Jordord

Av Ingrid Storholmen. / Foto: Bjørn Erik Pedersen

 

Jorden som hviler om vinteren

Jorden som dreier rundt

Jorden som ser på himmelen

Jorden som vet at den svever

og ligger fast, lar seg dyrke, forme, skade

jorden som ikke stritter i mot,

som (rolig) ser kornsirklene komme

labyrintene laget av stein rundt år 1000

Ser og kjenner kirkegårdene

som fylles og fylles, nye graver oppå gamle graver

Støttene som får nye navn

Nye kropper i leiren

Jorden er til stede i begravelsen din

jorden lever av at du dør

jorden du dyrket tar deg

opp i seg

du er jord nå

muld, og rester, en stund

så bare muld. Minne

da skal blomstene huske deg

huske vannet og gjødningen du ga dem

ga jorden og du er ikke mer enn jord

jorden er mer enn deg

sandjord

strandjord

svartjordsbeltet, nei

balkongkassen

plenen

parken

bedet

enga

åkrene som heter noe

navn du skulle husket

og glemmer, jorden de eide

jorden de brøt opp

jorden som var fylt av tre, kratt

de satte og sådde

Nå er det deg,

nå er det du som skal så

og elske i enga, minst en gang

       

Å eie jord, kjenne eierskapet

være sint og sørge når den selges, eksproprieres

se den gro igjen, bli golfbaner

det er dette vi driver med her

dette er jorden under føttene våre

det er for lite mat og for mye mat

jorden skjønner det ikke

skal jorden slippe å skjønne?

          

god dag

            jord   god dag

     god dag

          eple

god dag

             bær

         

Jorden må dyrkes og du orker ikke

ikke faen om du orker

du skifter samtaletema

du hater tanken

hater, hater å gjøre det, dyrke

leiligheten er jo ikke jord

støvsugeren er ikke fylt av jord

under betongen er det ikke jord

nei, for det er ikke det

Du skal skrive et jordspråk

skrive j o r d

med o r d

skrive i jorden, så i mønstre

ordene uten jord

en lang jordkrig

     

Dette er min jord

mitt fedreland står jeg på

men det har du glemt

du kan glemme det

men ikke alle vil glemme det

og du forstår dem ikke

du forstår ikke gartneren

eller foreldrene som planter tre

symbolhandlingen, ett for hvert barn

Jord mot ord

land og strand

jorden trenger ikke ord

men gjødning og vann

      

Jord i rommet, jord i tiden, jord i troen

Hun trodde på jord

På Jorden

Må vi jordes mot hverandre?

Mellom jord og jord møtes du alle

Strevsomt for jorden, dette, alle menneskene, dyrene, vi krever

Jeg er så trøtt på jorden

Jordfestelse

Ikke jord meg ennå

Finne jorden i meg

Jorden sett fra rommet

”hvor skjønn

og hvor undergangsdømt ”