1
Hans første sommer blir den sommeren alt kornet dør. Han er melkebarn og tannløs. Jeg: et tjukt, melete hjerte. Dyrene slaktes i juli. Sola ligger i harde, rettvinkla felt gjennom gatene, tar seg inn gjennom vinduene og gror fast i leiligheten. Vi finner skyggene, og der beveger vi oss, sakte. Til Bunnpris, til Tøyen, til Kampen Park. Og så visner gresset i Kampen Park. Asfalten damper og skogene brenner. Bærene råtner på kjøkkenbenken. Bakgårdsgresset dør, og vi får ikke lov til å vanne. Kanskje skal han aldri kjenne til noe annet. Men blomkålen trives, og vepsen. Manetene trives. Han krabber i parkene, røsker ut det brunsvidde gresset for å smake, studere. For å legge det under seg.
3
Vi kaller det vårt. Fossilhjertene som banker under jordskorpa. Havet som stiger og synker. Kontinentene brekker og isen pulserer. La deg ikke lure av trærne, at deres tidsregning ligner vår. Også skogen er et rituale.
Denne byen skal bli sediment. Sedimentet skal være operahvitt. Vi skal lyse.
7
Men høsten kommer og lufta strammer rundt halsen. Gutten låner en tann, blir søvnløs og betennelsesaktig. Trærne har blitt kull, og snart kommer pionerplantene. De samme plantene som dukker opp der isbreene trekker seg tilbake. Det finnes systemer for alt, også ødeleggelsen. At livmora blir et sår, at såret blør og gror og kroppen aldri blir den samme. Regnet fyller vannlagrene i Cape Town og dag null utsettes på ubestemt tid.
//
Klimaaksjonen takker for de nyskrevne diktene som nylig ble fremført under en Klimamesse i Kampen kirke, Oslo.
Line Madsen Simenstad debuterte i fjor med novellesamlingen Dronning Maud Land på Oktober. Hun er journalist i Klassekampen (for tida i foreldreperm) og har vært redaksjonsmedlem i Litteratur på Blå og småforlagsfestivalen Tekstallianse. Hun var i sin tid med på å starte forlaget Broken Dimanche Press, som holder til i Berlin.
KLIMAAKSJON / NORWEGIAN WRITERS´ CLIMATE CAMPAIGN // NWCC 