Likegyldig tilskuer? Neppe, aldri i verden, etter å ha skjermet en spurv i hendenes varme hule: tilværelsens uforlignelige dunletthet. Eller studert en fiskeørn i jaktmodus på sommervindens slake vindbølger, enn si sanset vingers vibrante luftstrøm fra en gul undulat som går inn for landing på barnets skulder. Der vi berøres i naturfellesskapet, spirer verdighetens motstandskraft villig.

Nylig kunne Aftenposten fortelle hvordan det står til med de umistelige småfuglene i Norge og Europa. Klimaendringer, nedbygging av natur og overfiske gir stadig flere arter en plass på rødlista. Førti prosent av Norges fuglearter er truet med utryddelse, og det skjer i et ufattelig tempo. Fugler som faller fra himmelen, fra trærne, fra svaberget.     

Det minner om en skrekkfilm, og det skjer med deg og meg som vitner i den virkelige verden. Hva kaller vi forresten vitner som lukker øynene for all verdens urett: Rystende utryddelser av våre venner fuglene og deres habitater skjer samtidig med folkemordet på palestinerne, sudaneserne, ukrainerne og jemenittene. Ødeleggelsene av klodens uerstattelige medmennesker og medskapninger drives av den samme forakt for livets ukrenkelighet, og et umettelig begjær etter makt, rikdom, landområder, olje, sjeldne jordarter.