Venn med alle, III / Gunnar Wærness

 

58. (båten/ 5. november 2014) 

 

dagens siste time    faller rød    

dagens første time     ligger død 

klokka fire ville varsle        gå hjem      det har blitt sent   

lyse dagen var helt fra seg     klokka elleve gikk og la seg     

klokka seks slaktet hanen       klokka ni slikket blod fra vingen    

klokka ett har rømt runt svingen     for å leve midt på natten    

alle andre timer stakk      og klang med åtte slag     

for oss blir det aldri dag     

 

alle ganger dør        mange ganger     

det er alle etterlattes skyld    vi har ikke klart å glemme 

han som døde      i dag er han ei skål

som står ved bordenden og roper     vi er én for lite     

vi har løftet deg     og løftet deg    i kiste        

til slutt så ble du      lett å løfte    

til slutt så ble du      værende i lufta    

 

vinden tuter     vi er én for mye    se på kista

den kan seile      vi har prøvd      å glemme    

kroppen fra den døde      senket vi i jorden    

men ansiktet      og ordene  aldri glem     

malte folk på veggene     og i baugen 

på hver båt       vink til båten      vink     

den fødte oss på denne stranden

vi som bare ville glemme      vink til båten

den døpte oss til      etterlatte    

vi som flagger med en plastpose 

båter gir oss liten trøst       

båten sier       jeg kan gi deg havet      

vi vil ikke ha et hav 

vi vil ha et land

 

//

Dette er tredje dikt i en serie på tre dikt fra Gunnar Wærness´kritikerroste nye diktbok, Venn med alle (Oktober, 2018). Klimaaksjonen takker forfatter og forlag!

Gunnar Wærness, født 1971, er forfatter og kabarettartist, og har utgitt diktsamlingene Kongesplint (1999), Takk (2002), Hverandres (2006), Bli verden (2007) og Tungen og tåren (2013). I 2010 redigerte han antologien Verden finnes ikke på kartet i samarbeid med Pedro Carmona-Alvarez. For denne samlingen mottok de Kritikerprisen for beste oversettelse 2010.