MoeRepstadNilsChristian2009

 

80

Tanken er kraftverket og bevegelsen som ikke beveger, begynner med strøm

en mild kuppel av smerte, ingenting utenfra, informasjonen er lagret et annet

sted i kroppen: glødende stål kjennes nøyaktig, så nøyaktig

 

81

Jeg har en bue av valset stål i det ene beinet

den vokser som stål vokser når det helles ut av ovnene

i bølger under huden før det stilner, pust, men ikke la det glipe

 

82

En rasjonell tanke om å bøye kneet 90° stanser i hjertet, men

presser seg gjennom halvmåneklaffen, og det går et lite signal, via lungene

til testiklene, hvor motstanden er en samtale som bare kan føres mellom to parter

 

83

Litteraturen skraper ut et av øyeeplene og finner et annet syn

som tillater inntrengning i Det gamle testamente, at Odyssevs’

reiser kan eksistere i ospebladets forgreinede skjelett

 

84

Jeg unnslipper ikke de bitre lagene, før stablet jeg bøker oppå hverandre, som etasjer

i babelske hus: jeg visste ingenting om å skrive, men fortsatte å stable fordi jeg lærte

å lese, først med ett øye som kyklopen, så med hele kroppen, inngangen til diktene 

 

86

Nå lever jeg i barn, duer, sand og brostein

jeg skriver ikke at begge nyrene brenner

alt er utholdelig med litteraturen

 

//

 

Vi takker Nils Chr. Moe-Repstad og Flamme forlag for tillatelsen til å bringe dette utdraget fra Wunderkammer!

/