Valg
De har splintret vinteren
den endte opp i 1979 biter
Vind kulde mørke
og stillhetens dråper
som henger i luften
En dryppet i øynene til en konstabel
Den ble tvang, den ble nag, den ble sinne
på folkets hode
En dryppet på brystkassen til en utslitt arbeider
Den ble spire, den ble knopp, den ble vår
som skrek opp, motstand er å leve
Rød Tulipan
Det var en lørdag om våren
Mildt vær, rolig vann, flaksende sommerfugler
Den velluktende brisen snublet over kronbladene
Fiskene holdt fest i dammens lyssirkler
Og fuglene skrek av glede
En mor flettet sin datters hår
So ro, lille barn; So ro, lille barn…
Jenta rødmet
Smilerynkene rundt munnen kom frem
Latteren fylte enga
Solen kjærtegnet den delikate huden
og vinden rusket i det lange håret
Pusten hennes sirklet opp og blåste liv i enga
Grønt blod spratt opp i stilkene
Vekstene strakk seg mot himmelen
Noe senere
og på kun et øyeblikk
Himmelen brølte
Sletten ble svart og store haglkuler
rev i stykker de unge olivenbladene
Sollyset skled rolig og slo seg ned ved kanten av dammen
Vannet sprutet opp, fiskene fikk vinger og gråten rant av fuglene
Den lille jenta hadde tapt hjertet
til en rød tulipan i en skråning
som den sovende minen hadde vært forelsket i
i over tretti år!
Lørdagen fløy, ble strukket, ble rund
og gjentok seg alle dager …
Oversatt fra persisk til norsk av Mohammad M. Izadi, og gjendiktet av Øyvind Berg.
/
KLIMAAKSJON / NORWEGIAN WRITERS´ CLIMATE CAMPAIGN // NWCC 