1
først sakte
nede
nær lydgrensen
så storme
men uten skrekk
løpe
om så på kne
vi som kan puste
danser for isen
tirilltunger
steinsopper
sisiker
ennå
det som skal komme
er her allerede
håp er en disiplin
2
vi er nære nå
ytterst på tungespissen
av det sene tiåret
i unntakstilstanden
som ikke er opphevet
her ber jeg
for almenninger, årstider
og en sol det er mulig å tåle
3
noen legger ned urskogen
noen borer i sjøbunnen
noen lager seg penger
av fattigfolks død
4
isen sier det
på sitt eget morsmål
isen gjentar
barneskole-
refrenget
og smelter
i år som i fjor
5
la oss tømme sjøbunnen
hente ut varene
raffinere og selge dem
kobolt uranium kopper
slippe skipsfarten løs
så vi blir de rikeste
for oljen skal i rør
la det boble i metan
hyll meg som keiser
og la den siste signaturen
på kloden
bli min
sier folkevalgte
bak kulissene
6
isen råtner
som kjolen
til en fattig unge
mens California skifter farge
og det ikke fins bandasjer
for nedsvidde bartrær
tørr gråt
svidd i strupene
rødved i flammer
de aller eldste legene
urgamle sypresser
uselviske karbonlagre
7
på bleke koraller
står presidenter,
kortsyns-
kløppere
mens elve- og kystland
bukker under
og blir usynlig
i mudder
som i Bangladesh
så i Amerika
men de fleste
amerikanere som dør
blir telt opp
8
se langt nå
se skarpt og kraftig
korrigerbart og sammen
nedefra, i våkenetter
forbløffe makten
ved å holde ut
9
hvis jeg håper fremdeles
er det for sangen i barna
for å løfte en fot og den neste og dikte
for alle elskende som gir seg hen
og forskerne som tåler å erkjenne tapet
for oldinger som ikke vil eie men være
for bønder som forelsker seg hodestups
i en meitemark
håp som en disiplin
i kor med rebeller som vet
at Barentshavet for alltid
er større
enn enhver regjering
//
Skrevet for aksjonsdagen til XR 21. september 2020, fremført på Eidsvolls plass og endret for denne utgaven.
Klimaaksjonen takker for diket og ønsker alle våre lesere godt nytt aksjonsår!
/ Foto: Anna Csösz
KLIMAAKSJON / NORWEGIAN WRITERS´ CLIMATE CAMPAIGN // NWCC 