I tiden framover vil vi introdusere kunstnere som bruker video for å utforske og formidle sitt miljøengasjement. I tillegg vil vi vise noen videopresentasjoner av aktører vi synes er interessante i en kunstøkologisk sammenheng. Til sammen utgjør dette videoutvalget et vidt spekter av prosjekter som spenner fra en poetisk tilnærming til en mer dokumentarisk form. Felles for disse er en dyptfølt drivkraft som overskrider selve prosjektet, og involverer alle aspekter ved livet.
Video har hatt økende betydning på samtidskunstscenen. Video eies i dag av «alle», men er fremdeles en viktig kunstform. Fra den spede og eksperimentelle fasen på 1960-tallet, da videoteknologien var ny og utfordrende, til i dag hvor video ikke bare brukes på grunn av de visuelle og estetiske mulighetene i mediet selv, men som en måte å arbeide både dokumentarisk og poetisk med temaer man vil formidle til et større publikum. Video gir også unike muligheter til å folde ut den kunstneriske prosessen i tid og reflektere over komplekse tanker og filosofiske problemstillinger.
Video er en visningsvennlig form, og kan finne sted nærmest over alt. Man kan oppsøke video i det minste galleri, og den er et klikk unna i verdens kanskje største «galleri» – youtube. Video er både eksklusivt og kollektivt på en og samme tid. For kunstnere som arbeider engasjert med temaer som griper inn i menneskers liv og hverdag på tvers av kultur og geografi, er video et fantastisk uttrykksmedium som kan begeistre og bevege betrakteren både intellektuelt og emosjonelt.
BREATH av kunstner Eva Bakkeslett
(2015)
20:00 min
Pust er den røde tråden i Eva Bakkesletts videoarbeid Breath. Verket kretser rundt åndedrettet som et fundament for alle levende vesener, en gjennomstrømmende kraft som binder alle organismer sammen i ett, verdensomspennende økosystem. Pusten utforskes i utvidet forstand, som en poetisk reise gjennom betraktningene til filosofer, aktivister og forskere, og gjennom assosiasjoner og historiske konnotasjoner. I flere av oldtidens kulturer var pust for eksempel ensbetydende med sjel – på gresk, sanskrit og kinesisk kan ordene for pust best oversettes med det norske ånd. Bakkeslett tolker pusten visuelt i et assosiativt og poetisk billedspråk, der sekvensen av bilder ikke følger noen lineær narrativ logikk. Tette bomullsskyer velter ut av en fabrikkpipe, damp siver ut fra huller i bakken i et vulkansk landskap, et knitrende bål forvandler de brennende kvistene til røyk og aske. Pusten er drivkraften i alt liv. Hver skapning forvandler luften og legger noe av sin egenart i blandingen før den seiler videre.
Breath har vært vist på en rekke utstillinger i Norge, seneste på Høstutstillinga 2016, og på filmfestivaler i inn og utland, blandt annet på Kortfilmfestivalen i Grimstad 2015.
Filmen er laget med støtte fra Nordnorsk Filmsenter, Fond for Lyd og Bilde og Billedkunstnernes Vederlagsfond.
/
Denne serien med videokunst er støttet av Bergesenstiftelsen.
/
Statoils goodwillkampanje i Aftenposten unnviker fakta / Ragnhild Freng Dale
KLIMAAKSJON / NORWEGIAN WRITERS´ CLIMATE CAMPAIGN // NWCC 
Den plastdøde hvalen og den pust-og-tankevekkende filmen «Breath»,
fikk meg til å glemme Donald 2 og andre små-nyheter;
og til å tenke over begrepet «bare en dråpe i havet»,
som forbruksforkjemperne bruker når sånne som Eva og jeg roper «Ulv!»,
og dermed snakkes det om ulven før snakkingen går over til Donald 2.
Den plastdøde hvalen og den ånd(e)vekkende filmen gjorde meg
nok en gang oppmerksom på at jeg er en klimaversting, fordi jeg flyr.
På vei til butikken tenkte jeg på «argumentet» om at jeg bare er en dråpe i havet,
og altså at det ikke nytter å gjøre noe, men forsøkte å mobilisere en motivasjon
ved å si til meg selv at havet faktisk består av dråper.
Da jeg skulle betale fikk jeg det spørsmålet jeg får i alle butikker:
«Pose?»
Jeg svarte som vanlig: «Nei takk.»,
og med ett så jeg den plastdøde hvalen
og at hver enkelt av oss er mye mer enn en dråpe i havet;
fordi vårt forbruk ble samlet i den stakkars hvalen.