Vil jeg være her nå, egentlig?

Foto: Carsten Aniksdal

Jeg kjenner den automatiserte norskheten slå inn, følelsen av at alt det farlige og skumle er noe som skjer langt borte, der ute. Men nå er jeg her, i et knusktørt land, i en by der vannreservoarene snart kan være helt tomme.

Tekst: Maria Dorothea Schrattenholz

Maria Dorothea Schrattenholz studerer i Cape Town, som kan bli den første storbyen som går tom for drikkevann i moderne tid.

1

Ordet «hjem» skal være mykt og vått. Her er det tørt og smuldrende. Jeg vokste opp i Bergen, tørke er en problemstilling jeg aldri trodde jeg skulle måtte forholde meg til. Jeg er vant til for mye vann, lekkasjer, vannskader, grønske, råte. Regn som pipler inn i sprekker, renner inn i halslinningen og nedover nakken. Jord som er leirete og mettet, sølepytter, frodighet, mose og sopper.

2

Vil jeg være her nå, egentlig? Vennene mine i Norge sier at jeg kan jo bare dra hjem hvis det blir for ille. Jeg kjenner den automatiserte norskheten slå inn, følelsen av at alt det farlige og skumle er noe som skjer langt borte, der ute. Men nå er jeg her, i et knusktørt land, i en by der vannreservoarene snart kan være helt tomme.

3

I midten av mars får fire millioner innbyggere i Cape Town et klapp på skulderen: Vi har klart å spare så mye vann at vi kan fortsette med vannrestriksjoner på Nivå 6B, altså maks 50 liter per innbygger per dag, det trengs foreløpig ikke ytterligere innstramminger. Den nye datoen for Day Zero – dagen kranene stenges – blir først annonsert skjøvet frem til 4. juni, og så muligens utsatt til neste år. Men mediene kommer med advarsler. Trusselen om Day Zero kan på ingen måte bagatelliseres. Lederen av Democratic Alliance (DA), Mmusi Maimane, får kritikk for at han gikk ut og noe vagt uttrykte at alt kommer til å ordne seg – bare det kommer regn til vinteren. De siste tre vintrene har vært historisk tørre. Flere provinser er allerede deklarert som katastrofeområder. Tørken Sør-Afrika nå opplever vil utvilsomt få konsekvenser for hele landet, blant annet i form av prisinflasjon på matvarer. Indirekte vil eksport- og arbeidsmarkedet påvirkes. Selv om Western Cape opplever normalt regnfall gjennom vintermånedene for første gang på tre år, vil effektene av tørken gi ringvirkninger et godt stykke inn i fremtiden.

4

En dag i mars går jeg gjennom alleen i den grønne parken Company’s Garden, og så hører jeg dem: helikoptrene. Når jeg kommer ut ser jeg dem også, gule helikoptre med en rød pose hengende under. I posen er det vann. Det brenner. Jeg kjenner halsen snøre seg sammen. Jeg speider etter helikoptrene, i hvilken retning de flyr. Men den flate toppen på Table Mountain er dekket av en grå grøt av tåke. Det er ofte branner her om sommeren. Et par dager etter jeg flyttet hit for ett år siden, kunne jeg fra balkongen min se en brann i fjellsiden. Helikoptrene fløy i skytteltrafikk rett over blokken jeg bodde i, så lavt at jeg kjente dråper fra vannet de bar drysse over meg der jeg sto. Hvorfor kunne de ikke bare bruke sjøvann? Jeg fikk forklart at saltvann vil drepe vegetasjonen i mange år fremover, og derfor unngår man å bruke det når naturen brenner. Men nå er det jo krise, det er vel bedre at plantene dør enn oss?

Fortsettelsen på dette essayet kan leses hos BLA Bokvennen Litterær Avis.