Pengerevolusjonen

Den danske sosiologen Ole Bjerg har en klimaløsning du kanskje ikke har hørt om.

 

Av Line Madsen Simenstad / Foto: Copenhagen Business School

 

De siste tiårene har det pågått en stille revolusjon, som de færreste har fått med seg: stadig mer av pengene som er i omløp blir laget av private banker istedet for av sentralbanken. Dette høres kanskje ut som en teknisk detalj, men er i virkeligheten en utvikling som har dyptgripende konsekvenser for samfunnene våre. Negative konsekvenser, mener de som står bak en voksende bevegelse for å reformere hele pengesystemet. En av dem er Ole Bjerg, sosiolog og forsker ved Copenhagen Business School, og forfatter av flere bøker, blant annet Making Money – The Philosophy of Crisis Capitalism. Han mener en pengereform er nødvendig for å stanse ødeleggelsen av naturen. Hvordan henger alt dette sammen? Vi har intervjuet Bjerg om vekst, penger, natur og frykt.

– Aller først: er du blant dem som daglig går rundt og bekymrer deg for klimaendringer?

– Nei, det har jeg sluttet med. Jeg har to sønner, og de har spurt om de kan bli med på en klimademonstrasjon som avholdes i dag. Jeg sa ja på en betingelse: at de lar være å bekymre seg for om verden går under. Det kommer det ikke noe godt ut av. Filosofen Blaise Pascal sa at hvis man tror på Gud og det viser seg at han ikke finnes, har man ikke tapt noe. Men i motsatt fall – hvis man ikke tror på Gud, og det viser seg at han finnes –  har man tapt alt. Sånn tenker jeg på dette. Selv om jorda skulle gå under, vil jeg ikke gå og bekymre meg over der. En slik bekymring tror jeg ikke leder til den type handlinger som kan gjøre verden til et bedre sted.

Og hvilke typer handlinger fører verden til et bedre sted? Ole Bjerg er blant dem som mener vi, for å stoppe klimaendringer og naturødeleggelser, må redusere produksjon og forbruk og bevege oss bort fra doktrinen om økonomisk vekst.

– Vekstøkonomien gjør oss sårbare, fordi økonomien blir ustabil når den ikke vokser. Og så er det naturen. Jeg synes vi skal snakke om natur istedet for klima. Klima er alt for abstrakt å forholde seg til. Vi skal ha en flott og sunn natur, og veksten kan stå i veien for det.

 

LA SENTRALBANKENE LAGE PENGER

Skal vi lage et økonomisk system som ikke er avhengig av vekst, er en reform av pengesystemet et godt sted å starte, mener Bjerg. I dag fungerer det slik at sentralbanken lager kontanter, mens resten av pengene i omløp blir laget idet en bank utsteder et lån til en bedrift eller en person. Bankene låner altså ut mer penger enn de har, noe som gjør at bankene, og samfunnet før øvrig, er avhengig av at økonomien vokser og utlånet vokser.

– De siste 40 årene har de private bankenes spillerom til å lage penger blitt mye større, og det er en kjemperevolusjon som har ført til at vi alle sammen nå sitter med gjeld til oppover ørene. Jeg mener vi må frigjøre oss fra dette, ved å la sentralbanken lage penger, fordi sentralbanken kan lage penger uten å skape gjeld, sier Bjerg, som er en av grunnleggerne av den danske organisasjonen Gode Penge, som jobber for en slik pengereform.

– Disse pengene som sentralbanken lager kan staten bruke i økonomien. Ikke uendelig mange penger. Selvfølgelig skal vi moderere og bruke pengene på en fornuftig måte. Dette kalles e-kroner og er noe som allerede diskuteres i sentralbankene, særlig i Sverige, men også i Norge. Og i Canada og England.

Bjerg tar også til orde for et system der folk kan opprette en konto direkte i sentralbanken, hvor de har tilgang på e-kroner.

– Det er ikke slik at en pengereform løser alt, men men jeg mener det er et enkelt sted å starte. Det vil sette i gang noen andre bevegelser i økonomien, sier sosiologen.

 

I fjor sommer gikk sveitserne til urnene for å stemme over et forslag som gikk ut på å frata de private bankene deres mulighet til å lage penger. Initiativet, kalt Vollgeld, fikk blant annet støtte på lederplass i Financial Times, men ble til slutt nedstemt i den sveitsiske folkeavstemningen. Lignende forslag har også vært diskutert blant annet i Nederland og på Island.

Kritikere av denne tankegangen, slik som den sveitsiske sentralbanken, hevder det er risikabelt å frata bankene deres mulighet til å lage penger, fordi man da oppretter et helt nytt pengesystem, som man ikke vet konsekvensene av. Den sveitsiske sentralbanksjefen Thomas Jordan mener Vollgeld ville ha politisert sentralbanken, og samtidig gjort det vanskelig å holde valutakursen stabil. Kritikere hevder også at en slik pengereform vil gjøre det vanskeligere og dyrere å låne penger.

– Vil ikke pengereformen aller først gå ut over vanlige familier som trenger lån for å kjøpe et sted å bo, Ole Bjerg?

– Det er ikke gitt. Noe av det dagens system har gjort er at det har presset boligprisene opp, så det nå er ekstremt dyrt å kjøpe bolig. Det har skjedd fordi banken har pumpet masse penger inn i boligmarkedet. Med en pengereform kan kan der være at prisene stabiliserer seg eller faller litt. Den andre tingen er at man vil fortsatt kunne låne penger i banken, men før banken kan låne deg de de pengene, skal bankene ha pengene.

– Din visjon, slik jeg forstår det, innebærer ikke bare et reformert pengesystem, men et annerledes samfunn. Hvordan ser du for deg det samfunnet?

– Når man begynner å snakke om dette, tror folk at man snakker om en kommunistisk revolusjon eller noe, men sånn er det ikke. Det radikale er jo det systemet vi har nå, at bankene selv lage pengene. Det er radikalt. Det er helt vilt. Forslaget om at staten skal lage penger, vil innebære å rulle denne revolusjonen tilbake. Hvis vi får et annet pengesystem, er det mye annet som også blir mulig. Vi får mobilisert en kraft som vi i dag har gitt til bankene. Denne kraften kan vi legge under demokratisk kontroll.

 

En slik reform ville gjort at man kunne ha kjøpt bøndene fri, og brukt noe av landbruksjorda til å plante skog.

 

Bjerg nevner eksempler på hva disse finansielle musklene kunne blitt brukt til:

– I Danmark har landbruket en kjempestor gjeld, og bøndene tror at de kan eksportere seg ut av problemet. Det gir en mer og mer intensiv bruk av jorda. En slik reform ville gjort at man kunne ha kjøpt bøndene fri, og brukt noe av landbruksjorda til å plante skog. Det er et veldig konkret eksempel. Man vil også kunne finansiere noe av den grønne omstillingen med disse pengene. Og hvis husholdningene ikke bruker alle pengene på å betale boliggjeld til bankene, vil vi frigjøre masse tid, som kan brukes til å passe barn og gamle.

 

– Det er mange som snakker om grønn vekst. Er det mulig? Og ønskelig?

– Jeg tror vi har grønn vekst. Det er vekst i de grønne industrier, folk kjøper økologisk mat. Men hvis vi snakker om en grønn vekst som noe som avkobler vårt ressursforbruk fra økonomisk vekst, da vet jeg ikke. Og jeg tror spørsmålet stilles feil. Grønn vekst er svaret på spørsmålet: hvordan innrette økonomien slik at den ikke ødelegger naturen, men fortsatt kan vokse. Jeg er ikke sikker på om det er det rette spørsmålet. Jeg er ikke sikker på om økonomien skal fortsette å vokse. Jeg tror heller vi skal innrette økonomien slik at den ikke blir ustabil selv om den slutter å vokse.

 

//