Måned: desember 2017

Frutti di mare 2117 // Munan Øvrelid

Frutti di mare 2117
Munan Øvrelid 2017,
akryl på lerret
30*40cm

Maleriet Frutti di mare 2117 viser syreskada skjell og dermed kva forsuring i havet vil føra til i framtida. På grunn av våre utslepp av klimagassar blir havet surare og surare. Utenfor kysten i Sør-Italia møtest kontinentalplatene til Europa og Afrika og det siv ut store mengder karbondioksid frå vulkanske sprekker i havbotn. Dette skaper sure miljøer i havet. Desse miljøa brukar forskar til å sjå korleis livet på havbotn blir i framtida dersom klimautslippa fortset som no. Ved slutten av dette århundre kan vi ha utrydda meir enn 30 % av artane i havet. Munan Øvrelid har vore i Sør-Italia og sanka syreskada skjell, korallar og planter ved sprekkene i havet. Desse skal han bruka i ein serie med maleri som han skal visa på Kunstnerforbundet i 2018. Han har òg fått informasjon av Maria Cristina Buia og Jason Hall-Spencer som forskar på forsuring av havet.

Les mer «Frutti di mare 2117 // Munan Øvrelid» →

«Kli-fi» på villspor / Klimakrisen i norsk samtidslitteratur

Kristian Bjørkdahl

AV THORUNN GULLAKSEN ENDRESON, KAREN LYKKE SYSE OG KRISTIAN BJØRKDAHL

Vårt samfunn produserer hvert år store mengder tekst om klimaendringene. Fra FNs klimapanel alene kommer mer enn hva et enkelt menneske er i stand til å konsumere, og panelets 6000 sider lange rapporter sammenfatter i sin tur enorme mengder vitenskapelig tekst. Det er verdt å reflektere over at tekster om klima i så stor grad er vitenskapelige.

For selv om vitenskapen unektelig har en sentral rolle å spille, kan man stille spørsmål ved om disse tekstene – og vitenskapens vokabular mer generelt – er tilstrekkelig. Ifølge vitenskapssosiologen Brian Wynne, for eksempel, er bildet vi har av klimaendringene sterkt preget av vitenskapen, det vil si av tall, grafer, tabeller, fremskrivninger, sannsynlighetsberegninger, og så videre. Det er ikke noe prinsipielt i veien med dette, men som Wynne skriver kan vi «spørre oss selv om ikke den intenst vitenskapelige innrammingen […] kan gjøre at vanlige mennesker rundt omkring i verden blir dypt fremmedgjorte fra å ‘eie saken’ og dermed fra å ta ansvar for den» (Wynne 2010: 291).

Les mer ««Kli-fi» på villspor / Klimakrisen i norsk samtidslitteratur» →

little tree ///

God jul! / Merry Christmas! / Frohe Weihnachten! / Boun Natale! / Joyeux Noël!

 

///

 

 

  • ee. cummings was known for his Christmas greetings. this early poem, «little tree», was first published in The Dial in 1920.

Still in Silence (Ossavy & Kolbenstvedt, 2017)

 

/

The music is made by Bjørn Bolstad Skjelbred, performed by Nordic Voices and Nils Petter Molvær. Thanks to Nina Ossavy and Marius Kolbenstvedt for the permission to publish this video.

Morten Øen: Kunngjøring

Self portrait at 45

 

Ekstremværsnøstormen har etterlatt seg fem centimeter

puddersnø i natt, og ingen av dem som er spurt kan bekrefte

at alle er i live.

Les mer «Morten Øen: Kunngjøring» →

COURAGE IS FEAR THAT HAS SAID ITS PRAYERS* / ESSAY

By Liz Jensen

Home: the place one lives permanently, especially as a member of a family or household. Synonyms include habitat, domain, place of origin, cradle, domestic space.

I know a glaciologist who spends much of her time deep in ice. Like many of her colleagues, Birgitte has found and measured pieces of the climate jigsaw for herself. She can see how and where they fit in the future picture of our shared home, to the point where she sometimes wishes she knew less. Yet like many of her colleagues in the field, she incarnates a very human paradox.

Les mer «COURAGE IS FEAR THAT HAS SAID ITS PRAYERS* / ESSAY» →

3 DECEMBER / BENGT BERG

Vaknar, stiger upp

också idag, det är 3 december,

ett snölakan lagt över bygden,

himlen aluminiumfärgad 

 

Vad gör vi med allt mörker?

Det är lättare att dela på ljuset,

men lika nödvändigt att

tillsammans bära mörkret,

att inte låta det sjunka,

dränka oss som vinterns

vågor i Medelhavet –

Les mer «3 DECEMBER / BENGT BERG» →

At bevæge sig med vindstrømme

Andrea

Essay af Andrea Pontoppidan /

A New We – A Multispecies Think Tank. Kunsthall Trondheim, 14. september-17.desember 2017. 

Da jeg var lille, var jeg bange for blæsevejr. Jeg sad på gyngestativet i børnehaven og derfra var verden kun en ustabil kugle, hvori jeg lige akkurat var fæstnet med to tynde reb, som til hver en tid kunne kappe sig selv under mig. Hvis det skete – hvilket jeg i glimtvise apokalyptiske øjeblikke var sikker på – ville den ukontrollable vind slynge mig ud af gyngen og lade mig fortsætte og fortsætte ud i en uendelig atmosfære.
Les mer «At bevæge sig med vindstrømme» →

Blogg på WordPress.com.

opp ↑