Å venne seg til å se i mørket / Tommy Olsson

(Timothy Morton)

 

Dark Ecology

Barentsregionen

Norge/ Russland

2014 – 2016

 

Med utgangspunkt i de teorier og strategier som tegnes opp i boken med samme navn, Dark Ecology – For a Logic of Future Coexistence, av Timothy Morton, foretok Hilde Methi fra Kirkenes, i samarbeid med Sonic Acts i Amsterdam, sammen med et imponerende antall aktører, dette tre år lange geografisk fokuserte prosjektet, med nedslag forskjellige steder på begge sider av grensen mellom Norge og Russland. Like mye geopolitisk ekskursjon og forelesningsrekke som definert kunstprosjekt, med sikte like mye på de faktiske forandringer planeten gjennomgår, som nødvendigheten av å gå i dybden med hvordan vi tenker om vår tilstedeværelse på den, er dette beistet fortsatt i bevegelse. Det fortsatte å tilkomme sted-spesifikke arbeider i 2017, og i 2018 ble det videreført under navnet Living Earth som en serie diskusjoner med fokus på de arbeider som var effekten av det opprinnelige prosjektet.

(Justin Bennett – Vilgiskoddeoayvinyarvi: Wolf Lake on the Mountains)

 

Nå besitter jeg null førstehåndserfaring om noe av dette, mer enn å ha vært på mailinglisten deres mens det sto på. Og siden jeg har styggmye å gjøre absolutt hele tiden tenderer jeg til ikke å lese mail med mindre de angår meg direkte, så jeg leser meg opp på det nå i ettertid. Det er mye å lese, og jeg har en følelse av at det vil komme mere, men Timothy Morton – også tilstede som foreleser her – har et besnærende poeng i definisjonen av økologi som «mørk», og natur som et utdatert og ubrukelig konsept. Man leser videre helt enkelt fordi it makes sense; Vi vet hvilken effekt vår tilstedeværelse har hatt på planeten, men hvordan det fungerer andre veien, og på hva måte vi henger sammen med den, har vi jo helt klart ikke skjønt.

(Jana Winderen – Pasvikdalen)

 

Så er det også gjennomgående audiovisuelle arbeider som presenteres, filmer og lydinstallasjoner av billedkunstnere som hovedsakelig arbeider med research, ikke sjelden knyttet til en spesifikk plass. Jeg nevner i en fleng; Justin Bennett’s besøk ved det superdype borehullet på Kolahalvøya – et 12 kilometer dypt Soviet-prosjekt, Jana Winderen’s Pasvikdalen, og den undersøkelse Signe Lidén foretok i området rundt grensen gjennom å stake ut veien med pil og bue. Men det er bare deler av en større sammenheng. Vi er alle det.

(Signe Lidén – krysning/пересечение/conflux)

Oslo i oktober 2019

 

Tommy Olsson  

 

 

//

Vår billedredaktør Tommy Olsson vil i tiden installere det han kaller «pollinerings-smorgasbord» på Klimaaksjonens nettside. Serien blir realisert med støtte fra Norsk Kulturfond.

 

 

Norsk kulturfond_logo_svart_tekst

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

Blogg på WordPress.com.

opp ↑