Om vekster og menneskers tristhet og munterhet / Aina Villanger

Foto: Finn Ståle Felberg

Og det finnes noen luftaktige planter, og disse er lett fordøyelige, fordi de er av en lett og munter natur, slik at de gjør de menneskene som spiser av dem, muntre og tørre til sinns. Men noen andre vekster ligner svarte skyer fordi de

vokser av de svarte skyene, og de er fuktige og tunge å fordøye. Og disse plantene er triste av natur, slik at de menneskene som spiser av dem blir triste, men de er som menneskets skjelvinger eller ligner disse og er derfor nyttige

for tristheten. Men saften fra de unyttige vekstene, de som ikke kan spises, og som vokser av de lette og hvite skyene, er dødbringende som mat for menneskene, og disse vekstene ligner menneskets avføring.

 

//

AINA VILLANGER (f.1979) i Skien, er poet. Hun debuterte i 2012 med langsang, en subjektiv og energisk skapelsesberetning i diktform, som fikk god mottakelse. Hun har deltatt på en rekke fremføringer sammen med lydkunstneren Lars Lervik. I 2017 kom Baugeids bok (som ble nominert til Ungdommens Kritikerpris), samt Heksetekster – en gjendiktning av den tyske surrealisten Unica Zürns bok med samme tittel, i samarbeid med Kirstine Reffstrup (HOF forlag).

Denne teksten ble bestilt av Klimaaksjonen til fremførelsen vi hadde under Norsk Litteraturfestival i sommer.