Tre dikt / Andreas Vermehren Holm

Foto: Tomas Espedal

 

(livsformer)

 

I tanken om livsformene, enhver livsform

ligger et skapende element, et bilde av liv

med enhver handling å strebe etter

direkte kontakt med sollyset

som plantene å utsette seg selv

med enhver handling, enhver bevegelse

formes et ukjent, noe større

som andre må ta imot

 

 

]geologien har innviet oss i naturens verdslighet[

]materiens trinn[

]det verste er hjelpeløsheten[

]vi blir smittet ved å pleie hverandre[

]vi blir smittet ved å begrave hverandre[

]vi lærer å oppgi våre ptolemeiske og mosaiske verdensbilder[

]vi vet ikke noe nøyaktig av mangel på perspektiv[

]vi lærer å se det fattige i våre oppfinnelser[

]byenes og palassenes heslighet[

]en ulv løper forbi på jordet og blir truffet av tre skudd[

]følelsen av å vende tilbake fra avsky og hat til ekstrem nærhet[

]tingene er ikke skjønne når de bare adlyder mennesket[

]Pan er den eneste guden som er død i vår tid[

 

 

(lavheten)

 

For oss eksisterer ingen natur lenger

alt er utlevert

grunnstoffer

dyrebare metaller

fjær og olje

oljen og øynene, fuktige

ungene, hårene og huden

pelsen og bladene

de tykke stammene

røttene og saften, blodet

205 knokler, 206 knokler

en av dem kraniet

utlevert for lenge siden

ingen ulykke kan ramme oss nå

 

 

//

Diktene fra Skabningernes lovsangsom er siste bind i triologien Alle tegn i samme natt, er oversatt fra dansk av Jørn H. Sværen og utgitt på forlaget H//O//F.

Kommentarer er stengt.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑