Vi trenger å være modige / Audun Lysbakken

AV SELMA STORMYREN LARSEN

– Hva var din første personlige reaksjon på IPCC-rapporten?

– Først og fremst gjør den meg fast bestemt på at det er nødvendig med rask handling. Det er ingenting nytt i at klimakrisa er alvorlig, men rapporten gir oss enda bedre argumenter, fordi den slår så tydelig fast sammenhengen mellom menneskeskapte klimaendringer og ekstremværet vi ser rundt oss. Klimakrisa er ikke lenger noe vi frykter for framtida, men noe som er i gang.

– Når du snakker om klimakrisa, hva tror du engasjerer og mobiliserer folk: redselen for kollaps og krise, solidaritet eller håpet om en annen verden?

– Vi trenger ikke først og fremst å være redde, men å være modige. Og så trenger vi en plan, vise at vi kan få til dette. Problemet med debatten nå er at politikere så ofte slipper unna med å si nei til tiltak uten å vise hvilke tiltak de er for. Det er altfor lettvint. Derfor har vi laget et klimabudsjett og vist hvordan vi vil kutte utslipp med 70%, tiltak for tiltak, toll for toll. Mange av dem har noen negative konsekvenser, men vi har en plan. Og det mener jeg må kreves av alle partier.

TRE FORMER FOR RETTFERDIGHET

– «Tre grupper rammes hardest av naturtapet: Fremtidens generasjoner som må leve i en utarmet natur, fattige mennesker i andre land som får ødelagt naturgoder, og andre arter som utryddes. Ingen av disse har stemmerett i stortingsvalget,» skreiv Dag O. Hessen, Anne Sverdrup-Thygeson og Dag Hareide i Aftenposten tirsdag. En kampsak for SV er et såkalt «rettferdig grønt skifte». Hvem omfattes av SVs rettferdighetsbegrep?

– For meg handler et rettferdig grønt skifte om tre former for rettferdighet. Det er et generasjonsperspektiv: rettferdighet overfor dem som er barn og unge i dag og dem som kommer etter oss. Det handler også om global solidaritet: rettferdighet for landene som er aller dårligst rustet til å møte konsekvensene av klimakrisa. Den tredje dimensjonen er sosial rettferdighet innad i vårt eget land. For SV er det et mål i seg selv å holde forskjellene nede, men for at vi skal kunne gjennomføre det grønne skiftet med folkelig oppslutning, er det også avgjørende at ikke reinholderen, industriarbeideren og bussjåføren føler at de sitter igjen med byrdene, mens de som har investert i grønne aksjer på børsen, får gevinsten.

– Det mest sannsynlige, sånn målingene er nå, er en Ap-ledet regjering med Sp – og kanskje dere. Hva mener du om Sps klimapolitikk?

– Vi er klare for å gå inn i en regjering som fører en tøffere, mer radikal klimapolitikk. Får vi ikke tilslutning til noe som er godt nok, vil vi være i opposisjon. Men vi er nødt til å ta det flertallet vi eventuelt får. Blir SV sterkt, er det ingen som kan komme utenom oss. Da er det et sterkt miljøparti ved forhandlingsbordet – og det er om å gjøre å unngå at Arbeiderpartiet og Senterpartiet får holde på aleine og får muligheten til å søke samarbeid på høyresida i spørsmål om klima og olje.

– I en sånn regjering vil det være enklere å få gjennomslag for sosiale tiltak enn klimapolitikk, sett avstanden mellom dere og Sp. Hvor høyt er det på prioriteringslista?

«Situasjonen krever at vi gjør et ærlig forsøk»

– Vi har vært helt klare i årevis på at vi har to hovedsaker: klima og miljø og rettferdig fordeling. Det er helt avgjørende å få til forhandling på begge områdene.

– I februar nektet Trygve Slagsvold Vedum å svare på om han støtter norske klimaløfter til FN, som vi har forpliktet oss til gjennom Paris-avtalen. Kan SV bevare sin klimapolitiske troverdighet i et regjeringssamarbeid med Sp?

– Vi nekter ikke å sette oss ned og forhandle med noen. Får vi et rødgrønt flertall, må vi snakke med partiene som inngår i det flertallet. Ellers blir det bare avmakt, og derfor tenker jeg helt omvendt: Nå skal vi gjøre et så godt valg at vi har grepet om et nytt flertall. Da kan vi presse gjennom en tøffere klimapolitikk. Det er ikke aktuelt for SV å forvalte dårlig klimapolitikk, så vi skal ha gjennomslag for det, vi. Det er tilslutning til dét som avgjør om vi kommer til å gå i regjering. Blir det ikke godt nok, kommer vi til å gå i opposisjon. Men situasjonen krever at vi gjør et ærlig forsøk.

– Hva er godt nok? Dere har ambisiøse mål, men er det noen tiltak dere absolutt ikke er villige til å forhandle på i en eventuell regjering?

– Helheten i klimapolitikken er det viktigste. Derfor vil vi ikke stille ultimatum på ett enkelt krav. Det er veldig viktig å stoppe norsk oljeleiting, men setter man alt inn på ett krav, risikerer man å få dét, men ikke helheten vi trenger.

– Er du og SV tydelige nok i kommunikasjonen på i hvor stor grad klimaendringene vil påvirke alle politikkområder i Norge?

– Jeg mener at vi er ett av de partiene som hele veien prøver å vise det fram. Og at vi også prøver å gjøre den jobben som egentlig ingen andre i norsk politikk har gjort med å lage en omfattende plan for en helt ny nærings- og industripolitikk. Men ingen av oss som er opptatt av klima, kan være fornøyde med samfunnsdebatten før vi får enda flere med oss.

/ Selma Stormyren Larsen jobber som kulturjournalist i Klassekampen og har bakgrunn fra litteraturvitenskap og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo – og har et hjerte som banker vel så hardt for klimakamp.