Å tenke utenfor boksen men innenfor byen/ Tommy Olsson

«Begrepet byøkologi beskriver en spesiell miljøinnsats som med utgangspunkt i et bestemt byområde og borgernes deltakelse søker å fremme helhetlige løsninger på problemer knyttet til områdets ressursforbruk, miljøpåvirkning og dyre- og naturmangfold»

– Wikipedia

Ordet er av den typen som fester seg, og som uttales relativt hyppig i forbindelse med okkuperte bygårder og alternative visningsarenaer for billedkunst. Hausmania mener jeg i hvert fall hadde et byøkologisk prosjekt – det skal ha fått litt medfart en dag da politiet kom og tømte huset for folk, men jeg har inntrykk av at det fortsatt er tilstede. Samme møte med ordensmakten rammet det påbegynte planteprosjektet i den okkuperte Brakkebygrenda i Gamlebyen under evakueringen i 2014. Bedre har det gått på Svartlamon i Trondheim, hvor det vel nærmest eksisterer en tradisjon for den slags, selv om ingen kalte det for byøkologi i virkelig gamle dager. Bland annet har de flere bikuber – en ikke uviktig komponent i et fungerende økosystem, og de bygger fortsatt nytt og annerledes tenkt. Byøkologi er såpass integrert i denne situasjonen at den er blitt en del av fundamentet.

Det første nybygget man fikk realisert i Strandveien likner da heller ikke på noe annet i nærheten, og er liksom et rekkehus som er blitt plassert på vrangen. Byøkologi er et såpass åpent begrep at det per def tar opp i seg det Wikipedia kaller «helhetlige løsninger» med sikte på å etablere sammenhenger og forskjellige typer kretsløp, men en kjapp googling gir i hovedsak eksempler på arkitektur, ofte presentert med det ikke fullt så kule ordet «bærekraftig». Det samme skjer hvis man googler «byøkologi + kunstprosjekt», og det er vel fremst derfor jeg sitter og skriver dette. (Det er forresten en god del bilder fra de graffitimalte veggene på Hausmania som dukker opp i den forbindelse). Jeg prøver nemlig å orientere meg, og innrømmer gjerne at jeg er litt lost i mitt forhold til naturen, og en tanke skeptisk når det kommer til det å presentere arkitektur som kunstprosjekt – selv om det i alt vesentlig selvsagt kan være også det. Nøkkelen ligger kanskje heller i den oversiktlige tenkingen som har gitt så gode utslag på Svartlamon – der er også en barnehage man saktens kunne ønsket seg som barn; i de gamle lokalene til Strandveien Auto.

Det kan kanskje virke selvfølgelig at dette er såpass tilstedeværende innenfor områder og kvartaler basert i aktiv alternativ kultur, med filosofi og røtter i en opprinnelig husokkupasjon; men det tenderer til å spre seg også over de gentrifiserte delene av Oslo for øyeblikket, hvor du noen steder kan ende opp i en jungel av svære planter med en svært bærekraftig cocktail i klypa. Det er hipt, wøtt. I jevne intervaller kan det vise seg å bli nødvendig å okkupere et annet hus, et annet sted, for å lure seg unna, men i de tilfellene her – som ellers – er kontinuitet en veldig heldig ting hvis den kan opprettholdes.

Trondheim i november. 2019

Tommy Olsson

 

//

Vår billedredaktør Tommy Olsson vil i tiden fremover installere det han kaller «pollinerings-smorgasbord» på Klimaaksjonens nettside. Serien blir realisert med støtte fra Norsk Kulturfond.

 

 

Norsk kulturfond_logo_svart_tekst

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

Blogg på WordPress.com.

opp ↑