمان
نگاه می کنم به صبحگاه سرد بارانی
که گویی عکسی از دیروز است
آویخته بر پنجره ی امروز
مرز های زمان در هم می شکند
گذشته فرو می ریزد چون دیواری
و پیش رو
زمینی است که زیر پایم می لغزد
اتفاق های بسیاری ناتمام مانده اند
نمی توانم این راه را دوباره بروم
بنشینم پشت میز
و همین شعر را تمام کنم.
Les mer «Tre dikt / Mariam Meetra // Gjendiktet av ariel rosé og Aina Villanger»
KLIMAAKSJON / NORWEGIAN WRITERS´ CLIMATE CAMPAIGN // NWCC 