Foto: Rolf M. Aagaard
Av Tone Hødnebø
1
Den ultimate maktutøvelsen
er å styre hva folk gjør eller ikke gjør
sier eller ikke sier;
andre ganger skjer det noe
fordi det ikke blir sagt,
men tårene er jerntette skott
og det blir aldri helt stille
for jeg trodde jeg visste det jeg vet nå
2
Elven er grønnsvart
tretti svaler glir over oss i luften
og uansett hvor lenge jeg ser
er øynene mine betente.
To svaner kom plutselig tett på oss;
dette er summen av enkelte deler
3
Jeg leter etter en setning
som kan snu verden inn mot verden,
det besværlige må knytes opp
og jeg vet ikke engang hva du drømmer.
Å kjenne et menneske hele livet
kan være en målestokk for verden
//
Skriftaksjonen «På vei til Paris» er en serie med artikler, essays og dikt som Forfatternes klimaaksjon gjennomfører med støtte fra Fritt Ord. Vi har i invitasjonen bedt forfattere og journalister om å reflektere over FNs klimarapporter, direkte eller indirekte. Dagens dikt står også å lese i Klassekampen. Aksjonen skal pågå frem til september og avrundes med et stort arrangement den 22. oktober på Litteraturhuset i Oslo. Red.
///
Det blir varmere,
leser jeg,
mens jeg fryser
for vedovnen min er
visst versting
for luftmiljøet
Men andre ovner gir varme
pga elver som er lagt i rør
eller vindmøller
som dreper ørner
Pels kan jeg ikke bære,
for det er dødens hud fra dyr
som måtte bøte med livet
Jeg fryser,
mens jeg pakker meg inn i
syntetisk pels og ull
der jeg sitter ved siden av
den kalde peisen
mens jeg tenker
Hva gjør jeg nå?