/ Icon by Kelly Latimore ©
«Innover Europa har det strømmet
og vil det strømme mennesker som flykter
Fra makthavere klimakatastrofer krig
De er på flukt over landegrensene.
De har hvert sitt navn, hver sin historie.»
Åtte dager etter julaften
En dag inn i det nye året
Feirer kirken Jesu navnedag
Gud ble menneske
Kom til jorden som et barn
Og fikk navnet Jesus
Navnet forteller hvem han er
Guds sønn
Slik også navnet vårt gir oss identitet
Forteller hvem vi er
Men hvordan gjenkjenner vi Guds sønn
Der vi lever våre liv.
I desember inviteres barnehagebarna til julevandringer i kirken
De er tre år og fire år fem år.
De har cherrox og vinterdresser.
Nå skal de vandre julefortellingen i det store kirkerommet.
Oppleve det hellige.
De heter Emma, Cecilie, Lukas, Martin.
En kledd som Augustus skriver barnas navn inn i manntallet.
Så kler barna seg ut. En får bære Betlehemstjernen.
En får være Maria i blå kjole. En får være Josef i striekjortel.
Noen er engler. Andre er hyrder og vismenn.
De bærer på lys og sauer fra leketøysbutikken.
Har glitter i håret. Vandringen går langs kirkebenkene.
Vi er på vei til Betlehem.
En stemme høres i kirkerommet og på nattehimmelen.
Det er engelen Gabriel som synger:
Ære være Gud i det høyeste. Og fred på jorden!
Fremme ved alteret står krybben med barnet.
Det er som om et lys stråler og treffer barnehagebarnas ansikter.
De vet godt hvem Jesus er! Han ligger jo der. I krybben.
De har sett det selv. Med egne øyne. Der er Jesus.
Så enkelt kan det gjøres. Så enkelt kan de minste barna
gjenoppleve fortellingen om den gangen Jesus ble født på
jorden.
Så enkelt.
Å gjenkjenne Guds stemme og å gjenkjenne Guds sønn
Matteus skriver om Josef sin drøm
Hvor Josef blir varslet av en engel
Om å ta med Maria og barnet Jesus og flykte til Egypt
Herodes ønsker å drepe alle guttebarn som kan tenkes å ta fra ham makten
Josef følger varselet
Og drar av gårde
Risikerer livet
Redder livet
Flykter med kjæreste og barn over landegrenser
«De heter Abdulrahman, Abeer, Aida, Anna, Aras, Augin.»
Helt til han er fremme i Egypt
Og Matteus avrunder sin fortelling med
Dette er en oppfyllelse av det gamle ordet
«Fra Egypt kalte jeg min sønn»
Slik Gud en gang kalte Moses fra Egypt
Også Moses hadde en spesiell fødselshistorie og oppveksthistorie
Født av en hebreerkvinne som var slave for farao i Egypt
For å unngå å bli drept
Ble Moses lagt i en sivkurv
Funnet av Faraos datter
Og vokste opp hos Farao
Han ledet folket sitt tilbake til det lovede landet
Som skulle flyte av honning og melk
Dette er gamle fortellinger
Som bekrefter Guds inngripen i historien
I verden
Innover Europa har det strømmet
og vil det strømme mennesker som flykter
Fra makthavere klimakatastrofer krig
De er på flukt over landegrensene.
De har hvert sitt navn, hver sin historie.
De heter Abdulrahman, Abeer, Aida, Anna, Aras, Augin.
De heter Burhan, Dalal, Ezra, Hani, Mariam.
De heter Java, Kalila, Majda, Munira, Roshni.
De går langs høydene, veiene, stiene.
De kryper gjennom hull i piggtrådgjerdene mellom
landegrensene.
De risikerer livet i en båt på Middelhavet.
De mister livet.
Bak dem ligger familie, fedreland, fortid.
Foran dem ligger et håp om et annet liv, et tryggere liv.
De er på vei inn i fremtiden.
Med tomme hender.
Og likevel setter de den ene foten foran den andre.
De går og går.
Kan ikke se seg tilbake. Må se fremover.
Bærende på gråtende barn og noen få eiendeler
passerer de grense etter grense i Europa.
Leter etter husrom og hjerterom.
På mange måter gjenkjenner han deres venting
og deres følelse av tomhet og verdiløshet
Som ligner hans egne følelser etter at arbeidslivet er slutt
Å forsøke å sette seg inn i andre menneskers liv.
Hvilken frykt de lever med.
Kan vi egentlig forstå, uten å ha opplevd det selv.
I en roman av Jenny Erpenbeck «Går gikk har gått»
møter vi en pensjonist i Berlin i Tyskland
Litt tilfeldig blir han kjent med noen flyktninger på et asyl
På mange måter gjenkjenner han deres venting
og deres følelse av tomhet og verdiløshet
Som ligner hans egne følelser etter at arbeidslivet er slutt
Flyktningene som har forlatt alt
Og for hva?
For en seng i et fremmed hus
i et fremmed land blant fremmede mennesker
Både flyktningene og han selv er i et slags Limbo
Et ventested
Han prøver å forstå, setter seg inn i deres sted
Han stiller spørsmål, får de til å fortelle
Hvem de er
Her er et utdrag fra en av historie
fortalt av en som har flyktet fra Ghana
«Jeg spurte meg selv
Hva er galt med meg?
Jeg spurte meg selv
Og jeg spurte også Gud
Det er greit at det går dårlig av og til
Men når du aldri vet hvor du skal sove og hva du skal spise
Fins det virkelig ikke et eneste sted på jorden der jeg kan legge meg ned for å sove
Jeg så foran meg og jeg så bak meg
Og så ingenting
Jeg tenkte
Hvis jeg ikke lenger er til,
kan ingen ville meg noe heller
Jeg satte meg i utkanten av et jorde og gråt
Slik er det
Mange ghanesere er svært fortvilet
Noen tar livet sitt
Jeg så foran og bak meg og jeg så ingenting
…
Jeg bodde i leiren i Italia
Så reiste jeg til Finland
Der sov jeg på gaten i to uker
Det var kaldt, veldig kaldt
Så reiste jeg til Italia
Så til Tyskland
Jeg så foran og bak meg og jeg så ingenting»
Å ikke ha fortid og ikke ha fremtid
Å vente
Og
Hvordan gjenkjenne Gud og Guds sønn
En russisk legende forteller
«En gang for lenge siden bodde en far alene med sin sønn
langt ute på den russiske steppe. Julen nærmet seg, og faren
forklarte at dette var den fest da Guds sønn skulle komme til
alle mennesker. Da så kvelden for Herrens fødsel kom, satt de
to og ventet. Sent på kvelden kom det en fattig tigger til gårds.
Han var gammel og fordrukken, kledd i filler og luktet ille.
Faren reiste seg, bøyde seg til jorden for ham, slik som skikken
var på de kanter, gav ham mat og drikke og en saueskinnspels
til å holde kulden ute. Da så tiggeren var gått, satte de seg
igjen ned og ventet.
Til slutt ble sønnen utålmodig og sa til faren:
”Far, kommer ikke Guds sønn snart?”
”Sønn,” sa faren, ”men har du ikke skjønt det?
Denne tiggeren, det var Guds sønn.”»
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd
Som det var i begynnelsen
Så nå og alltid
Og i all evighet
Amen
/
Margaret Snilsberg er prest i Rolvsøy menighet.
Tidligere tekster om flyktningen på nettsiden:
The «Climate Refugee» / Jenna Coughlin
Immigrant Sea / Forrest Gander
Ashur Etwebi: Wind, just for the refugees
Mediterranean blue / Naomi Shihab Nye
Flygtningenes tid / Kirsten Thorup
Ømhed og politisk praksis / Jonas Eika, Rolf Sparre Johansson
Ai Weiwei: Our Judgement is Crippled
Lyudmyla Chersonska: Two poems
Jægeren og de som jages / Susanne Christensen
Andreas Eckhardt-Læssøe: Om at samle sig og samle sammen
Madame Nielsen: Slovenia – Østerrike
Thomas Hylland Eriksen / Arne Johan Vetlesen: Klimaflukt som moralsk utfordring
Herta Müller: Nachts, wenn die Zäune wandern
Freddy Fjellheim og Søren Høyner: Uskyldige menneskers flukt fra klimaødeleggelse
Inger Elisabeth Hansen: Å resirkulere lengselen
Frode Grytten: Tusener seglar igjen
Gunnar Wærness: Venn med alle, III
KLIMAAKSJON / NORWEGIAN WRITERS´ CLIMATE CAMPAIGN // NWCC 