-
(båten/ 5. november 2014)
dagens siste time faller rød
dagens første time ligger død
klokka fire ville varsle gå hjem det har blitt sent
lyse dagen var helt fra seg klokka elleve gikk og la seg
klokka seks slaktet hanen klokka ni slikket blod fra vingen
klokka ett har rømt runt svingen for å leve midt på natten
alle andre timer stakk og klang med åtte slag
for oss blir det aldri dag
alle ganger dør mange ganger
det er alle etterlattes skyld vi har ikke klart å glemme
han som døde i dag er han ei skål
som står ved bordenden og roper vi er én for lite
vi har løftet deg og løftet deg i kiste
til slutt så ble du lett å løfte
til slutt så ble du værende i lufta
vinden tuter vi er én for mye se på kista
den kan seile vi har prøvd å glemme
kroppen fra den døde senket vi i jorden
men ansiktet og ordene aldri glem
malte folk på veggene og i baugen
på hver båt vink til båten vink
den fødte oss på denne stranden
vi som bare ville glemme vink til båten
den døpte oss til etterlatte
vi som flagger med en plastpose
båter gir oss liten trøst
båten sier jeg kan gi deg havet
vi vil ikke ha et hav
vi vil ha et land
//
Dette er tredje dikt i en serie på tre dikt fra Gunnar Wærness´kritikerroste nye diktbok, Venn med alle (Oktober, 2018). Klimaaksjonen takker forfatter og forlag!
Gunnar Wærness, født 1971, er forfatter og kabarettartist, og har utgitt diktsamlingene Kongesplint (1999), Takk (2002), Hverandres (2006), Bli verden (2007) og Tungen og tåren (2013). I 2010 redigerte han antologien Verden finnes ikke på kartet i samarbeid med Pedro Carmona-Alvarez. For denne samlingen mottok de Kritikerprisen for beste oversettelse 2010.