Cecilie Løveid / Forstyrr ikke kjærligheten

Foto: Eivind Senneset

Cecilie Løveid (f.1951) er forfatter av lyrikk, prosa og dramatikk. Hun debuterte i 1972 med romanen Most, og markerte seg gjennom 70-tallet med flere eksperimentelle, prosalyriske utgivelser. Deretter gikk Løveid over til å skrive dramatikk, blant annet hørespillet Måkespisere fra 1983, som ble tildelt Prix Italia.

I skuespillene Barock Friise, Maria Q og Rhindøtrene fra midten av 90-tallet, benytter Løveid seg av historiske skikkelser for å undersøke den moderne kvinnerollen. Løveid er en av landets mest spilte samtidsdramatikere, og har mottatt Ibsen-prisen tre ganger. På 2000-tallet har Løveid utgitt en rekke anerkjente diktsamlinger. Hennes hittil siste, Vandreutstillinger (2017), er en samling fabulerende dikt om kunstverk og kunstnere, og om krig, terror og kjærlighet. For denne mottok Løveid både Brageprisen og Kritikerprisen. Løveid var i mange år bosatt i København, og bor i dag i Bergen, hvor hun er oppvokst.

Forfatternes klimaaksjon takker for nyskrevet dikt! 

 

FORSTYRR IKKE KJÆRLIGHETEN

Veiledningstime

 

-Les diktet høyt for meg, sier jeg.

 

«Under meg deiser isfjell i havet, leser hun.

«Jeg tenker bare smelting når jeg ser is, tenker bare på endetid

når jeg skal tenke

gjenfødelse, får bare død og grenser opp i meg når jeg vil skrive frihet«,

sier hun.

 

-Fortsett, sier jeg.

 

«Over fjellene leker frie fugler. I skyene, i solen, i trillene

snurrer de rundt hverandre, er de til for hverandre.

Men kanskje de er barn forvandlet til fugler, sjeler i

fugler fanget?»

 

«Forstyrr ikke kjærligheten«, leser hun , «den skal bli min

engang.

Min far var en bamse, jeg er en jeger.

Jeg vet hva som foregår,»

leser hun.

 

Og hun sier i det hun skal gå, at hun bare tenker på én ting,

uansett hva hun tenker på: At det er slutt. At det er endetid.

 

Hun gråter helt hverdagslig.

 

-Du, forresten, det heter ‘Ødelegg ikke kjærligheten’ på norsk, sier jeg.

-Jeg likte bedre ‘Ikke forstyrr’, sier hun. Jeg fant det hos Sonja Åkesson.

-Men hun var svensk! «Förstör inte kärleken» blir

‘ikke ødelegg’ på norsk, sa jeg, en helt annen effekt.

 

-Men da ville det ikke blitt et fint dikt, sier hun.

-Ville det ikke? sier jeg.

 

-Forresten var det ikke Sonja Åkesson, sier hun,

syntes bare det hørtes tøft ut. Det var Sapfo.

Jeg bare tuller.

 

-Forstyrr ikke kjærligheten er veldig bra, sier jeg.

Min far var en bamse jeg er en jeger. Nydelig.

Forstyrr ikke kjærligheten. Enig.