//

Caspar Eric debuterede i 2014 som forfatter med poesi-udgivelsen ‘7/11‘. Det er en bog om at være ung i 2014, og jeget i bogen ligner i udpræget grad Caspar Eric selv. Caspar Eric modtog debutantprisen Munch Kristensens Kulturlegat 2015 på 50.000 kr. for sin debut. Caspar Eric udgav langdigtet Nike (2015) for hvilken han vandt Michael Strunge-Prisen og Albert Dams mindelegat til Blixenprisen. I denne bog tager forfatteren udgangspunkt i sin egen Cerebrale Parese (spastisk lammelse) i en refleksion over, hvilken betydning det har at leve med et handicap i et samfund som vores. I 2017 kom forfatterens tredje digtsamling ‘Avatar’, otte digte eller suiter baseret på forskellige tekster, udsagn eller kunstværker af og om unge mænd, der har begået selvmord. Caspar Erics fjerde udgivelse ‘Alt hvad du ejer’ omhandler den komplicerede sorgbearbejdelse.

LES DE NYE DIGTE HER

Foto: Erlend Berge / Vårt Land

I anledning 95-års-jubileet til den norske filosofen og idéhistorikeren Egil A. Wyller, publiserer vi her med stor takk et utdrag fra essaysamlingen Gjerningsord. 

2. Vår husholder-gjerning gjelder skapningen overhodet, da også naturhusholdet.

Sentralt i Skapelsesberetningens første kapittel står tanken om avgrensning og balanse. De enkelt naturforhold og – fenomener er relatert til hver sine dager og hver sine steder, hver efter sitt slag. Særlig klart trer denne tanke frem i Davids salme 104, som er en skapelses-salme. Der heter det f.eks. om havet at det utgjør en begrensning av «vannenes» fri utfoldelsesmulighet, der disse opprinnelig «stod over fjellene» (v.6):

«De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud» (v.21).

Les mer «Egil A. Wyller / Gjerningsord» →

Les mer «Everything bears its shadow / Kim Simonsen» →

Les mer «Tre bilder fra Moria / Knut Bry» →

Foto: Privat

I frykt for å gå glipp av noe viktig svarer jeg ofte på anrop fra ukjente nummer. Da telefonen ringte denne formiddagen, satt jeg i hjemmekontoret mitt og lette etter en AirBnb-leilighet i Berlin. Fyren i den andre enden tok voldsom sats med stemmen akkurat som en telefonselger, og jeg skulle til å legge på da han spurte om det var forfatteren Bjørn Vatne han snakket med. Av uklare grunner reiste jeg meg opp. Ja, sa jeg, og gikk ut i stua der katten Tigris sto i vinduet og så ut på småfuglene som den har lyst til å spise, men er blitt for gammel til å fange. Dette kunne ikke være noen selger, tenkte jeg, hva skulle han selge hvis det var et poeng at jeg var forfatter? Hatter og penner og printerblekk? Det var ingen selger, det var en på alle måter overraskende invitasjon jeg ikke kunne si nei til, kanskje var det også en slags heder, det er jeg fremdeles usikker på.

Les mer «Yachtmuligheter / Bjørn Vatne» →

© Foto: Magnus Stivi

/

Snart kjenner jeg ikke byen min igjen

Så forlatt, så øde, at det er like før den letter

Byen kjenner snart ikke meg igjen heller

Selv ikke speilet holder følge

Og alle klokkene mine ligger etter

Les mer «LITEN TRØST / Lars Saabye Christensen» →

Foto: Charles Ludvig

Anna Axfors är född 1990 i Tranås och bosatt i Malmö. Axfors hör till de mest uppmärksammade namnen inom den unga svenska samtidspoesin. Hon debuterade 2016 med den originella lyriska kortromanen Kärleksbrevet. Bakom sig har hon en rad framträdanden på internationella poesifestivaler, digital poesi och sedan länge slutsålda chapbooks.

jag hatar naturen

jag står inte ut med att titta på månar

natt efter natt

Les mer «Jag hatar naturen / Anna Axfors» →

/

Jentene har selv laget farger: gulbrunt av knust gurkemeie, rødt av en blomst, grønt av erteplanten, svart av kull, blått av en blomst hvis navn jeg ikke husker.

PROTIMA

Med plantefarger har Protima malt planeten. På toppen et underlig tre, halvt tørt, halvt frodig. På den ene siden, likesom ut fra blått hav: en kran som drypper ned i en bøtte.

Wera Sæther

// Les mer om dette kunstprosjektet HER.

“The earth under our feet—We are not asked

         to begin nowhere.” —George Oppen

… as though to suggest that poetry doesn’t simply supplement the rational intellect but provides inherently and sometimes incommensurable forms of insight. An ecological poetry?

What if structures of perception aren’t “subjective” (i.e. added by humans to raw data) or “objective” (i.e. provided by things in themselves), but are articulated within a media of relation and interaction so that to speak is to surge into a medium that isn’t projected, but is ongoing like an environment? Might we see ourselves then as participants in a non-instrumental language?

Would there be any way to know?

Les mer «The Future of the Past / Forrest Gander» →

gi beskjed til

juni, juli, august

meld frå til september

send ord til oktober

vi er her inne

vi er her i alle husa

fanga som insekt

i handflatene

Les mer «NAUDBLUSS / Frode Grytten» →

Essay: Jørgen Steen Nielsen. Illustrasjon: Jesse Jacob //

En dag – snart – får vi vores liv tilbage. Om nogle måneder vil pandemien have raset ud og mistet kraft, vi vil have opbygget mærkbar immunitet, og samfundet vil slutte en slags fred med virussen som endnu en ubehagelig, men håndterbar besværlighed som de influenzabølger, vi kender, og med faste mellemrum hjemsøges af.

Når denne dag kommer, vil vi igen kunne bevæge os frygtløst ud i gaderne. Vi vil kunne mødes på cafeerne, til fødselsdagene, i kantinerne, på skovturene. Vi vil kunne give hinanden hånden, kramme og kysse. Vi kan gå til frisøren, besøge vores ældre på plejehjemmene, spille fodbold og danse.

Og vi vil kunne se tilbage på pandemien som en ond drøm, der for en tid rystede vores samfund og slog skår i vores selvsikkerhed og fremtidstro.

Les mer «Der er en fremtid at tage vare på efter pandemien» →

Noe av det mest frustrerende med hvordan vi «forstår» miljøkrisa er handlingslammelsen både jeg selv og de fleste jeg kjenner sliter med.

Da jeg begynte å skrive denne teksten var tanken at jeg skulle gi uttrykk for den fortvilelsen jeg – og svært mange med meg – føler når det gjelder vår tids miljø– og klimakrise. Språket skulle tvinges til sin yttergrense for på den måten finne det språklige motsvaret til skriket som, tenkte jeg, måtte være det eneste mentale stedet mine kvaler rundt disse problemene kunne lede. Eller, mer presist, skulle jeg først beskrive en dyp følelse av resignasjon, drevet av manglende tiltro til internasjonalt samarbeid for å løse vår tids største utfordring, før det språklige vrælet skulle settes på som en økosofisk hale etterpå. Det ville blitt et fint lite smykke i holdningshatten.

Les mer «Mellom resignasjon og håp / Kjetil Røed» →

Foto: Hilde Honerud /

Et nytt menneske kommer til syne, en ny verden?

Kjedereaksjonene etter karantener, reiseforbud og stengte offentlige rom er det ingen som kan eller bør forutsi, men de som har erfaring med sykdom og nød vet at fryktens spådommer er tilfriskningens verste fiende. Spådomsspøkelset nøyer seg ikke med å frykte i ord og handling, men påvirker holdningen til fremmede: «Du får klare deg sjøl».

I Norge har p.t. et tusentalls virussyke medført en alarmberedskap som klimaomveltningene kunne fortjent for flere år siden. Korona-viruset blir første test på hvordan enkeltmennesker og myndigheter håndterer en verdensomspennende krise, ifølge utviklingsprofessoren Ian Goldin som forutså pandemien.

Les mer «Korona: naturkrise / Freddy Fjellheim» →

Björktickan är en nedbrytare

björken kan inte fly

tickan lever av död björkved

rödmyran håller mig vaken

Nyckelpigan smakar illa

björkmätaren gömmer sig

i ljuset och mörkret

på björkens stam

Les mer «VAKENBJÖRK / Pär Hansson» →