Av Hilde Lindset / Foto: Kaja Bruskeland

mai 1971

Kjære Hytta,

Astrid og jeg ankom fredag ettermiddag i strålende sol. Undertegnede var spent på om hun ville overleve helgen med utedo, men hun har vært tapper! Mildt og fint vær. Vi har hatt besøk av kjernebiter og grankorsnebb. Astrid imponerte med sine hittil hemmeligholdte ro-ferdigheter. Fangst: Tre ørreter og fire tryter. Vi har lest pensum om trobrianderne. Forspist oss på peanøtter og kokesjokolade. Nå er sekken pakket igjen. Til uken venter eksamen. Vi takker for denne gang.

Bengt

PS: Den alltid morsomme Bengt overdriver som vanlig: At jeg skulle ha problemer med utedo?? Det stemmer overhodet ikke! Hytta var derimot like deilig som han hadde beskrevet den. Det er så stille og fredelig her. Fant roen umiddelbart og har ikke savnet noen verdens ting. Håper på tur tilbake så snart som mulig. A. V.

september 1971

Dro ens ærend for å plukke sopp fra den ene dagen til den andre. Kan ikke klage over funnet, og drar lykkelige hjem med mengder av kantarell, steinsopp og piggsopp i bagasjen. Nam, nam!

Bengt

juli 1972

Kjære hytta,

Late, solrike dager. Føltes godt etter den mer vekslende forsommeren. Astrid synes jeg er en pyse som bruker for lang tid på å komme uti. Om kveldene har vi sittet ute og hørt på storlommen som holder på nede i sivet. Den har ikke vist seg, men den skingrende, klynkende sangen er ikke til å ta feil av. Både nifst og vakkert!

Ellers har vi fulgt med på beveren. Noe som resulterte i et lite kunstverk fra Astrids hånd, som nå henger ved inngangsdøren. (Eller er det meg hun har tegnet?) Nå vender vi nesene mot byen igjen for sommerjobb. Jeg som gartner for kommunen, Astrid på sykehjem. Takk for nå.

Bengt.

Nesten alt Bengt sier er riktig. Dog har jeg aldri sagt at jeg synes han er en pyse. Litt overfølsom, min kjære Bengt. At han synes min tegning av beveren ligner ham, er også en gåte… Takk for oss, kjære hytta. Vil ikke dra! A.V.

desember 1979

Kjære hytta,

Vi kom lille julaften for å feire vår første jul her. Det var som å trå rett inn i et julekortmotiv. Magisk med all snøen!

Julenek ble hengt ut. Snøspurven kom forbi. Ikke så ofte man ser den! Julaftenformiddag fikk vi bakset oss opp i lia og hentet en liten gran. Julepynt hadde vi glemt, så nå har vi en samling nylagde dorull-nisser. Om kvelden spiste vi Astrids utmerkede medisterkaker til hjemmebrygget øl, og jeg stod for riskremen. Ingen av oss hadde klart å holde oss til avtalen som var en gave til hver. (Fine Astrid-min: Tusen takk for ullsokkene, marsipaneggene, Schubert og Camus.) Nå venter nyttårsfeiring i Else og Olavs nye leilighet i Oslo. Takk for oss.

Bengt

august 1982

Masse blåbær og tyttebær i år. Fikk med oss en god del kantareller også. Skogens gull! Takk for oss.

Bengt

1.april 1984

Kjære hytta,

Skiturer hver dag og silkeføre! Astrid er endelig over morgenkvalmen. Vi har drukket kakao og toddy i solveggen, spilt utallige runder yatzi og kinasjakk (jeg får høre at jeg ikke tåler å tape, men Astrid: Sikker på at du tåler å vinne?) Navn har blitt diskutert. Det vil ingen ende ta. Fra mine elleville forslag: Petter, Frank, Rasmus, til Astrids mer forutsigbare, sentimentale: Pelle-kom-hjem evt. Pell-deg-hjem, Mammas-gutt, Ungen, Unge1 evt. Eventuelt bare A, B eller C i god kommunistisk ånd.

Noterer meg bak øret til neste gang: Ta med plankebit + ny sag til trappetrinn.

Takk for en fin påske.

Bengt

Svar på Bengts spørsmål: JA. Hun tåler utmerket å vinne. A.V.

oktober 1984

Kjære hytta,

Høsten møtte oss i sine vakreste farger. Hele skogen i full glød. Erik kom til verden andre september og er med for første gang. Han er en rolig gutt som sover hele natten. Tror skogsluften gjør ham godt. Han har fått fine roser i kinnene etter trilleturene.

Nytt trappetrinn på plass.

Vi har snakket med ravnene. De er virkelig sosiale fugler. De har respondert ivrig på våre forsøksvise etterapninger.

Klare dager, i dag kom regnet, og vi takker for nå og gleder oss til neste tur, satser på våren.

Hilsen

Erik, Astrid og Bengt

(ikke bare i eventyrene at det magiske tallet er 3!)

mai 1985

Dro opp syttende mai for å slippe styret. Har vært gaupe i området. Vi hadde håpet å se den, men den gang ei.

Store ting er ellers på gang: Erik har fått sin første tann.

Bengt

juni 1990

Kjære hytta,

En spesiell opplevelse møtte oss denne gangen. Lørdag formiddag oppdaget vi noe som mistenkelig nok så ut som en ny odde rett på utsiden av stupefjellet. Da vi rodde bort for å se, fikk vi oss en overraskelse: Odden hadde pels! Det viste seg å være en død elg. Vi tok kontakt med bonden på Haugerud, og elgen ble tauet inn og heist opp. De fant ut at den hadde blitt skadeskutt. Den ramme lukten og synet av det store døde dyret hengende der i luften, slo oss litt ut. Sterkt for Erik spesielt. Vi har snakket mye om episoden.

Erik så nøttekråke, vi fant den etterpå i fugleboken.

Takk for oss!

Bengt

juli, 1993

Kjære hytta,

Den planlagte St. Hansfeiringen på hytta måtte utgå i år, da Erik fikk vannkopper.

Denne gangen har hatt vi hatt med Eriks venninne Susanne. Jeg har aldri sett på maken til utholdenhet hva gjelder bading. De to har vært mer under vann enn over.

Fire rådyr la kveldsturen forbi verandaen lørdag kveld.

Har sett trekryper. De er ganske artige fugler. Ungene var imponert over hvor raskt de fyker opp og ned langs stammen.

Nå bærer det hjem for å ompakke kofferten, så til Skåne for å besøke Astrids venninne Lisbeth med familie. Vi takker for oss.

Hilsen fiskene Erik og Susanne, og landkrabbene Astrid og Bengt

august 1994

Varm sensommer. Denne gang i embets medfør. Har fått beiset hytta og fikset takrennen. En nytelse å avslutte arbeidsdagene med kveldsbad i det blikkstille tjernet. Storlommen er tilbake.

Bengt

januar 2000

Vi dro opp for å feire nyttår. Såpeglatte veier. Astrid var uheldig å gli på verandaen og slå hoften skikkelig, men insisterer på at hun ikke trenger lege. Vi har lest mye, og hatt en fredelig inngang til det nye årtusenet.

Bengt

Oktober 2011

Kjære hytta,

Ser at det er lenge siden jeg har skrevet. Etter at Astrid fikk leddgikt har vi måttet legge de siste ferieturene sydover. Nå som vi begge er pensjonister, blir det endelig tid til å være her mer igjen.

Har til min store glede sett grønnspett og nøtteskrike! De ser man ikke ofte lenger.

Lørdag oppe på kollen var jeg nesten sikker på at det var kongeørn jeg så, og ble for å si det mildt ganske oppglødd. De siktet seg inn mot noe som viste seg å være kadaveret av en hare. Men da jeg kom nærmere oppdaget jeg at det ikke var kongeørn, men gribber! Har aldri sett gribber i Norge før. De gjøv løs på dyret. Jeg har fortsatt lyst til å innbille meg at det var kongeørn.

Straks drar vi sydover, til Kreta. Astrid har fått et opphold på et kursted med fysioterapi og full oppfølging, og jeg får være med. Det skal bli fint.

Vi takker for oss og ser frem til å komme tilbake til våren.

Bengt

Mars 2014

Kjære hytta,

Første morgenen her våknet vi til et voldsomt regnvær. Hele helgen har i grunn handlet om dette regnet. Store deler av bakken har rast ut. Jeg kommer til å dra tilbake og fylle på med ny grus når regnet har gitt seg. Jeg hadde håpet å få meg en skitur, men det ble ikke denne gangen, nå er all snøen borte. Vi har hygget oss med inneaktiviteter i stedet. Drukket god vin som verdens beste kone hadde plukket ut. Astrid har diktet sang til Rolf og Ida som har 40 års bryllupsdag neste helg. Så oppsummeringen blir: Det regner og veien blir borte, og livet er godt.

Takk for nå hytta.

Bengt.

Verdens beste kone kan føye til at mannen ble vennligere innstilt til vinkursene hun har tatt denne vinteren da han selv fikk smake vinen. Takk for gode dager, hytta. A.V.

Juni 2020

Kjære hytta,

Denne gangen har Astrid holdt fortet mens jeg har tatt noen gode vandreturer. Må bruke bena så lenge de holder. Det er omtrent bare skjærer å se for tiden. De har skitet ned hele verandaen, bord og stolputer. Ellers har vi hatt invasjon av mus i vinter. Vi skjønner ikke hvor de kommer inn. Erik har sagt at han og Tina skal finne ut av det og få tettet når de tar turen senere i sommer. I morges så jeg en svær rotte bak utedoen.

Takk for en fin helg, tross sinte skjærer og uønskede firbente gjester.

Bengt.

Oktober 2021

Det har vært i varmeste laget. Jeg var så dum at jeg la ut på vandring uten å smøre meg, ble skikkelig solbrent og ble liggende med feber.

Astrid har pleiet meg godt.

Bengt

desember 2027

Kjære hytta,

Denne turen startet høyst besynderlig. Etter at vi hadde båret inn sakene, hørte vi noe romstere på loftet. På krafsingen og kravlingen antok vi at det var mus eller rotter. Men synet som møtte meg hadde jeg aldri i min villeste fantasi forestilt meg – for tro det eller ei: Det var ikke gnagere, men svaler! Der oppe, innerst bak noen planker og esker var det et svalerede. Med nye egg! Et fuglerede har sjelden bekymret meg, men vi skriver desember. Termometeret viser atten grader.

Julaften ble stille og rolig. Vi dekket bord ute på verandaen. Bare oss to i år. Erik og Tina feirer jul med Tinas foreldre. Vi inviterte alle hit, men de synes det ble litt masete. Det er jo heller ikke så mye plass her. Astrid og jeg har klart oss uten de store kranglene, selv om hun synes at jeg er en evig håpløs rotekopp, distre og glemsk og for mye i mitt.

Takk for nå, kjære hytta. Sees snart igjen.

Bengt.

Når man ikke finner igjen møblene fordi de er dekket av gamle aviser, kvalifiserer det til rotekopp. Basta. A.V

mars 2028

I morges så jeg en kjøttmeis! De er blitt sjeldnere de siste årene.

Denne våren har jeg tenkt å gå i gang å bygge en ny kjøkkenbenk.

Takk for oss og på snarlig gjensyn.

Bengt

mai 2030

Kjære hytta,

Så var det bare meg.

Jeg dro opp torsdag kveld for å sortere Bengts klær. Jeg har funnet både et par jakker og noen bukser og regntøy i god kvalitet som han hadde liggende her oppe. Planen er å lage en pakke til Røde Kors. Erik, Tina og Ada kjørte meg. Vi ankom etter mørkets frembrudd. De ble til kveldsmat før de måtte dra ned igjen. Lille Ada har akkurat lært å gå, og hun stabbet rundt for å utforske. I utforskingstrangen minner hun om sin bestefar. I motsetning til oss andre er hun henrykt over rottene som nå begynner å erstatte musene her ute.

Har funnet fuglebøkene til Bengt som jeg tviler på at noen er interessert i.

Fant også noen gamle fugletegninger han tegnet med Erik da han var barn. Erik kommer og henter meg i kveld, skal vise dem til ham da.

Tar meg en tur igjen litt utpå sommeren. Bengt hadde nok ønsket det.

Takk for meg.

Astrid

august 2030

Kjære hytta,

Tina og jeg dro opp rett etter begravelsen for å senke skuldrene. Det har vært mye å ordne. Begravelsen ble verdig og samtidig uformell. Vi droppet kaker, og hadde vin slik mamma ville ha ønsket det selv. Det er litt rystende å bla tilbake og se at hun trodde at hun skulle komme hit i sommer. Hun hadde en vilje av stål. Men de siste årene har hun vært skrøpelig. Vi tenker å pusse opp her, og så må vi vurdere om vi skal beholde det eller selge. Jeg vil gjerne at Ada også skal få mulighet til å vokse opp med dette stedet. Tina mener at jeg er litt sentimental. Får se om sentimentaliteten blir utslagsgivende for valget…

Nå skal vi hente Ada som har vært hos Tinas foreldre. For første gang bleiefri. Spent på hvordan det har gått. Takk for denne gang.

Erik

4-JANUAR-2036

SJÆRE HYTTA-JEI-HAR-BADA-VANE-HVAR-VELDI-VARNT-Å-DEJLI-MAMMA-PAPPA-JEI-VAR-HER-Å-SPISTE-PØLSER-Å-NOEN-ANDRE-FÅLK-HER-ÅSSÅ-TAK-FÅR-VÅRS-HILSEN-ADA-MAMMA-PAPPA-ADA-Å-SOLA-BRENTE-GRASSET-HILSEN-ADA

Takket være støtte fra Den norske Forfatterforening kan vi i månedene framover presentere en mini-serie med norske noveller og kort-prosa. Hilde Lindset (f.1978) innleder serien. Lindset har hittil utgitt tre novellesamlinger. «Til døden» utkom i år.