Det er en tid for uro. Er det en tid for sivil ulydighet?

«Det er på tide at steinen gir seg til å blomstre,

at uroen slås av et hjerte.

Det er på tide det blir tid.»

Jeg kom til å tenke på disse linjene, som er fra Paul Celans dikt «Korona» (1952), fordi de formidler en form for rastløs uro som jeg tror mange kjenner på i møte med klimaendringene. En uro som er rettet både mot framtiden og mot samtiden. Hva kan vi frykte i morgen og hva skal vi gjøre i dag? Det er på tide med et eller annet, men hva? Nytt stortingsflertall? Klimatoppmøte? Sivil ulydighet?

Les mer «Lydighet og dydighet / Marius Mikkel Kjølstad» →

Mørke.

– Pas lige på… 

Et sammenstød.

– Hov. Undskyld… 

Lyskegler. Mennesker kommer til syne. Og en lille kasse. 

– Hvad er det?

– Det er krisen… kom nu, bare syng.

– Krisen? Er dét krisen?

– Det er krisen. 

– Altså… dén krise? 

– Krisen!

– Er dét… virkelig?

– Ja. 

– Okay… Det er bare… Jeg er skuffet! Jeg havde troet, den var større…

– Den er lille i starten. Men så vokser den.

– Men den er pænere end jeg havde forestillet mig!

– Tager du pis på mig? Tager du PIS på krisen?!

– Nej, nej, det er bare… Jeg har bare aldrig troet på den… 

– Den står lige der.

– Der er blevet talt og talt og talt om den krise… 

– Og nu er den her. Endelig er den her. Kan du ikke mærke det? Den er så… 

den kraft den har… den bringer os tættere og tættere på. Den er så dragende, den kalder på os, den hvisker…

– Ih, dog. Hvad siger den?

– Den siger… den siger…

Les mer «The Falling Man / Joan Rang Christensen» →

/ Portrett: Colin Bojer

3.mai 2021 aksjonerte Extinction Rebellion (XR) en rekke steder i Norge, blant annet ved Equinors hovedkontor på Fornebu. Hovedkravet er umiddelbar stans i all videre oljeleting.

   XR er et fremtredende eksempel på en gruppering som bruker sivil ulydighet som virkemiddel i en politisk strid. Siden de første store demonstrasjonene i London i påsken 2019, som gjorde bevegelsen kjent i hele verden takket være stor medieoppmerksomhet, har myndighetenes respons vært den samme: arrestasjoner og bøtlegging.

    Hva kjennetegner sivil ulydighet?

    Det er aksjoner deltakerne anser som en siste utvei etter at alle ordinære måter å protestere på er prøvd, men uten resultat. I vår type demokrati innebærer det stemmegivning ved valg samt benyttelse av retten til å ytre seg, det være seg i offentlige medier eller direkte overfor myndigheter og folkevalgte. Det som formidles er kunnskap som tilsier at gjeldende praksiser må endres dersom en uønsket – urettferdig, farlig – utvikling skal stanses i tide.

Les mer «Sivil ulydighet / Arne Johan Vetlesen» →

            1.

I paint flowers so they will not die.

— Frida Kahlo

I have always been deeply fascinated with the natural world and its phenomenon. I have vivid memories of devouring issues of the National Geographic magazine as a child, collecting their wonderfully detailed fold-out maps, watching Carl Sagan and David Attenborough’s documentaries on the cosmos, wildlife and our planet. I marvelled at how solar and lunar gravitational pulls choreograph the seasonal orchestra — how the wind’s slipstreams dance, the oceans churn, and earth’s tilted rotation creates the vicissitudes of tides.    

Les mer «Sudeep Sen / “The role of the artist is not to look away”» →

I lys av nederlaget i klimarettsaken mot den norske staten og regjeringens insistering på fortsatt oljeutvinning i mange tiår framover, synes både rettens og demokratiets veier uegnet til å oppnå en ansvarlig klimapolitikk i Norge. Sivil ulydighet byr seg dermed fram som et viktig alternativ, selv om – eller kanskje nettopp fordi – denne typen opprør blir slått uvanlig hardt ned på i Norge den siste tiden, med bøter som har det uttalte formål å holde folk unna sivile ulydighets-aksjoner. 

Viktige aktører innen de tre statsmaktene – utøvende, lovgivende og dømmende – aksepter riktignok i teorien at klimaendringene er alvorlige og at de må tas på alvor, men i praksis er de politiske arenaene lukket for effektiv klimakamp. Klimaforkjemperne nå er henvist til protest innen den fjerde statsmakten, media – den åpne offentlighetens arena og teater. Målet blir dermed ikke bare å presse på for klimatiltak, men å skape hendelser som avdekker det moralsk uforsvarlige skillet mellom teori og praksis innen statens maktsektorer. Dette har også blitt hovedbudskapet tilde internasjonale gruppene Extinction Rebellion og Youth for Climate og Natur og Ungdom som saksøkte den norske staten. 

Les mer «Teori som praksis / Anders Dunker» →

“Universal history was born in cities, and it reached maturity with the city’s decisive victory over the country. For Marx, one of the greatest merits of the bourgeoisie as a revolutionary class was the fact that it “subjected the country to the city,” whose “very air is liberating.” But if the history of the city is a history of freedom, it is also a history of tyranny — a history of state administrations controlling not only the countryside but the cities themselves.”

(Guy Debord: The Society of the Spectacle, thesis176)

According to the approach of two scientists, the earth has entered a new epoch: The Anthropocene. What we are facing is not only an environmental crisis but a geological revolution of human origin. A new era in geological history has emerged since two thousand years ago, in which the first activity, humanity has become the most decisive factor in the evolution of the planet Earth. One of the prominent features of this period is the large-scale ecological disruptions caused by human activity. (Bonneuil, Fressoz 2016) Taking advantage of a deeper look, it is obvious that in the social relations of capitalist production, human has caused fundamental changes in nature, not only externally, but also internally. And this approach challenges the theoretical conception of the intrinsic human, the inherent separation of human from nature, human from society, and human beings from the relations of production within which they are formed.

Les mer «More civil disobedience?! / Emmanuel Shokrian» →