Photo und Biografie/ poetryinternationalweb.org
Klimaaksjonen takker Arild Vange og Forlaget Oktober for tillatelsen til å benytte gjendiktningen av Thomas Klings dikt. Vennligst slå opp på neste side for å lese det på tysk og norsk.
Bipedie
Was hört sich aufrechter an als der von der einst sogenannten Kro-
ne der Schöpfung aufgerufene – aufrechte Gang?
Nichts hört sich aufrechter an.
Sie, die Zweibeinigkeit, ist, nun femininum weiter, ja auch schon
seit Millionen Jahren mit dabei, und es stammt noch aus der frü-
hen, sehr breitnüstrigen Hominidenzeit, daß die Bipedie einge-
führt würde.
Warum geschah das?
Wir sagen schön: Gehör und meinen noch Gelausch, und müssten
schön vom Gesichtssinnn schon sprechen, dem Sehen, dem halbani-
malischen, noch vormenschlichen: Geschau. Schöne Wörter dies –
Geschau, Gelausch. Die aus Jagdzeiten, die aus Savannengemur-
mel blitzgeschwind mal hervornüstern. Und da drüben grad wie-
der.
Welcher Sinn mag den Vorrang haben, welcher gewinnt im Ver-
gleich wohl das Ranking, lassen wir uns auf dieses nicht unlaszive
Spiel einmal kurz ein? Die Antwort geben Paläoanthropologen. Sie
wissen, wie auch die fitteren aus der Archäologie, daß das Auge das
entwicklungsgeshcichtlich bei weitem ältere Wahrnehmungsorgan
ist, viel älter das Gehör: aus Gründen des Fern- und des Weit-
blicks, versteht sich. Aus der Überlegung heraus: Ich muss (sie)
hier die raubtierverseuchte und feuergefärliche Steppe überblik-
ken (lassen). Schnellere – rechtzeitige – Wahrnehmung schützt!
Wenn das – wie hier: Wissenschaftserkenntnis zum Primat des Se-
hens vor dem Hören – manchmal banal genug, an einen Heimwer-
kerspruch erinnert (Gefahr erkannt, Gefahr gebannt), dann hat
das eben Gründe – Video killed the Radiostar!
//
Aus AUSWERTUNG DER FLUGDATERN (2005), DuMont Buchverlag, Köln
Bipedi
Hva høres mer oppreist ut enn den oppreiste gange – som en
gang ble utropt av den såkalte skapelsens krone?
Ingenting høres mer oppreist ut.
Oppreist gange har jo også vart i millioner av år, og i den
tidligste hominidetida, da menneskene hadde svært brede
nesebor, ble bipedien innført.
Hvorfor skjedde det?
Vi sier så vakkert «lytte til» og mener «å spisse ører», og burde
egentlig snakke vakkert om synssansen, om å se, om det halv-
animalske, ene førmenneskelige: øyesyn. Vakre ord dette –
øyesyn, spisse ører. Som lynraskt prustes fram fra jakttida, fra
mumlinga på savannene. Og enda en gang rett her borte.
Hvilken sans har forrang, hvem av dem vinner i sammenlig-
ning rankingen, la oss innlate oss litt på denne ikke helt
anstendige leken? Svaret får vi av paleoantropologer. De vet, i
likhet med de oppegående fra arkeologien, at øyet er det
utviklingshistorisk absolutt eldste sanseiakttakelsesorganet,
mye eldre enn hørselen: på grunn av fjern- og vidblikket, selv-
følgelig. Ut fra følgende overveielse: Jeg må ha overblikk over
den rovdyrinfiserte og brannfarlige steppen. En raskere sanse-
iakttakelse – til rett tid – beskytter!
Selv om – som her – den vitenskapelige erkjennelsen om
synets primat framfor hørselen av og til litt banalt minner om
et ordtak fra en hobbyhåndverker (bedre føre var enn etter
snar), så har det sine grunner – Video killed the radiostar!
//
Gjendiktning til norsk ved Arild Vange. Diktet er hentet fra utgivelsen Flydataanalyse (Oktober 2011).
«Thomas Kling (1957-2005) regnes som en av de store fornyerne av tyskspråklig poesi de siste tjue årene. Diktene hans kjennetegnes av en blanding av historisk gransking, språkarkeologisk detaljarbeid og etymologibegeistring. Gjennom Flydataanalyse vandrer dikt og essay side ved side tilbake til middelalderen, til antikken, til menneskets mytiske urgrunn, men likevel beveger de seg i samtiden, blir nåtidig nærværende. Kling graver i gamle ordsjikt, i europeisk kulturhistorie. Han tar bl.a. utgangspunkt i Grünewalds Isenheim-alter, Himmelskiven fra Nebra (bronsealderen), Kalevala og Vergil. Hensikten er å få gamle ordsjikt til å gløde om hverandre. Kling utvikler diktet til et optisk og akustisk presisjonsinstrument, sanseiakttakelsesinstrument.
Thomas Klings tidlige bortgang har gitt Flydataanalyse en tilleggsdimensjon. Ikke bare fordi den derfor har fått en spesiell aura, men snarere fordi den også er en språklig bearbeiding av Klings siste tid på sykehuset – han døde av lungekreft. Kling går inn i sykdomsutviklingen ved hjelp av språk, eller mer presist: flerspråklighet, dvs. tysk og engelsk, men også slang, dialekter, fagspråk etc. uten å henfalle til selvmedlidenhet eller selvhøytidelighet. En språklig utfordrende og risikofylt syntese. En rystende blanding av nærhet og avstand til konkret opplevelse.» (Fra Oktobers nettside).