Ung varme I

Av Ingeborg Arvola / Foto: Pressefoto

Du vet den dama det er meningen du skal hooke opp med om la oss si en tyve års tid, hun som egentlig skal være pen og søt og grei, asiatisk i kropp og sjel, hun som har en hals så smal at du kan krumme hånda rundt halsen og la tommel og pekefinger møtes, du vet det der bildet du har, allerede nå, av den halsen, enda du ikke engang vet hva hun heter, og ja – det er dere to som skal få barn sammen, utrolig nydelige unger, med dine lyse krøller og hennes sorte øyne, ikke sant, bæm–bæm, perfekt match, du har rukket å rase fra deg med en million andre babes, hun er både ferdigutdanna og nesten til topps i den karrierestigen som inntil da har vært hennes dille –

Uansett – hun viser seg å bli den bitchen, sant, på grunn av varmegradene som sheiker jorda vår, tyfoner og flodbølger og ikke en eneste jævla isbjørn, sant, og foreldrene hennes har visst omkommet, og kanskje det er derfor hun bitcher, eller, nesten omkommet er det visst, faren fant de aldri igjen og mora finner de forkrøplet. I følge deres skikk og bruk burde dama di gitt opp karrieren og reist hjem for å ta seg av krøplingmora, men hun plasserer mora på et hjem, et i og for seg greit krøplinghjem, og der går det i og for seg greit nok, bortsett fra at de ikke greier å holde sårene rene, så et sår blir betent og mora til dama di må amputere ene foten fra hofta og ned. Det verste er likevel tyfonen som herjer området tre år senere, meier ned mann og mus, og mora hennes også, og hjemmet hun bor på, og det er vel derfor –

Så møtes dere. Egentlig skal alt være innmari fint, det er om tjue år eller så, du har akkurat lagt hånda di rundt den deilige tynne halsen hennes, og den følelsen av å holde, hele henne, lufta hennes, hjertet, pulsen, framtida, alt i hånda, så nært er det, alt sammen, hjertet ditt folder seg ut som en krabbe som tror seg usett, og alt du vil er å kysse, holde, hviske, fnise, slikke, tenke, drømme, være, for det er jo det som er meninga, sant, at dere skal ligge der og begynne å elske hverandre, blomster om våren, tulipaner i sola, men i stedet sier hun, på grunn av den sheika kloden vår og foreldrene hennes og bitchinga, så sier hun; jeg liker at du lener deg mot venstre, hvis du ikke lener deg mot venstre kommer jeg ikke, og ikke ett ord om unger, mister, ikke ett ord, jorda er overbefolket som det er, og vi to er forskjellige om dag og natt, og om tolv og et halvt minutt må jeg dra.