En robåt glir lydløst gjennom småbåthavna ved Slagentangen og bryter roen i den blikkstille overflaten som reflekterer en klar stjernehimmel. Med kald luft fra Oslofjorden i ansiktet står frostrøyken ut av munnen min når båten legger til og jeg og tre andre lemper kjetting ombord. Stemningen er spent mens vi stille fullfører det siste av forberedelser til aksjon mot en kjempe som vi kun kan skimte ute på fjorden i nattemørket.

Morgenen etter er vi tre “Stopp oljeletinga!”-aktivister som skyver fra land i vår 18-fots robåt kalt “Terje Vigen”. Navnet kommer fra Henrik Ibsens episke dikt om sørlendingen Terje Vigen som brøt Englands handelsblokade mellom Norge og Danmark tidlig på 1800-tallet. Blokaden førte til hungersnød her i landet, og da det stod mellom liv og død for ham, hans kone og hans nyfødte datter, rodde Terje Vigen over Skagerrak for å få tak i mat. På vei tilbake fra Danmark ble han oppdaget av engelskmennene og tatt til England som krigsfange i fem år. Den stakkarslige sørlendingen i sin lille robåt hadde lite å stille opp med mot et stort engelsk krigsskip.
Denne morgenen er det vi som tar årene fatt. Vi skal ikke bryte en handelsblokade, men ro inn i sikkerhetssonen til Esso sitt anlegg på Slagentangen. Med vår lille “Terje Vigen” er det kjempen vi kunne skimte i nattemørket som er vår fiende.
Norges import av russiske varer har faktisk økt med 90% det siste året, ifølge SSB.
Kjempen er “Ust Luga”, et 750-fots (250 m) tankskip som skal levere russisk olje verdt over en milliard norske kroner til Esso Norge. Og for å gjøre ting verre eies skipet av en nær venn av Putin. På tross av norske sanksjoner mot Russland som følge av den ulovlige invasjonen av Ukraina, aksepterer regjeringen fortsatt at et norsk selskap kjøper russisk olje. Norges import av russiske varer har faktisk økt med 90% det siste året, ifølge SSB. Dermed bidrar Norge til å finansiere den ulovlige invasjonen av Ukraina.
Dessverre er det ikke bare russisk olje som er problematisk; norsk olje og gass tar også menneskeliv. Det er ikke uten grunn at FNs generalsekretær Antonio Guterres sier: «Fossilt brennstoff kveler menneskeheten.» Det burde være en tankevekker for oss nordmenn at Guterres oppsummerer de nye klimapanel-rapportene slik: “Klimaaktivister blir noen ganger framstilt som farlige radikale, men de virkelig farlig radikale er landene som øker produksjonen av fossilt brennstoff […] Å investere i fossil energi og infrastruktur er moralsk og økonomisk galskap.” Merk at han ikke skiller norsk olje og gass fra andre kilder fossil energi. Norsk olje og gass dreper også.
Derfor skal vi i dag blokkere kjempen “Ust Luga” fra å finansiere Putins krigsforbrytelser og eskalere klimakrisen. Vi anerkjenner at vi kjemper en viktig kamp, og en slags storhetsfølelse kommer sigende innover oss.
Etter at vi skyver fra land kommer Nattergal og jeg raskt inn i en god rytme med våre to sett årer. Fjelljo sitter bak i båten og dokumenterer det hele med kamera, samtidig som hun kommuniserer med aktivister på land. Vi legger kursen mot piren hvor “Ust Luga” skal legge til for å overføre sitt skitne gull til oss oljeelskende nordmenn. Der skal vi lenke oss fast for å forhindre kjempen i å gjøre akkurat det.
Men “Terje Vigen” er smidig og stille, så foreløpig går vi under radaren.
Vi ror så det fosser og nærmer oss piren sakte, men sikkert. Over telefon har vi fått beskjed om at Greenpeace sin blokade av tankskipet har blitt stoppet av politiet, så nå føler vi at blokaden står og faller på oss tre og vår “Terje Vigen”. En politibåt og en kystvakt-skøyte har begynt å patruljere fjorden, mens et politihelikopter summer over oss i fuglenes rike. Men “Terje Vigen” er smidig og stille, så foreløpig går vi under radaren.
Likevel endrer stemningen seg betydelig når vi nærmer oss målet. Både “Ust Luga” og piren blir større og større, samtidig som storhetsfølelsen gradvis forsvinner. Vi er nå langt ute på sjøen, og merker godt hvor sårbare vi er i vår lille robåt. Vi føler oss plutselig så små.
Og så skjer det vi håpet ikke skulle skje. Vi har blitt oppdaget. Kystvakt-skøyta setter kurs rett mot oss, og vi skjønner at vår skjebne følger skjebnen til vår båts navnebror. Selv om vi fortsetter å ro alt vi har mot målet er vi sjanseløse. Skøyta tar oss igjen innen et lite minutt og får stoppet vårt forsøk på blokade. Og der hvor Terje Vigen ble tatt som krigsfange til England, blir “Terje Vigen”s mannskap satt på glattcelle på Tønsberg politistasjon.

Blokaden vår ble avverget, men da politiets ressurser ble brukt på å taue oss bort og arrestere oss klarte Greenpeace å nå ut til “Ust Luga”. Der lenket fire aktivister seg fast til ankerkjettingen, og forsinket dermed kjempen i sitt oppdrag. Aktivistene ble riktignok fjernet, og den russiske oljen ble gledelig tatt imot av Esso, men blokaden skapte oppsikt. I tillegg til dekning i Norge, hvor de store mediehusene omtalte blokaden, går saken i ettertid viralt med større oppslag i The Guardian, NY Times, CNN, Washington Post, Kyiv Post, Rysk (russisk media) og i en rekke andre land. Verden retter øynene sine mot Norge og kritiserer vårt kjærlighetsforhold til olje.
Da kjennes det som en stor seier når vi fire dager senere får en gladnyhet: “Ust Luga” er observert på vei tilbake til Russland med nesten full last. I stedet for å fortsette på sin Europa-turné, vender kjempen nå hjem med halen under bena og olje i tanken.
Vi har sagt klart og tydelig fra at Norge og Europa ikke ønsker russisk olje. Nå er det norsk olje og gass som står for tur. Vi kommer ikke til å sitte å se på at “farlige og radikale” Norge fortsetter å øke produksjon av fossilt brennstoff. “Stopp oljeletinga!”-kampanjen krever derfor øyeblikkelig stans i utdeling av letetillatelser for olje og gass på norsk sokkel. Og hvis kravet ikke innfris må nok “Terje Vigen” på sjøen igjen.
Torbjørn Reitan Fyrvik, XR Ung Trondheim og Stopp-Oljeleting kampanjen.
// Extinction Rebellion Ung har sin månedlige spalte hos Forfatternes klimaaksjon. Vi takker!