Sikt, sjikt, dikt av Randi Nygård

Om ein ser på orda kostyme og nasjonal geografi i ordboka, så tyder kostyme drakt og geografi vitskapen om jordoverflata og forholda der. Og drakt har med kor mykje ein kan bæra å gjera. Kor mykje kan vi og jordoverflata bæra?

På tysk liknar orda for ansikt, historie og dikt på kvarandre, Gesicht, Geschichte, Gedicht. Om ein tek vekk forstavinga ‘ge-‘ så står ein igjen med sicht, schichte, dicht, altså sikt, sjikt og tett. Ordet dikt har med fortetting å gjera. Den tyske filosofen Husserl skriv at augeblinken vi menneskjer oppfattar er ei slik fortetting av inntrykk. Det varer lenge nok til at ting heng saman for oss og kort nok til at vi får kontakt med det som skjer framfor oss. Vi ser rørsler som kontinuerlege og ikkje oppdelte, sjølv om vi blinkar. Vi har innebygde tempo som er knytt til korleis vi opplever omverda. Ein trur at dyr kan oppfatta augeblinken som både mykje raskare og saktare enn oss.

(For English, please scroll down)

Utstillinga Sikt, sjikt, dikt av Randi Nygård er presentert av TOKONOMA på MELK. 8.februar – 3.mars. torsdag til søndag kl 12-16. Waldemar Thranes gate 51, Oslo, med inngang i Casparis gate 1. 

Det poetiske kan vera noko som ikkje lar seg rasjonelt beskriva og noko ein berre kan oppleva i eit møte, i ei fortetting. Er måten vi oppfattar tida på grunnleggande poetisk? Nokre fysikarar reknar på om tid er noko som oppstår mellom ting, og ikkje ein lik fundamental struktur som berre går.

Korleis ulike livsformer er med og skapar verda finn eg poetisk. Ein trur at sopp åt stein og lagde den fyrste molda slik at planter fekk noko å veksa i. Vi kan tenka på slike prosessar i naturen som språklege uttrykk. Naturen er eit språk i seg sjølv og vår sivilisasjon er uttrykk for vår biologiske natur.

Derrida skriv i boka «The Animal That Therefore I Am», at det å tenka på dyr, viss det er mogeleg, må ha med poesi å gjera. Den poetiske erfaringa kan ikkje haldast fast, den opnar mot noko ukjent, og det ein ikkje kan gripa har ofte ikkje fått namn.

Mogelegvis finst der ei form for medvit eller eit indre i alle materielle ting. Og har ikkje alt då ein eigenverdi, og eit sjølvuttrykk? Nokre filosofar argumenterer for dette med at om vi skal kunna sansa ting, må desse tinga villa presentera seg sjølve i verda. Og at denne viljen eller evna til presentasjon kjem frå eit indre.

Ansikt på norsk minner om Ansicht på tysk, men på tysk tyder ordet synspunkt eller tanke. Når vi opplever noko set vi det i forbinding med tankar, kjensler, fakta, ting og verdiar vi har frå før. Då eg fekk sonen min endra målestokken min seg. Viss eg flytta blikket frå ansiktet til babyen min til sambuaren min såg han ut som ein gigant. Fortsatt verkar han heilt enorm når eg held rundt han.

Før var det slik etter lova at ein grunneigar ved sjøen eigde så langt ein hest kunne gå ut i vatnet på fjære sjø. No er denne eigedomsgrensa sett til to meter. Det er forskjell på ein hest og to meter.

Vi har organisert samfunnet slik at mange av oss er fjerna frå miljøet som brødfør oss, og konsekvensane av våre levemåtar er som regel usynlege. Vi kjenner ofte heller ikkje dei grunnleggande forholda til naturen på kroppen. Kanskje er det også eit spørsmål om (manglande) målestokk.

I verket Sikt, sjikt, dikt (bomull, skyer, fugl, sjøsprøyt) har eg lete meg inspirera av korleis skyer vert laga, bomull dyrka og korleis fuglar kan leva svevande i lufta i månadsvis utan å landa på jorda. Fuglane eter luftplankton, ulike organismar som driv omkring i lufta. Nokre av desse lever heile livet sitt i skyer. Forskarar har funne ut at dei også er med og lagar skyene. Skyer kan ikkje dannast utan små partiklar som dampen festar seg på. Det kan vera støv, forureining eller små mikroorganismar. Der det er mykje plankton i havet, vert det danna mykje skyer. Ein trur at når døde plankton vert løfta opp i lufta med sjøsprøyt og så får dampen noko å festa seg på. Der ein dyrkar bomull er havet ofte forureina på grunn av alle sprøytemidla som kjem med vatn frå åkrane. Områda tørkar inn og fisken døyr.

Om ein ser på orda kostyme og nasjonal geografi i ordboka, så tyder kostyme drakt og geografi vitskapen om jordoverflata og forholda der. Og drakt har med kor mykje ein kan bæra å gjera. Kor mykje kan vi og jordoverflata bæra?

 

//

 

In English:

In German, the words for face, history and poetry resemble each other: Gesicht, Geschichte, Gedicht. If one removes the prefix ‘ge-‘, one is left with sicht, schichte, dicht, in Norwegian: sikt (sight), sjikt (layer), and tett (dense). The word poem (Gedicht) relates to densification. The German philosopher Husserl wrote that the moment we human beings perceive is such a densification of impressions. It lasts long enough for things to seem interlinked and short enough for us to connect to what is happening in front of us. We see movements as continuous and not divided, even if we blink our eyes. We have built-in tempos that are linked to how we experience the world outside of us. One assumes that animals can perceive moments as both faster and slower than us.

The poetical can often not be rationally described and can only be experienced in meeting, in a densification. Is the way we perceive time fundamentally poetic? Some physicists are calculating whether time is something that comes into existence between things, and not a fundamental constant structure.

I find it poetic how different life forms contribute to shaping the world. One believes that mushrooms ate rocks and created the first mould for plants to grow in. We can consider such processes in nature to be linguistic expressions. Nature is a language in itself and our civilisation is an expression of our biological nature.

In his book The Animal That Therefore I Am, Derrida writes that to think about animals, whether it is possible, must be related to poetry. The poetic experience cannot be maintained, it opens up towards something unknown; what one cannot hold on to has often not been named.

Possibly, a form of consciousness or something interior exists in all material things. Does that not mean that everything has an intrinsic value, and its own self-expression? Some philosophers argue that in order for us to sense things, these things must want to present themselves in the world. And that this willingness or ability to present itself comes from an inner self.

Face in Norwegian (ansikt) is reminiscent of Ansicht in German. But in German the word means judgement or thought. When we experience something we connect it with thoughts, feelings, facts and values we already know or have heard of. When I had my son my sense of scale changed. If I moved my eyes from my baby’s face to my partner, my son looked like a giant. He still seems enormous when I hold him in my arms.

By law, the property of a landowner by the sea used to stretch as far as a horse could walk out into the water at ebb tide. Today this property boundary is set to two metres. There is a difference between a horse and two metres.

We have organised society so that we are detached from the environment that subsists us, and the consequences of our way of life are generally invisible. Neither do we often physically sense nature’s basic conditions. Perhaps this is also a matter of (deficient) scales.

In the work Sikt, sjikt, dikt (bomull, skyer, fugl, sjøsprøyt) (Sight, layer, poem (cotton, clouds, bird, ocean spray)) I have been inspired by how clouds are formed, cotton is grown and how birds can live gliding in the sky for months without landing on earth. The birds eat aerial plankton (aerosols) – different kinds of organisms that float around in the air, some of which live their entire lives inside clouds. Scientists have discovered that these organisms also contribute to the formation of clouds, and that clouds cannot be formed without small particles that water vapour can attach to. This can be dust or small microorganisms. Where there is a lot of plankton in the ocean, a lot of clouds are formed. One believes that when dead plankton is lifted up into the air by ocean spray, the water vapour gets something to attach to. Where cotton is grown, the ocean is often polluted because of all the chemicals that are sprayed on the cotton and transported into the ocean with water from the cotton fields. The areas dry up and the fish die.

Looking up the words costume and national geography in the dictionary, costume means dress and geography the study of the physical features of the earth and its atmosphere. In Germanic languages, the word for dress is related to how much one can carry. How much can we and Earth carry?

//

Randi Nygård (b. 1977, Bergen) is an artist, curator and writer who lives and works in Oslo. Together with Karolin Tampere she is also the editor of the art section at The Writers Climate Campaign and a member of Ensayos, an interdisciplinary and ecological project. Her practice concerns our basic relations to and views on nature. Aiming to create both wonder and enthusiasm for the natural environment, she highlights how humans have a profound impact on but also deep affiliation with nature. Based on interdisciplinary information about relations in the world, Nygård’s work is made up of different layers put together as poetic models of the environment. She interested in facts that connect language with physical materials or society with nature.