Insektshotellet / Helga Songøygard Battin

Trelimet tørkar raskt. Ei tynn hinne av lim ytst på fingertuppane. Som flass. Eg skundar meg å presse treflisene mot sponplata. Dei skal vere veggane mellom romma i hotellet. Dører er overflødig. Korridorar også. Studiane mine av insektshotell viser at dei fleste ser ut som dokkehus i fugleperspektiv når ein kikkar inn. Men ein må henge hotellet på veggen slik at gjestane kan fly inn frå side. Då er det kanskje ikkje lenger fugleperspektiv, men det er vel ikkje så nøye. Eg har altså ein plan med dette, men som det meste eg gjer, droppa eg å teikne skisse og jobbar berre på gefühlen. Les mer «Insektshotellet / Helga Songøygard Battin»

Marc Harshman / A Breach

A BREACH

We are engaged in a great civil war
over the future of the land
upon which this nation of varied peoples stand,
of the land that has up to now nourished
and nurtured the people who
borrow from it their sustenance
– Anonymous

Open now the crystal fountain,
Whence the healing stream doth flow.   
– William Williams 1717-1791

THROUGH A LITTLE HOLE        

I        

            It’s been hand-signals, shouts all afternoon but now Roy lets in the clutch, turns the key, and the whirring slap of the Allis Chalmers’ idle is stilled.  I can hardly see for the sweat, brush the chaff from my sleeve, and drag the flannel across my face.  I notice Roy lift his cap to do the same.
            The sudden silence is godly.  Thunderclouds are lifting in the west.
            Good thing we got her done.
            I nod my head—too whipped to speak:  three hundred bales, two men, and this last sixty yet to get to the barn and into the mow.
            Roy’s eighty-two, but he slips off the metal seat like a teenager and lopes toward the trees below the far side of the knoll.  His back to me, he lifts a hand for me to follow.  Though I didn’t think I could move, I tramp behind him several hundred yards into the shade but even here it’s still hot—ninety degrees forecast—perfect for hay but takes it out of you.  I’d hayed with Roy several summers but never this back field off the point.
            Though we descend lower along the hill, we’re not headed for the run.  Eventually, he stops:  Listen.  And when the cicada overhead cuts its droning screed, I hear it, a steady, small splashing onto stone and, ducking under a tangle of briars, there’s the spring flowing out of its metal pipe.  I learn later Roy’s dad set it half a century ago into this mossy sandstone bank our path had skirted these last few minutes.  Looped over a sycamore branch hangs a single, blue enamel cup.  Roy’s bony, bronze hand slips it off, fills it, and hands it to me— holy hell, is it ever cold…  I have to sip to keep it from numbing my teeth.  But …my lovely Jesus – how can water be this sweet?  
            For the first time in hours, I cool off and, handing the cup back to Roy, slip down, my back against the uneven bank and feel my shoulders loosen, and I breathe.  We sit like this for a little eternity, lulled by the sound of this liquid God-gift, crystal-pure, raw- perfect and sacred water… I will remember this.  Even hours later, scratchy, throwing that last bale into the dark corner of the dusty mow, I will remember and know my thirst was slaked…. by water pouring free through a little hole in a pipe, through a little hole in the earth.

.

.

Les mer «Marc Harshman / A Breach»

To be held by kelp / Susanne Christensen

(Kelp!) I need somebody

(Kelp!) Not just anybody

(Kelp!) You know I need someone

(Kelp!)

The Kelp Congress eller Tangboka

Edited by Hilde Methi, Neil Cahoon and Annette Wolfsberger

NNKS Press, 2020

De findes overalt i Venedig, disse viftende arme. Hvor end man går, er man på kanten af vandet, og på denne kant vokser tangen. Under Venedigbiennalen i 2019 fandt man tang på mange niveauer. Tang var i den nordiske pavillon, repræsenteret af den svenske kunstner Ingela Ihrmans både stiliserede og kødelige, næsten abjektale tanglignende tekstilskulpturer, men også på Peggy Guggenheim Collection som viste værker af den modernistiske kunstner Hans Arp (1886-1966). 

Les mer «To be held by kelp / Susanne Christensen»

Acqua alta / Caroline Ugelstad Elnæs

Toget krysser grensen til Italia gjennom Brennerpasset, det laveste fjellpasset over Alpenes hovedkam. Jeg har reist fra Norge for å begynne på en ny roman, krysset Europa ved hjelp av et nesten ubestemmelig antall regiontog, måttet løpe mellom de fleste bytter. Likevel lurer jeg på hvorfor jeg ikke har gjort dette før – ikke å reise for å skrive, eller nesten miste et tog, men å benytte meg av en så langsom transportmetode. Jeg har fått det anbefalt utallige ganger. Du som er så redd for å fly, hvorfor ikke ta tog? Det er noe tilfredsstillende ved tog, som om man reiser slik mennesket egentlig skal reise, ikke med vinger, men i kontakt med bakken, mellom åkerlandskap, industri- og kulturlandskap, folketomme spøkelsesbyer i det fjerne. Les mer «Acqua alta / Caroline Ugelstad Elnæs»

Dikter / Sigrun Bragadottir

En gnista från en avverkningsmaskin. Branden som får kroppen att värka av liv. Vakna, älskling det är dags att vakna, mjukt så mjukt. Spindelväven mellan skåpluckorna i hembygdsgårdens kök. Storkok är svenskans vackraste ord. Mätta alla magar, ett sätt att komma samman: en nationell kris.  Och skämtet, det osmakliga skämtet om eld-slukande gycklare utmed vägen, fri-cirkusgruppen som bara ville väl, som tappade facklan i dikeskanten. Sch sch.  Gnistan från avverkningsmaskinen eller tåget mot järnvägsspåret. I luften står röken tät, utmanar solens otröttliga sken, vid varje insjö leker barnen.  
Hur ljummet vatten omsluter kroppen, en så söt omfamning sedan huvudet under – vatten som ett ljud av liv och däri simmar snokarna förbi.  
Elden är så nära. Stäng ventilationsluckan, eventuellt evakuera. Gnistan från hästens hov eller grillkolen.  
Brandmän från angränsande län. 
”Stora starka karlar och jävligt duktiga tjejer, det ska jag säga”, matmor i stor intervju. Om inte matmor är svenskans vackraste ord? 
En nationell kris, eventuell evakuering, branden som i en triangel om byn. Sch sch, vakna, vakna min älskling branden får det att värka av liv. Huden svedd och torr, lite Aloe Vera på det.  
Himlen mulnar, håller regn, åskan hänger lågt och slår ut: blixten som gycklarens fackla i dikeskanten. Regnskuren som initiativet till ett – av föräldrarna – stoppat vattenkrig. Sätt hårt mot hårt, eld mot eld, öga för öga, tand för tand. Branden får kroppen att värka av liv. Var det gnistan från en avverkningsmaskin?  

Les mer «Dikter / Sigrun Bragadottir»

Humletanker / Heidi Sævareid og Kurt Lampe

Frøene svever over veien fra parken. Det er tidlig, sommeren har så vidt kommet i gang. Brune, myke frø løsner fra trærne og samler seg inntil husveggen i ujevne hauger. Harde gressfrø blåser inn i huset. De setter seg i dørmatten som fiskekroker, jeg må bruke neglene for å trekke dem opp.
…….Lavendelblomstene i blomsterkassen svaier i den varme vinden. Klorofyllgrønne bladlus kleber seg til stenglene, ørsmå edderkopper spinner spinkle stiger mellom bladene. Men humlene kommer ikke. I år er det stille.
…….På vei ut gjennom porten kniper jeg løs en bladlus og klemmer den flat.

Les mer «Humletanker / Heidi Sævareid og Kurt Lampe»

Utan titel / Johannes Heldén

Klicka først på rubriken/ overskriften. Navigera i verket genom att klicka på texterna i filmfönstret. 

[hypeanimations_anim id=»22″]

Les mer «Utan titel / Johannes Heldén»

ennå / Wera Sæther

1

først sakte

nede

nær lydgrensen

så storme

men uten skrekk

løpe

om så på kne

vi som kan puste

danser for isen

tirilltunger

steinsopper

sisiker

ennå

Les mer «ennå / Wera Sæther»

Blogg på WordPress.com.

opp ↑