Akkurat her, akkurat nå

Michael Pinsky

Pollution Pods

 

Ikke så langt unna hvor jeg sitter akkurat nå, på andre siden Trondhjæmsfjorden, ligger Tautra. En knøttliten øy, ikke kjent for stort mer enn at det er et gammelt kloster der, og i det siste som et viktig utgangspunkt for Pollution Pods av Michael Pinksy – en portabel forurensingsinstallasjon. Luftkvaliteten på Tautra er begynnelsen på en alt mer krevende ekskursjon i pusting, sammen med de noe mer tettbefolkede geografiske punktene London, New Delhi, Beijing, og Sao Paolo. Den oppmerksomme ser øyeblikkelig forbindelsen mellom de fire sistnevnte; dette er steder hvor det å puste i varierende grad forkorter livslengden og reduserer luktesansen. Den smarte skjønner at Tautra er å foretrekke, med mindre man hadde tenkt seg på kino eller puben.

Nå er dette et arbeid som i sin enkle og direkte tiltale ikke åpner for veldig mange fortolkninger – det skulle være ganske lett å ta poenget – og som i sin aktivisme ligger langt unna kompleksiteten og paradoksene innenfor kunstinstitusjonen ellers, men så befinner den seg også bokstavelig talt utenfor. Michael Pinsky har også arbeider som egner seg til å henges på vegg eller plasseres på gulvet, men det er de geopolitiske utendørsprosjektene som har hatt størst gjennomslagskraft. Pollution Pods høres fryktelig endimensjonalt ut når man leser prosjektbeskrivelsen, men er på samme tid et argument for at det enkle ofte er det beste. Mest interessant er arbeidet i forhold til de reaksjoner det avføder.

Visuelt er det lite mer enn fem igloer i plastikk, som likt et drivhus gjenskaper smogen og industriutslippene, men som erfaring har det vært overraskende individuelt, og avhengig av hvor på kartet folk har hatt sin faste adresse. Besøkende fra den irske bygden har fått pustevansker allerede ved London, og helt gitt opp etter New Delhi fordi det har gjort dem fysisk vondt, mens de som bor i en storby uaffektert har spasert gjennom hele greia uten å merke noen forskjell.

Men det begynner og slutter med Tautra. En luft så ren at man kan fornemme lukten av plastikken installasjonen er bygget opp med. Selv om det er utilsiktet er akkurat det med på å holde arbeidet fast innenfor samtidskunstens spill med selvmotsigelser, men jeg skal ikke ta i for hardt; definisjonsmessig befinner Pollution Pods, og de aller fleste av Pinsky´s utendørsprosjekter, seg i en gråsone mellom installasjon, åstedsgranskning og arkitektur, hvor aktivismen kommer først. Ofte, som her, med en øyeblikkelig punch som utelukker eventuelle misforståelser. Poesien kommer som en etter-effekt, og ikke sjelden ser den ut til også å overraske kunstneren selv. Og det vil bestandig overraske meg å se en kunstner bli overrasket av aspekter av sitt eget arbeid. Jeg liker overraskelser.

 

Trondheim

29. januar 2020

 

Tommy Olsson

 

 

//

Vår billedredaktør Tommy Olsson installerer det han kaller «pollinerings-smorgasbord» på Klimaaksjonens nettside. Denne serien ble realisert med støtte fra Norsk Kulturfond.