– Det viktigste er at folk kjøper nullutslippsbil – ikke om de har god eller dårlig råd / Guri Melby

AV SELMA STORMYREN LARSEN

 – Hvordan kommuniserer man klimakrisa mest effektivt? Hva er din strategi?

– Jeg tror vi trenger en kombinasjon av å vise alvoret i klimakrisa og samtidig at det går an å løse den. Hvis vi mister trua på det, er det fare for at folk ikke lenger vil være med på den store jobben som faktisk må gjøres. Nå trenger vi ikke lenger snakke om hvorvidt klimaendringene skjer, vi kan snakke om hvordan vi skal løse dem og mobilisere folk til å være med på den jobben. 

– Under partilederdebatten i Arendal var du tydelig på at alle skal betale for kostnadene til grønn omstilling – dere vil, i motsetning til venstresida, ikke skille mellom forurensere. I det siste har ikke Venstre akkurat hatt rekordmålinger. Får klimapolitikk bred oppslutning på den måten?

– Hvis vi begynner å snakke om rettferdig klimapolitikk, snakker vi stort sett om forslag som bidrar til å svekke klimapolitikken. Det kan være alt fra at enkelte skal få slippe å betale, om du bor på bygda eller har lav inntekt, eller det kan bety at vi ikke skal beholde fordeler for folk som har god råd, for eksempel at elbilfordelene skal forsvinne. Det viktigste for meg er at folk kjøper nullutslippsbil – ikke om de har god råd eller dårlig råd. Utslippene er like skadelig uansett hvem som er kilden til dem. Vi må heller bruke andre deler av politikken til å kompensere for veldig negative utslag. Vi er vil for eksempel gi skattelette på helt vanlige inntekter. Det betyr at folk med lav inntekt vil komme godt ut av vår politikk, men de vil komme enda bedre ut hvis de faktisk tar de miljøvennlige valgene. Jeg er veldig redd for at hvis vi begynner å differensiere i klimapolitikken, mister man veldig mye av krafta bak dem.

– Du er ikke redd for at dere mister oppslutning? At folk skremmes bort fra klimapolitikken?

– Jobben vår er å kutte utslipp. Hver gang man lager et unntak på hvem som skal være med å kutte utslipp, betyr det at vi andre må gjøre enda mer. Skal industrien slippe å betale for utslipp, betyr det bare at vanlige folk må betale mer. Skal fiskeriene eller bøndene bli unntatt, betyr det at for eksempel industrien må betale mer. Hele poenget er at alle må være med. 

– Er dere villige til å stemme sammen med venstresida? For eksempel Rødt og SV i spørsmål som stans i oljeleiting?

– På Stortinget vil vi stemme for ting vi er for, uavhengig av hvem som foreslår det, hvis vi sitter i opposisjon. Vi mener det er på høy tid at Norge slutter å leite etter olje, og vil gjøre det vi kan for å få gjennomslag for det standpunktet. 

– SV og Rødt vil kutte 70 prosent av klimagassutslipp sammenliknet med 1990-nivå innen 2030. Dere skriver 55 i programmet. Hvorfor ikke mer?

– Hvis klimapolitikk skal bli en kamp om hvem som har de mest ambisiøse målene, kommer vi ikke til å lykkes. Det er ingen vits å ha høye mål hvis du ikke har noen plan for hvordan du skal nå dem. Det mener jeg vi dessverre har sett i Oslo. Der satt byrådet seg mål om å halvere utslippene innen 2020 – de klarte seks prosent. Jeg tror oppriktig på SV og Rødts engasjement for klimaet, men begge går til valg på å melde Norge ut av EØS. Dermed vil de ikke samarbeide med Europa om utveksling av kraft, som betyr at vi ikke kommer til å få bygd ut ny fornybar energi i Norge; de vil ikke samarbeide med Europa om utbygging av jernbane, som betyr at de ikke vil gjøre det mer konkurransedyktig med tog. At de skal ha enda høyere mål en oss, er rett og slett ikke troverdig.

– Hvilket parti har Venstre mest til felles med når det kommer til klima: Høyre eller MDG?

– Hvis vi bare snakker om klima, tror jeg nok at Venstre og MDG ligger nærmest. Men i resten av politikken ligger vi nærmere Høyre. Grunnen til at vi samarbeider med Høyre, er at hvis vi skal få til klimakutt, må vi også ha en offensiv næringspolitikk. Det er i bedrifter, i næringslivet og i forskninga veldig mange av de klimaløsningene for framtida drves fram.

– Er ikke det rein teknologioptimisme?

– Nei. Eller jo, Venstre er for så vidt et teknologioptimistisk parti. Norske rederier er i ferd med å utvikle båter som vil ha null utslipp om noen år. Rolls-Royce jobber med å lage elektriske flymotorer. I alle sektorer er det bedrifter og universiteter som jobber med å utvikle løsninger som vil gjøre at vi har en sjanse til å nå klimamålene våre.

Da er vi nødt til å fortsette i den retningen vi går nå.

– Vi har altså hatt en aktiv klimapolitikk i mer enn 30 år – med insentiver for investering i grønn energi og denne typen teknologioptimistiske tiltak. Likevel har vi klart å kutte mindre enn fire prosent av utslippene våre – og i verden har de steget med 60. Funker det, er det nok?

– Det vi har gjort, er ikke nok, men det er på riktig vei. Fra da klimagassutslippene var på sitt høyeste, har vi klart å kutte dem med ti prosent – og det samtidig som vi har hatt en økonomisk vekst. Det vi har lyktes med i Norge, er å frikoble vekst i økonomien fra vekst i klimagassutslipp. Det mener jeg gir et håp for framtida om at det er mulig å opprettholde en velferd og samtidig kutte utslipp. Da er vi nødt til å fortsette i den retningen vi går nå.

– Trenger vi et forbruk på dagens nivå for å ha gode liv i framtida?

– Vi trenger en overgang til en sirkulærøkonomi som gjør at vi gjenbruker og ikke bare forbruker nytt. Det er en av de viktige sakene i den neste fireårsperioden, både i Norge og Europa.

– Dere skriver mye om naturens egenverdi i programmet deres. Hva betyr det?

– Det betyr at naturen har ikke bare en funksjon for oss mennesker eller skal forsyne oss med mat og goder. Den har en egenverdi som vi må ta vare på. Derfor må vi også sette en pris på natur, så naturinngrep ikke er gratis for dem som skal bygge vei eller boliger. Det må ha en kostnad som gjør at vi øker terskelen for å bygge ned verdifull natur.

– Er det forenlig med den mengden fornybar energi vi trenger framover i Norge, som vi vet er mye mer ressurs- og arealkrevende enn petroleumsenergi?

– Det betyr at det må ha en pris. Det må være en del av det totale regnestykket når man skal bestemme seg for om dette er et sted vi skal bygge vindmøller eller ikke. Vi må sørge for at det har en pris, så det blir en del av den totale vurderingen.

Foto: Schibsted Partnerstudio/Arild Danielsen

/ Selma Stormyren Larsen jobber som kulturjournalist i Klassekampen og har bakgrunn fra litteraturvitenskap og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo – og har et hjerte som banker vel så hardt for klimakamp.

 

// Med støtte fra Fritt Ord vil Forfatternes klimaaksjon bringe en rekke intervjuer med ledende norske politikere før Stortingsvalget. Vi takker!

Comments are closed.

Powered by WordPress.com.

Up ↑