– Vi er ekstremt opptatte av fotosyntesen / Anne Beathe Tvinnereim (Sp)

AV SELMA STORMYREN LARSEN

– Hva var din reaksjon på IPCC-rapporten? Hva slags samtaler hadde dere i Senterpartiet?

– Det var skremmende at det gikk enda fortere, men det var ikke fryktelig overraskende. Jeg tror alle politikere og folk flest ble ganske rysta. Vi så at dette kom til å skape en tydelig dagsorden i valgkampen, og det var det flere av oss som syns var på sin plass.

– Gjorde dere noen strategiendringer?

– Nei. Vi har blitt utskjelt for å ha en dårlig miljøpolitikk, noe jeg mener er veldig urettferdig og feil. Vi har andre svar enn de mer urbane klimapartiene, om jeg kan kalle dem det. Jeg syns våre løsninger bare styrket seg. Men når du får den typen knusende rapporter på bordet, polariserer det debatten litt òg. Vi har ikke klart å diskutere klima på en veldig konstruktiv måte. Det ser jeg en tendens til i debatten nå: Enten har man løsningene til de mest ytterliggående klimapartiene, eller så er man nesten klimafornekter.

– Tidligere i sommer kom en annen forskningsrapport som viser tegn til Golfstrømmen-kollaps. Er Sp gode nok på å minne om forskningen og konsekvensene av klimaendringene?

– Veldig mange av våre velgere er bønder, og de har dette mye tettere på kroppen enn de fleste innbyggerne i Norge. For få år siden hadde vi en tørkesommer som var katastrofal for livsgrunnlaget til våre kjernevelgere – det snakket vi masse om. Det er ikke meg imot å stå enda mer på barrikadene for å presentere forskningen, men vi skal lage politikk basert på forskning. Vi skal ikke være forskningsformidlere.

– I februar ville ikke Trygve Slagsvold Vedum svare NRK på spørsmål om Sp støtter målene i Paris-avtalen. I ettertid har dere vært klare på at dere gjør det. Hvor mye utslipp vil dere kutte, og hvordan?

– Trygve Magnus gikk ut dagen etterpå og presiserte hva han mente. Noen ganger tas man litt på senga og er usikker på prosenter, men han ryddet opp i det umiddelbart. Vi skal kutte 50-55 prosent og øke Norges egne kuttambisjoner. Våre viktigste klimatiltak er naturlig fangst og lagring, i tillegg til industriell fangst og lagring. Vi snakker altfor lite om at vi trenger å øke karbonfangst i naturen. Det skjer for eksempel gjennom aktiv skogskjøtsel og ved å erstatte fossilt karbon med fornybart karbon i alt fra klær til byggematerialer. Det føler vi at vi har et konkurransefortrinn i forhold til de andre partiene: Vi er ekstremt opptatt av fotosyntesen. I tillegg ønsker vi en storsatsing på grønn industri.

Vi må fortsatt transporteres, bygge hus og ha klær og mat – alt dette må komme fra biologiske prosesser.

– Et av deres viktige klimatiltak er en aktiv skogpolitikk. Samtidig skriver dere i programmet at arealene som brukes til nyplanting av skog, ikke skal «være i konflikt med arealer som kan brukes til matproduksjon.» Vi vet at grønn energiproduksjon krever store arealer. Hvordan vil Sp balansere dette?

– Skogen står der i dag, men den binder mindre CO2 enn den gjorde i etterkrigstida, fordi den er for dårlig skjøtta. Det er ikke økonomi til å sørge for nyplanting, rydding og alt som skal til for at skogen skal være produktiv. Det vil vi endre. Så er det noen som framstiller det som om vil vi ruinere skogene, fjerne og hogge ned for fote – vi vil det stikk motsatte. Men det er ikke god klimapolitikk å verne all skog. I klimadebatten er det et veldig fokus på utslippsreduksjon, og det skulle bare mangle, men det er for lite fokus på klimatilpasning og hva vi skal erstatte det fossile karbonet med. Vi må fortsatt transporteres, bygge hus og ha klær og mat – alt dette må komme fra biologiske prosesser.

– Er klimaendringene mulige å stanse med fortsatt økonomisk vekst?

– Helt siden 70-tallet hatt vi hatt et slagord som heter: «Vekst er ikke å forbruke mer, men å forvalte bedre». Sirkulærøkonomi er jo gøy, og det gir fantastiske muligheter ikke bare for næringslivet, men for livskvaliteten. Vi må helt bort fra tenkningen om at vi tar hull på jomfruelige ressurser når vi skal produsere. Vi er nødt til å gjenbruke alt. Ja, vi skal fortsette å produsere ting, men på gjenbrukt materiale. En økonomisk vekst definert som ressurseffektivitet, tror jeg er løsningen.

– Hvordan går man fra dagens form form økonomisk vekst til det?

– Sirkulærøkonomien handler om uendelig mange koplinger som må gjøres for at ting skal inn i et kretsløp. Det tror jeg ikke vi klarer å få til uten at det offentlige tar større ansvar for at de ressursene gjenbrukes og at det koster mer å bruke jomfruelig materiale. Det må prises.

– Hva har høyest prioritet for Sp: omfordeling eller klimatiltak?

– Jeg vet at i må klare begge deler. Vi må få til økt sosial rettferdighet, også internasjonalt.Er du en fattig småbonde i Afrika med valget mellom å brenne ned den lokale skogen eller la barna dine sulte – som er et helt reelt dilemma for mange fattige mennesker i dag – vel, da brenner du skogen. Hvis ikke vi klarer å sørge for større sosial fordeling, vil vi ikke klare å redde klima. Mennesker vil alltid prioritere egen overlevelse kortsiktig.

– Dere snakker om at et grønt skifte ikke skal ramme ujevnt. Det innbefatter også mennesker internasjonalt, men omfatter det også andre former for liv, dyr og natur?

– Økosystemet er et stort system hvor menneskene inngår. Jeg mener at det blir en avsporing å diskutere juridiske rettigheter for dyr, og vi kommer for eksempel til å produsere enda mer protein i form av fisk og landdyr for å fø en økende befolkning. Vi er nødt til å sette naturen i bruk hvis vi skal redde klimakrisa. Vi skal forvalte den, ikke forringe den, slik at den er like produktiv om ti generasjoner.

– Har naturen verdi uavhengig av nytteverdien den har for mennesker?

– Ja, det har den.

– I programmet har dere setninger som: «Parisavtalens mål vil kreve en sterk utvikling av grønne næringer og en aktiv omstilling på alle samfunnsområder», og klimapolitikk «er en ramme rundt all politikk.» Det er tydelig. Er din egen partileder tydelig nok på hvor altomfattende klimaendringene vil være for norsk politikk framover?

– Jeg føler at vi alle, både i partiledelsen og partiet for øvrig, gjør så godt vi kan. Men jeg mener klimadebatten blir ført på litt skeive premisser, som gjør det vanskelig å få fram våre løsninger.

– Setter det politiske språket noen rammer eller begrensninger for hvor tydelig du kan være om klimaendringene?

– Nei, jeg har ikke opplevd at jeg må ha måttet legge bånd på meg når jeg har snakket om klimapolitikk. Men jeg er opptatt av at vi ikke skal polarisere så mye. Det handler kanskje mer om å snakke om løsninger og ikke fokusere på konfliktene.

– Ikke de konkrete truslene?

– I stedet for å diskutere en sluttdato, må vi diskutere hva som skal til for at vi så raskt som overhodet mulig kommer oss over fra en petroleumsbasert økonomi til en fornybar økonomi. Sluttdatoen kommer, og den kommer sannsynligvis enda raskere hvs vi lar markedet legge til rette for det enn hvis en politiker skal vedta det.

– Vi har visst om klimaendringene i mer enn 100 år og hatt en aktiv klimapolitikk i minst 30. Likevel har vi ikke kuttet mer enn fire prosent siden 1990. Tror du markedet vil løse krisa nå?

– Ja, fordi det siste året har finansnæringen snudd seg fullstendig om. Fornybare prosjekter får investeringer kasta etter seg. Det er en helt annen virkelighet enn for bare to år siden, så jeg tror det kommer til å gå fort.

Pressefoto: Ragne B. Lysaker

/ Selma Stormyren Larsen jobber som kulturjournalist i Klassekampen og har bakgrunn fra litteraturvitenskap og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo – og har et hjerte som banker vel så hardt for klimakamp.