Av Torgeir Rebolledo Pedersen

 

Hvem har heist

sin flaggspett opp

igjen i dagen

vakre hviledagen Gud

og Hvermanns hviledag

hvem er det

som vil minne meg på

hva jeg har slått rot i

selve livet?

jo, det er

det gamle liket

livet

Juralaget

Krittlaget

og det en gang

fjærløst flyvende

pterodakyle

jo det er livet

tidsmessig fjærkledd

i henhold til

evolusjonær praksis

hannen med

trykkavlastet kranium

heist opp trommende

på toppen av en telefonstolpe

som alle tråder

har forlatt

en flaggspett

unplugged på et

blikkbeslag

slik all verdens

trommere har

trommet avant gárde

krigstrommere og

fredstrommere

slik Gene Krupa trommet

slik Keith Moon

trommet til seg

dop og damer 

slik vi som guttetamper sto

i lette sko

der tæla gikk

og kappet land

for pikers blikk

 

slik hanner deler

verden seg imellom

slik flaggspetthanner

trommer seg revir og

trommer til seg hunner

ikke som one night stands

men trofast byggende til

høsten skiller dem

setter bo

og aler avkom opp

som igjen skal

tromme skogens ro i stykker

en mulig

søndags morgen

alt for tidlig i april

og dele verden seg imellom

trommende

men

hvem svarer

ingen svarer

skogens hunner tier

for tidlig?

nei, kanskje tvert om

er det

for sent?

jeg spør

og spør igjen

om er det er heist og firt

av samme hånd

alt som er verdt å

tromme for?

det nødtørftige

(for slekt

og slekters gang)

 

rituelle

som revelje

ved morgengry

og tappenstrek

ved solefall

 

 

Video: Marius Kolbenstvedt

 

//

 

Torgeir Rebolledo Pedersen (f. 1949) er utdannet arkitekt og debuterte med Tidr i 1983. Han har siden utgitt en rekke diktsamlinger og vunnet flere priser.

Dette diktet ble bestilt av FKA og fremført under diktaksjonen «Poeter, trommer og trompeter» i Gamlebyen, Fredrikstad, 22. juli 2017.