Kunnskapens tre / Ellen Grimsmo Foros

Bildet er hentet fra samling.nasjonalmuseet.no /

Jeg hadde aldri vært i Nasjonalgalleriet før, da jeg en ettermiddag stoppa utenfor. Bestemte meg for å gå inn, tok fatt på den doble, monumentale trappa opp i andre etasje. Kikka ned på beina som arbeida, så opp mot toppen og rett inn i et par øyne, en mann på et maleri, og ei kvinne, begge halvnakne, hutrende, småløpende, vekk fra ei svart og truende sky.

Uttrykket i øynene og holdningen i de tumlende kroppene, er det engstelse, skam, fortvilelse, eller noe annet og mer enn det, og jeg tenker: det er meg, det er min livsfølelse. Jeg går bort til maleriet, kikker på den lille gullplaketten ved nederste rammekant. Hans Heyerdahl, Adam og Eva drives ut av Paradiset. Jaså, intet mindre. 

Les mer «Kunnskapens tre / Ellen Grimsmo Foros»

Nye Åkerlapper / Ellen Grimsmo Foros

 

jeg kaller graset ved navn

synger sølvbunke, sølvbunke

du kaller meg tullhøne, tullhøne

legger den samme sangen i stemmen

eller er det en annen 

 

 

vi må slå enga, sier bestemor

for at den skal komme tilbake

stemmen hennes sprekker

på a-en i tilbake

og en rå vind slipper til der

Les mer «Nye Åkerlapper / Ellen Grimsmo Foros»

Færre arter og flere flyktninger / Thomas Hylland Eriksen og Dag O. Hessen

 

Foto: Universitetet i Brno // Foto: Therese Sofie Aasen

Klimaendringene fører til at mange blir hjemløse. Det gjelder både mennesker og andre arter. Årsakene er de samme, virkningene beslektede, og vi blir alle fattigere uansett hvor mye vi har i banken.

Det sies gjerne at været blir varmere, villere og våtere på grunn av klimaendringene. Dette er riktig, men samtidig blir været også kaldere, tammere og tørrere av samme årsaker. Like lite som det finnes én løsning på vår sivilisasjons store dilemma, finnes det ett sett av virkninger av klimaendringene. Steder som allerede er våte, blir våtere. Regnskog kan bli til savanne, og savannelandskap blir til ørken. Det blir svært mye varmere i Arktis, men det er ikke umulig at vi i Norden allikevel ender opp som den kalde nesetippen til en ellers feberhet klode.

Les mer «Færre arter og flere flyktninger / Thomas Hylland Eriksen og Dag O. Hessen»

Bilder fra Moria / Knut Bry

BRUTALITET OG SKJØNNHET

/

Poems from the Edge of Extinction: An Anthology of Poetry in Endangered Languages. Edited by Chris McCabe. Cover design: The Woodbine Workshop. John Murray Press 2019. /

Kunne brutalitet kalles en mental maskin som fyrer seg opp i det språkfattige?

Mens våre språkfattige instinkter metter seg i informasjonsoverfloden, foregår det en voldsom utryddelse av livet på jorden. Utryddelsen av menneskespråk og kulturer skjer parallelt med økosystemer og levende arter.

Boken «Poems from the Edge of Extinction» dokumenterer førstnevnte med enestående språkrikdom. Etter å ha lest disse diktene fra alle verdens utkanter vil jeg få spørre: Forstår vi godt nok hvordan uopprettelige tap av natur og tradisjon er teknologidrevet, slik konsentrasjonsleirene var det? Hvor mange er rede til å se sammenhengen med våre dagers flyktningleirer – og det umenneskelige klimaet som vil jage stadig flere uskyldige mennesker på flukt?

Les mer «BRUTALITET OG SKJØNNHET»

How long could I´ve been weightless? / Colin Channer

Colin Channer’s was born in Jamaica, and educated there and in New York. His honors include the 2019 Henry Merritt Wriston Fellowship from Brown University where he teaches in the Department of Literary Arts. Colin’s most recent book is the poetry collection Providential (Akashic), a lyric meditation on policing, loss and violence. His poems have appeared, or will appear soon, in Agni, Harvard Review, Prairie Schooner, The Common, Ruminate, and other venues. His many works of fiction include the short novel The Girl With the Golden Shoes, “a nearly perfect moral fable” in the words of Russell Banks. 

/

Les mer «How long could I´ve been weightless? / Colin Channer»

Akkurat her, akkurat nå

Michael Pinsky

Pollution Pods

 

Ikke så langt unna hvor jeg sitter akkurat nå, på andre siden Trondhjæmsfjorden, ligger Tautra. En knøttliten øy, ikke kjent for stort mer enn at det er et gammelt kloster der, og i det siste som et viktig utgangspunkt for Pollution Pods av Michael Pinksy – en portabel forurensingsinstallasjon. Luftkvaliteten på Tautra er begynnelsen på en alt mer krevende ekskursjon i pusting, sammen med de noe mer tettbefolkede geografiske punktene London, New Delhi, Beijing, og Sao Paolo. Den oppmerksomme ser øyeblikkelig forbindelsen mellom de fire sistnevnte; dette er steder hvor det å puste i varierende grad forkorter livslengden og reduserer luktesansen. Den smarte skjønner at Tautra er å foretrekke, med mindre man hadde tenkt seg på kino eller puben.

Les mer «Akkurat her, akkurat nå»

Bilder fra Moria / Knut Bry

Fighting Spirit and Communication Trash / Freddy Fjellheim

/ Hilde Honerud, from the Exhibition «It is a Light Which Objectifies Everything and Confirms Nothing», 2019. Foto: Øystein Thorvaldsen

«An international environmental action for the public sphere of expressions is required.»

Where and how will authors and artists express themselves during the life-threatening nature upheavals? The journal Vinduet recently interviewed some authors under the title “Norwegian literature today.” A couple of them questioned whether authors should speak out in public debates. Not a word was mentioned of the climate exacerbations. Was it the journal or the authors that left the impression of an understanding of literature that is out of touch with reality?

Discussions are ongoing in several countries. Authors are called for in the public conversation, or in what is left of it. Maybe the authors simply must learn how to write and express themselves in an environmentally damaged media-sphere. History will judge us if we continue to employ the purely literary, without reflecting on the threats against our whole future as humans and writers.

Les mer «Fighting Spirit and Communication Trash / Freddy Fjellheim»

Klimapolitikk for en oljenasjon / Bård Harstad

Foto: Ola Sæther/ UiO

Hva er sammenhengen mellom oljeutvinning og klimapolitikk? Bør Norge gå i bresjen for en avtale om å redusere utvinning av fossile brensler?

I tiår har det internasjonale samfunn diskutert og forhandlet om klimapolitikk og klimaavtaler. I disse forhandlingene har hvert lands utslippskutt vært i sentrum. Våre forpliktelser under Kyoto, for eksempel, spesifiserte hvor mye hvert land kunne slippe ut av klimagasser. Hvor mye en ville utvinne av fossile brensler har aldri vært en del av noen klimaavtale, så det valget er opptil hvert enkelt land. Slik er det ifølge Parisavtalen også, men må det være slik?

Det er gode grunner til at klimaforhandlingene har fokusert på utslipp. Mange vestlige land har importert olje og har hatt lite handlingsrom når det gjelder utvinning. Etterspørselen etter energi, og dermed utslipp, er nokså proporsjonal med inntekt. Dette betyr at et likt prosentvis kutt vil ramme rike hardest, og det kan synes rettferdig. Etterspørselskutt vil dessuten begrense prisen som oljeprodusenter kan kreve, og en lav pris begunstiger importører.

Les mer «Klimapolitikk for en oljenasjon / Bård Harstad»

Blogg på WordPress.com.

opp ↑