Nina Svenne, debutant: Tre dikt

Av Nina Svenne / Tegning: Nina Svenne

 

Tre dikt

 

Det stille øyeblikket slår meg.
Myra drukner i lyset. Her
trengs ei glassmor for å skjære meg
ut i klare dagen, men hvem
går tur med diamanter i lommene?
Hvis våren slipper meg
så skal jeg gjøre myra et morstykke,
for midt i dagen drar en sørgesang
igjennom sumpskogen.
Fingersoppen brer seg djupt i munnvika.
Jeg gjør lange ører, store øyne.
Jeg sitter fast i ormegraset, hører
myrkleggbarna hviske bakom bladet:
er det oss som drar?

 

/

 

Verden bæres blå
og bleik. Verden bæres
bort på likstrå.

Gjennom skogen
trasker leppeblomsten trassig,
fyller flaska si med drikk. Bekken
dufter bimmelim.

Leppeblomster lærer aldri, setter bo
i røys av lærepenger, et i sudr, et i austr. Haug av gull
og sølv og køl, og sin egen fjerne duft av patchouli. Spørs
om leppene kan strekkes lenger, ut i vestr, opp i nordr.

Jeg kryper under bladet. Mange paddelopper hopper ned
i avgrunnshallen. Ormer dormer djupt i huden. Fluer
springer ut fra fjes og armer.

Rull meg inn i blomsterduken,
ikke dra i kjolen min, grav meg ned
i tisselura. Stråa dirrer lett i varmen

 

/

 

Lyngen lukter ikke godt. Du klør
deg litt i navlen. Jeg kom og ville sprenge
årer. Spikra hull i bøtta. Knakk et bein og
knakk en arm, nikka til og kakka skallen.
Det er ikke avklart ennå hva
som skjer i tundradalen.

 

Nikke, nøkke. Rosa myrkleggblomster
ligger strødd på alle vierstubber. Kjenner det
når bånda brister, at jeg må
sånn grusomt
tisse.

 

Bitteliten bjellebror,
myrmorskjørt av ull og søndagsskjorte. Varmen
stråler under huden, myra buldrer under beina,
vinden rusker i busker, i dusken,
i håret. Bjeller kastes over kammen. Skallen
knitrer. Skogen løsner!

Det er ikke avklart ennå hvem av oss
som ligger her og blir til knokkel

 

//

 

NINA SVENNE, f. 1962 i Drammen. Hovedfag fra Institutt for Farge, SHKS. Lektor i formgivningsfag. For tiden student ved Forfatterstudiet i Tromsø. 

Forfatternes Klimaaksjon takker for dikt!